alene men vil ha en til med samme far

[....mammatilto... :)))]

Helt enig med Purka i Parken. Synes det er toppen av egoisme.

[Aliena]

Enig med solstråle69.

[ApriIbaby]

Dette hadde ikke jeg satset på heller.

[ApriIbaby]

Er du HELT sikker på at faren ikke gjerne vil ha deg tilbake?? Det tror jeg. Ingen menn jeg kjenner at syntes dette var en god ide uten å være hodestups kjær i den som foreslo det....

[ApriIbaby]

...ville synes at dette....skulle det stå

[auro]

Du klarer deg fint alene nå, men det er faktisk mer slitsomt å være alene med to. Tror jeg ville ha ventet for å se om det dukker opp en ny mann om jeg var deg, men du må jo gjøre som du føler for. Lykke til.

[Spanskeflua]

Jeg har ingen problem jeg!

Kan ikke se at det ideelle for barn er at mor og far ikke bor sammen...selvfølgelig vil alle være glad i barnet - det er ikke det jeg sier, men det vil ha 2 hjem å forholde seg til, med den pendlingen det innebærer. Hva når mor og far finner seg nye kjærester - vil da mor og far være så ivrig etter å pleie forholdet med sin x enn sin nye kjærest?

[winneboo]

Selv om du ikke har planer om ny mann på lenge så kan det hende at dette snur seg. Du er jo ganske ung ennå.

 

Jeg skjønner ikke helt helt tankegangen. Kunne aldri falt meg inn å frivillig og planlagt blitt gravid med en mann jeg visste jeg aldri kom til å bli glad i igjen.

 

Du sier du klarer deg fint alene og det er bra det men husk at ungen er bare 2 år. Det er såvidt begynt for å si det sånn. Det er vel ikke akkurat den mest krevende tiden. Plutselig har to og ikke ett barn som skal på forskjellige treninger og arrangementer. Og husk at det er ikke akkurat billig med unger. En 2 åring er rimlig billig i drift. Plutselig må du ut med mye mer penger for unger blir dyrere og dyrere for hvert år som går.

 

Og selv om faren er mye på besøk så kan dette fort snu. Han finner kanskje kjærligheten og da er det ikke sikkert at disse besøkene vil bestå.

 

Jeg høres kanskje negativ ut, men tenk deg godt om. Greit nok at man aldri angrer på et barn men ting blir ikke alltid så lett som det kan se ut som om.

[Gjest]

Men om man tenker hva om, enn hvis osv så burde jo ingen få barn.

 

Jeg og min mann har jo tenkt å tilbringe livet sammen, men man har jo aldri noen garantier. Vi kan jo også ende i en situasjon der barna våre har to hjem med dine mine våre osv.

 

Sånn går det jo egentlig ikke an å tenke. Eller er det bare i unnfangelsesøyeblikket det er viktig at mor og far er kjærester?

 

(Og ps. du har jo et problem med HIs planer, ellers hadde du jo ikke hatt noe imot dem).

[solstråle69]

Hva er det egentlig som får dere til å tro at god økonomi og godt samarbeid gir lykkelige barn?

 

 

[Spanskeflua]

Jeg har ingen problemer med HI`s planer, men hun bad om meninger om et tema, og hun fikk min. Selv om den ikke sammenfaller med din, betyr det vel nødvendigvis ikke at jeg har noen form for problemer?

 

Jeg tenker at dette er meningsløst å diskutere, du får bare godta at andre mener noe annet enn deg uten at de skal være nødt til å forsvare det i det vide og det brede.

[Lille tripsi]

Synes dette er litt rart jeg da, tenk viss du blir forelska i ny mann i løpet av svangerskapet, ingen som vet når du treffer den rette..hva da?

Hvem "fungerer" som far til barnet da?

[Tøysetipp]

Dersom alt ligger tilrette for det så synes jeg dette hørtes ut som en god idè. De vil bli oppfostret under de samme vilkårene. Du vil aldri ha noe garanti for at ditt barn ikke ender opp som skilsmissebarn selv om du får barn med en av kjærlighet.

 

Jeg ønsker det samme, men min eksmann ønsker ikke flere barn:-/ Hverken med meg eller en annen. Det er jo en ærlig sak det. Han ønsker at min samboer og jeg skal gi henne søsken. Han har sagt at han ønsker å ta del i det nye barnets liv og være en farsfigur, men ikke ha noen rettigheter. Som du skjønner så vil jeg ønske deg lykke til:-)

[Gjest]

Jeg har ingen problemer med å godta at vi har ulike meninger, var egentlig bare ute etter å forstå hvorfor noen mener dette var en dårlig ide, for det var så mange som skrev noe i retning "dette synes jeg var en dårlig ide". Jeg vet jo hvorfor jeg synes det hørtes ut som en god ide, så jeg var nysgjerrig på hvorfor noen syntes den var dårlig.

At noen er ute etter dine argumenter trenger ikke bety at de er ute etter deg, det kan hende de rett og slett er ute etter å forstå deg...

 

Men, ser det er noen som har forklart hvorfor de er negative mer inngående lenger ned i tråden. Så jeg har vel egentlig sett gode argumenter både for og imot og kan da si meg godt fornøyd og forstår begge sider i saken.

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Høres ut som en fin ide om det er det dere vil!

Herlighet, ungene får jo samme familie også! Samme farmor og farfar osv. Er ikke det bare bra? (tenker på hun som ikke synes det hørtes lurt ut...)

Men dere går jo tydeligvis godt overens, om dere vil ha et til barn!

Man kan være gode venner selv om man kanskje ikke passer sammen som kjærester=)

Jeg vil også ha et sånt forhold til samboeren min ved et eventuelt brudd!!

Mamma og pappa hadde IKKE et fint forhold, og det var vanskelig for meg og søsteren min. Så lenge dere er gode venner og tar godt vare på hverandre så hvorfor ikke?=)

God jul hihi

[FanteGuri]

Hm, skeptisk jeg. Tror ikke du skal være helt sikker på at eksen din innerst inne ikke ønsker deg tilbake.

For det andre så synes jeg i prinsippet at barn fortjener å bli laget under omstendigheter der de to foreldrene har til hensikt å bo under samme tak, og i utgangspkt er glade i hverandre.

 

Men, for all del, det finnes untak, så kjør på hvis du er overbevist om at dette er det riktige for dere. Det er jo forsåvidt en fin tanke at barnet ditt får et ekte søsken som er noenlunde jevngammel.

[vuosttas]

Dette høres ut som en god ide, så fremt du har tenkt på alle ulempene med å være alenemor med to barn.

 

Dette er ikke egoistisk i mine ører. Ungene får samme foreldre og familie gjennom hele livet. De kan dele gledene, sorgene og kranglene både hos mor og far. De reiser sammen på besøk til far, de er sammen når de er hos mor.

Og selv om mor og far finner kjærligheten med noen andre, har søskene hverandre. Forhold mellom voksne kan man ALDRI garantere, men de forblir søsken uansett.

 

 

 

 

[Hellobaby]

God idè forsåvidt, men hvordan gjør dere det økonomisk? Skal han betale mye barnebidrag da slik at du har råd til dette da? Du får vel ikke akkurat os når du velger å bli gravid med samme mann igjen?

[:-))***~~´´^``~~***((-:]

Jeg er skeptisk og liker ikke tanken egentlig.

For det første føder man et barn rett inn i to hjem - planlagt. Og allerede der steiler jeg merker jeg.

Og du kan ikke ha kontroll med andres (fars) følelser. Hva han ønsker, bevisst eller ubevisst, det kan du jo egentlig ikke vite.

Men jeg håper du og far tenker dere godt om før dere evt bestemmer dere:)

[Ugl@]

Så lenge at dere er enige på alle punkter og har tenkt godt igjennom, klarer å gjennomføre et godt samarbeide om barna så ser ikke jeg noen grunner til at dette ikke skal la seg gjennomføre.

Og til de som mener dette er egoisme, jo på en måte er det stort sett ren egoisme å få det første barnet, men senere får man jo barn ikke bare for egen "vinning", men for at det barnet de allerede har skal få søsken og oppleve dette felleskapet. Og ja, jeg vet at ikke alle søskenforhold er rosenrøde, men de fleste jeg kjenner har et godt og fint forhold til sine søsken. Har selv 3 søsken som jeg har et godt og nært forhold til, selv om det også har vært søskenkrangler oppigjennom tia, men som ungdommer og voksne er vi alle svært gode venner som har det mye kjekt i lag.

 

Lykke til med babyplanlegginga :-)

[Den heldige eier av ett barn]

Regner med de som sier det er egoistisk er fordi de planlegger et barn som de vet ikke får ett hjem, men to. At de planlegger noe for et lite barn, som de fleste frykter?

 

Samtidig er det vanskelig om hi velger å reise til danmark, fordi da har den eldste barnet en far, og den yngste ikke:)

 

Jeg og bf er bestevenner og går inn og ut i hverandres hjem og er naboer, men jeg kunne aldri funnet på å bli gravid med han igjen.

 

[Joikaboll@]

Syntes dette var en smart ide om begge parter er enige. Her vil barnet faktisk få en pappa som også ønsker seg barn, som vil være pappa og stille opp. Hva med alle som reiser til ex. Danmark, hvor pappan er på rør?

Er dette noe bedre alternativ altså?

Nei, HI, skaff deg en julebaby. Lykke til!

[prekæs]

Samme for meg hva folk velger, og tar det for gitt at man blir gravid på nytt av ønske om ett nytt barn og ikke av ønske om en ny runde med os.

[NokErNok]

jeg tenker egentlig at dette er positivt for barnet dere allerede har...

 

 

men det jeg sitter å tenker mest på er: hva vil NAV si??

 

du mottar vel litt penger som alenemor, og hvordan kan dere ha sex uten å være sammen?? ja jeg vet hvordan, men systemet er jo litt firkanta...eller??

 

har dere tenkt på det??

[:::) Frøken Velferdsrett]

det er ingen ting i systemet som ikke takler at to som ikke er sammen får et barn til sammen. det har skjedd mange ganger før

 

selv om jeg håper at hi har egen jobb og på den måten ikke får noe mer en noen andre ved å få et barn til (bortsett fra 2 år lenger med skatteklasse 2 og en ekstra barnetrygd)