Dere som deler 50/50 med barnefar

[Fuck google, ask me]

Synes dere det er greit å levere barnet i fra dere?

 

Jeg har delt med barnefar i 4 år nå og det blir bare verre og verre å gi han i fra meg.

Jeg gråter etter at barnet har dratt og er trist og lei meg til jeg endelig får ham igjen.

 

Skal det virkelig være slik resten av livet?

 

Kan legge til at jeg har ny familie, mann og to barn, så det har ikke med ensomhet gjøre.

 

Jeg angrer så veldig på at jeg gikk med på en slik deling den gang,

men jeg gjorde det jo barnet sin skyld, ikke min egen.

 

Noen med innspill som kan hjelpe meg med å takle dette?

Er det rett å dele barnet slik egentlig?

 

 

 

[ConsuelaBananaHammock]

Vi hadde 50/50 i ca 3 år før vi gikk tilbake til "normalen".

Jeg husker jeg syns det var kjempe tungt i begynnelsen, da var jeg ofte veldig lei meg når han reiste.

Men så ble jeg skikkelig kjent med stemoren til sønnen min, og jeg begynte å være ganske mye med de i hverdagen også så da gikk det greit. Bodde forøvrig bare 200m fra hverandre da, hehe...

Så de 3 årene hvor vi hadde det slik syns jeg det fungerte veldig fint, det var nok mest fordi vi var ganske mye med hverandre uansett så det ble aldri en hel uke fra han.

 

Så lenge barnet har det fint med denne løsningen så ser jeg ingen problemer med det.

Men skjønner godt at du savner han

Bor dere langt fra hverandre?

[Fuck google, ask me]

Vi bor i hver vår kommune og treffer hverandre ikke annet enn ved levering/henting av barnet.

 

Ble dere enige om å gå tilbake til "normalen" eller var det andre ting som gjorde at dere endret på 50/50?

 

Jeg ser tegn på at han sliter litt med 50/50. Han er veldig på å telle, eller prøver rett og slett å forstå, tid.

Jeg må telle dager og timer til han skal til meg igjen, til pappa skal hente han, til når barne tv begynner eller hva som helst.

 

Kanskje det bare er vanlig i hans alder.

 

[ConsuelaBananaHammock]

Barnefar og "stemor" gikk fra hverandre.

Hadde 50/50 en periode etter det, men merket at de gikk utover barnet. Det var stemor som hadde hatt rutiner og orden, så alt skle ut.

Så flyttet vi, så vi ble enige om at det beste for sønnen vår var at han fikk være hos oss hvor vi har gode rutiner, og vi bor bare 250m fra skolen hans nå.

Faren bor ikke langt unna nå heller, da han har flyttet nærmere oss. Men med ny dame og mangler på rutiner generellt så har gutten det best hos oss.

 

Hvor gammelt er barnet ditt? Har han begynt på skole?

For om dere bor i hver deres kommune så blir det kanskje ikke så lett ang skolegangen, klassevenner osv?

[ConsuelaBananaHammock]

Sønnen vår er forresten også veldig å dager, tider osv.

Kan godt hende det har noe med 50/50 delingen å gjøre, men kan også hende at det bare har med når og hvor han skal være.

Nå har faren han fra Fredag til Tirsdag morgen annenhver uke.

Sønnen vår har full kontroll på når han skal til sin far og ikke.

Men nå er han jo blitt eldre også, så det er vel naturlig (7,5 år)