alene men vil ha en til med samme far

[tezzie]

Om dette er noe dere begge ønsker, så hvorfor ikke.

[anneli84]

her gikk det unna brått gitt.. til dere som lurer. vi er HELT enige om at det ikke blir noe mer forhold mellom oss...

og dette er da ikke for å få mer os... jeg har allerede eldste i barnehage og er i jobb.. så planen er jo ikke å gå hjemme og snylte systemet.

og hun eldste bor fast hos meg, så er ingen pendling frem og tilbake her. ett hjem, og gode rammer. hun har foreldre som klarer samarbeide helt supert, og har ikke noe tru på at det blir noe verre for mine barn enn de som har foreldre i samme hus. jeg og bf er veldig gode venner, og han er sammen med snuppa nesten hver dag.

derfor syns jeg selv ikke dette er egoistisk.

men selvfølgelig, dere som mener det, får jo lov til det.

men som sagt over her, folk henter jo sperm og sitter der uten far i det hele tatt. min barn får ihvertfall helt samme familie og samme oppvekstvilkår

[Gjest]

Hva er det som får deg til å tro at foreldre som er kjærester er den eneste veien til en god oppvekst?

 

Verken god økonomi, kjæresteforeldre, bosted eller noen annen enkeltfaktor er avgjørende for en god oppvekst.

Man kan få en helt fin oppvekst selv om foreldrene har en trang økonomi, og man kan ha det helt fint selv om foreldrene ikke bor sammen. Det som er avgjørende er jo hvordan barnet blir tatt vare på. At det har trygge voksenpersoner rundt seg. At de får dekket behovene for mat, stell og kjærlighet, og at de får utvikle seg innenfor trygge rammer.

 

Et barn som blir født med foreldre som ikke bor sammen vil heller ikke føle den krisen det er å oppleve at foreldrene skiller lag (og at barnet dermed får hele sin trygge hverdag revet opp). Det er jo gjerne denne voldsomme omveltningen og utryggheten som får et barn til å reagere ved en skilsmisse. Dersom barnet har bygd sin sikkerhet og trygghet med base i at mor og far har hvert sitt hus er det langt fra sikkert at det blir det samme problemet som skilsmissebarn har med at mor og far bor sammen.

 

Ja, det er en spesiell plan. Men jeg tror ikke den er noe mer egoistisk enn et hvilket som helst annet ønske om barn. Og jeg tror ikke at det faktum at mor og far ikke er kjærester vil være avgjørende for en god oppvekst eller ei, så lenge barnet blir godt tatt vare på og i tillegg er trygg i de rammene familien har.

 

Dersom man alltid skulle gitt en garanti for perfekte oppvekstvilkår så kunne de færreste fått barn i det heletatt.

[Gjest]

Fordi jeg vet at jeg hadde vaert mye lykkeligere som barn om mine foreldre hadde kunnet samarbeide om ting og ha en ok tone med hverandre ... baade da de var gift og senere da de skilte lag

[Gjest]

Men det er da ingenting som tilsier at HI og pappaen vil slutte å samarbeide for om de får et barn til ... de har da en ok tone, så da er det jo alt i orden da. De har jo et flott samarbeid om det barnet de allerede har.

[Gjest]

Sorry ... litt rask der ja. Det var jo ikke meg du snakket til ;-)

[Tired mama]

Kjør på!!

 

For en fantastisk fin løsning!! :-) Er vel bedre at barna har samme far selv om dere ikke bor sammen, enn at barna skulle få forskjellige fedre og det kanskje blir slutt med nye faren også.

 

Dere ser ut til å ha et godt forhold selv om dere ikke kommer til å bli sammen igjen da! Siden dere begge vil ha flere barn sammen. :-)

[mamma søker barn-har fått 2]

Jeg vil vel ikke legge meg helt opp i hva andre gjør, og jeg har jo allerde lagt inn et svar.....

 

Men for egen del hadde jeg ikke klart meg i svangerskap nr. 2 uten å ha mannen min der til å ta vare på 1. mann:-/

Var rett og slett for dårlig til å bidra stort.

Ikke hadde jeg klart å lage barn med noen jeg faktisk ikke elsket av hele mitt hjerte.

Men det er meg da.....

Hvis dette er det rette for dere, så er det jo bare å sette i gang. Håper det klaffer fort da, så du slipper å ha sex så mange ganger med en du ikke har følelser for:-)

[Lita tulle & stor gutt <3]

Hvis du virkelig ønsker deg flere barn nå, så synes jeg det er en god løsning. Er ingen tilhenger av "mine, dine, våre, alles og ingens barn", så at begge barna har samme far har veldig mye å si i mine øyne. Og om du treffer MANNEN om noen år, så er det jo ingenting i veien for å få flere barn om du er klar for det. Men om du ikke ønsker flere enn 2, og den evt nye mannen ønsker seg egne barn, må jo han ta et valg- ikke du: enten akseptere at du allerede har 2 barn, eller innse at det ikke var meningen at det skulle bli dere.

 

Men; husk at du ennå er ung da. Og det er visstnok mer jobb med 2 enn med 1. Veldig fint at du og bf samarbeider og at han i dag har god kontakt med jentungen deres. Regner med at dette vil fortsette, og ikke er en del av en plan for å vise "hvor fantastisk han er, sånn at du faller hodestups igjen". Det virker som dere er enige om at forholdet er over for godt, så da er det jo kanskje greitt. Men vær helt og holdent ærlig med hverandre i dette, for det er mange følelser rundt dette med barn.

 

Når det er sagt: jeg tror det aldri kunne falt meg inn å ligge med eksen min igjen kun i den hensikt å bli gravid- for det er jo ikke sikkert du blir gravid på flekken lissom.. så kanskje 6-8 mnd med "ekspuling" synes jeg blir litt merkelig.. Men det er nå meg da

[Gjest]

Før du går videre med denne tilsynelatende fantastiske ideen din:

 

Hva har du tenkt å fortelle barna dine når barna blir litt eldre?

 

Hvilket bilde ønsker du at barna dine vil ha av et kjærlighetsforhold?

 

Jeg stiller bare disse spørsmålene fordi jeg faktisk kjenner noen som gjorde det dere planlegger: og resultatet var ikke så "rosenrødt" som dere ser for dere nå..

 

For det første så ble ikke samarbeidet som forventet, det kom noe i veien etter noen år: noe som heter kjærester (fra begges side)..

 

Men det yngste barnet, som etterhvert ble nysgjerrig på dette med mammaer og pappaer, følelser og kjærester etc fikk et veldig rart bilde av hvordan et barn blir til.. Mange rykter og snakkis i nabolaget kan ingen mor og far skåne barna for - selv ikke i storbyen..

 

Han er i dag 16, og sitter med en følelse av at han er til av praktiske årsaker - ikke et kjærlighetsbarn - et produkt av at 2 mennesker elsket hverandre så masse at de ville lage et barn..

[anneli84]

til mamma søker barn- ja håper det klaffer fort, for sexen er jeg jo ikke veldig keen på. hoho.. og vi er ærlige med hverandre i denne saken.

 

 

ti seier & glede: kjærester vil i såfall komme i veien uansett hvor mange barn man har. men da har jeg da ihvertfall bare en barnefar å forholde meg til.. i stedet for to pappaer og en kjæreste

 

men men. mulig det ikke blir så rosenrødt som vi tror, men det er jo mulig også.. alle takler jo ting forskjellig, og alle samarbeider forskjellig.

[solstråle69]

Jo mer jeg tenker på det, jo verre synes jeg det er - sorry! ;-)

 

Seier & Glede sier det bra.

 

Og som det blir sagt lenger opp her, fremtiden vet vi ikke noe om - ting kan endre seg veldig raskt. Du sier selv at alle takler ting forskjellig, du vet jo ikke hvordan dine barn vil takle dette? Er du villig til å utsette barna dine for dette, ut ifra hva DU/DERE ønsker?

 

For meg er tanken rett og slett litt "ekkel", og rimelig "dårlig gjort" mot et uskyldig barn.

 

 

[Gjest ->>-]

Gode foreldre og en dose flaks gir lykkelige barn.

 

Godt samarbeid og god økonomi er bare kjekke forutsetninger. Mener du det ville være en fornuftig ide å planlegge barn mens man gikk på sosialen og kranglet konstant med den man skulle lage barn med?

[solstråle69]

Ikke enig med deg. Rammene er selvfølgelig på plass, men tror det har lite å si med hvor lykkelig du blir.

 

Forøvrig er erfaringen at de som går på sosialen og krangler konstant ikke planlegger å få barn, barna kommer uplanlagt.

[anneli84]

så poenget for dere som er imot er jo egentlig bare at det er planlagt...

for om jeg hadde skrevet at jeg uheldigvis hadde blitt gravid og spurt om jeg skulle beholde eller ikke, så trur jeg dere hadde svart annerledes.. men men..

jeg ba om deres mening og jeg er glad for både negative og positive svar..

for en gang skyld bare saklige svar

[lillespirenmin]

Det høres ut som en god ide i teorien,men i praksis er jeg mer skeptisk..

Du HAR jo ikke blitt gravid ved et uhell, du har jo faktisk et valg her,det er forskjellen...

Jeg har et barn på 2 år og et på 5 mnd. Jeg hadde blitt skrullete og gal om jeg hadde vært alene med dem. Når babyen er nyfødt og du ikke får sove mer enn noen stakkars timer, og så må du opp og være med det andre barnet? Jeg har hatt masse dårlig samvittighet for mitt eldste barn,siden jeg ikke har kunnet gi han 100%. Tør ikke tenke på hvordan det hadde vært om ikke mannen min hadde vært her...

 

Jeg har også to stebarn. Det er til tider svært utfordrende å få ting til å gå rundt. Jeg er glad i dem begge to,men det har har hendt flere enn en gang at jeg har ønsket det bare var ett barn som kom til oss annenhver helg..

 

Det er viktig å tenke på fremtiden. Hva skjer nå dere finner nye kjærester, og pappaen ikke lengre kan løpe ned dørene hos dere? For det VIL skje den dagen han får ny samboer. Og det kan fort skje før barnet er født....Er du innstillt på å dra største lasset alene? Har du økonomi til å forsørge to barn alene, og leve godt?

 

Jeg skjønner godt ønsket om flere barn,men vær så snill å tenk deg ordentlig godt om først,så ikke du lager store problemer for deg selv og dine barn...

Lykke til!

[solstråle69]

Svaret MITT hadde ikke blitt anderledes om du hadde blitt uplanlagt gravid.

[Seven]

Jeg synes heller ikke dette er noen god idè. Å planlegge å bli alenemor for et barn til høres rart ut. To barn er mye mer krevende enn ett barn.

 

Selv om barnefaren er mye tilstede, vil han ikke være der for å avlaste deg hvis barnet har kolikk i tre mnd.

 

Hva hvis du blir gravid med tvillinger? Plutselig er du alene med tre barn!

 

Eller barnet fødes med en funksjonshemming? Klart man takler sånt- det er jo ens eget barn. Men ting blir litt lettere når man er to om det- på heltid.

 

Skal barnefar betale bidrag? Og hjelpe til økonomisk på andre måter?

 

Vil du klare å takle hvis han finner kjærligheten i sitt liv og at du da kommer i annen rekke?

 

Og sex med en du ikke har følelser for høres bare trist ut.

 

Du er jo også så ung! Hvorfor ikke vente til du møter en mann du stupforelsker deg i og som ønsker barn sammen med deg? Det er vel ikke noe galt i å ha barn med to ulike menn. Mange som har det i dag.

[Rampongi]

Her får du svar fra begge leire ser jeg og det er fint. Virker til å med som om alle tar saken og ikke personen som legger det frem. Kjempeflott.

 

Det jeg tenker er at du skriver at du: "syns jo da det er bedre å ha to barn med samme far enn å kanskje brått sitte der med to barn med forskjellig far." Enig i det i dette, men jeg er såpass gammeldags at jeg tenker som så; Har jeg ikke noe forhold, skal jeg heller ikke lage barn.

Er det sånn at du vil ha et barn uansett, eller kunne du tenke deg å vente litt til, til kanskje drømmemannen dukker opp?

Om du skal ha et barn nå med samme far er jo det fint det, men enn om Mannen med stor M også vil ha barn med deg og du også vil det, da får jo ungene dine to fedre uansett..

 

og jeg vil jo tro at som flere her skriver, at det er ganske slitsomt å bo alene med to barn..

Uansett, du har helt sikkert hodet på rett plass og man får til det man vil.

 

Lykke til!