Dere som har hatt keisersnitt? Og var våkne...

[Anonym bruker]

Ble dere helt lammet i bena da dere hadde ks? Hvor lang tid lå dere på overvåkning for å få følelsen i gjen i beina??

 

Fikk dere barnet opp til dere med en gang? Lå barnet med dere på overvåkningen? Prøvde dere å amme med en gang??

 

Gikk alt dette greit?

 

Jeg skal ha ks igjen, men forrige gang var barnet prematurt og da stakk de av gårde med det med en gang og så det ikke før etter mange timer...

 

[Anonym bruker]

Helt lam fra magen og ned. Kunne kjenne at de tok på meg, men ingen smerter.

 

Jeg lå på overvåkningen i ca 4 timer før jeg ble sendt opp på avdelingen, følelsen i beina kom igjen litt før dette.

 

Jeg fikk barnet opp til meg med en gang, og hun ble lagt til bryst.

Jenta mi var sammen med pappaen sin for jeg sov på overvåkningen, men da jeg våknet kom de ned til meg.

 

Alt dette gikk kjempe greit:)

[Raych]

Helt følelseløs fra brystkassen og ned til anklene, kunne bevege tærne:)

 

Etter 2-3 timer hadde jeg full følelse igjen, men det gikk jo gradvis ut. Fikk følelsen tilbake nederst først, og så videre oppover etterhvert.

 

Fikk barnet opp på brystet/helt under haka mi med en gang hun var født (dette skjedde både ved vårt planlagte ks og hastesnittet). Fikk ligge og snakke og stryke litt på henne i en 5 minutters tid før hun og pappa'n ble med barnepleier for veiing og vasking.

 

Både barn og far var sammen med meg på overvåkningen, lå på enerom. Fikk prøve å amme så snart jeg ville. Jentene våre har vært ganske våkne i noen timer rett etter fødselen før de har sovet i motrent 1 døgn etter det. Ammet begge rett etter ks, det gikk kanskje en times tid fra de ble født til de fikk amme.

 

Alt gikk veldig greit. Var oppe fra senga og gikk på do etc samme ettermiddag/kveld med begge to.

 

Minstejenta vår kom til verden da jeg var 35+5 dager, og ble da klassifisert som prematur. Fikk ha henne hos oss hele tiden likevel. Hun hadde ingen problemer, scoret topp på Apgar med en gang.

 

 

[Anonym bruker]

Ble helt lammet fra livet og ned.

Lå på overvåkningen i 4 timer, tok vel nesten 4 timer før følelsen var helt tilbake i beina.

 

Fikk gitt lillegutt en kos og nuss før han ble tatt med inn for veiing og måling. Han hadde da lav blodprosent og måtte opp på barne intensiven.

 

Fikk såvidt sagt hade til mann og lillegutt.

 

De kom ned til meg en liten tur på noen min mens jeg lå på overvåkningen, men han måtte opp igjen på barneintensiven.

 

så fikk ikke kost eller sett han noe særlig før ca 5 timer etter han kom ut. Og da var kl ett på natten.

 

Han fikk først sonde ,men etterhvert spurte de meg om det var geit han fikk morsmelk fra andre som de helte i han, kunne jo ikke si nei til det.

 

Men han ville jo ikke suge noe fra meg da, siden det gikk for seint. så det var litt slitsomt og trist synes jeg.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

.Jeg ble IKKE helt lammet i overkropp/bein. Legene testet følsomheten i beina mine før de satte skalpellen, og alt virket greit...Men da de begynte å skjære kjente jeg det godt. De truet med narkose, og jeg nektet! Det endet med massa masse lokalbedøvelse og et smertehelvete. Men SÅ verdt det! Og det skjer sikkert ikke med deg, det er svært få bedøvelsesmidler som fungerer som de skal på meg:p

 

 

Etter snittet fikk jeg barnet til meg med engang...dvs bf holdt ham tett intill meg. (Det var fantastisk å høre skriket, kjenne ham og lukte ham. Jeg hadde hastesnitt første gang,i narkose, og så heller ikke barnet mitt før maaange timer etter fødsel.)

Jeg lå 3-4 timer på oppvåkningen. Fikk barnet hos meg etter en liten stund. Han var prematur han også, og måtte gjennom endel prøver og tester før han kom til meg. Jeg la ham til brystet så fort jeg fikk ham i armene.

Alt gikk greit, og det var en fantastisk opplevelse. Med en traumatisk fødsel bak meg, hvor både mitt og barnets liv hang i en tynn tråd var fødsel nr to den desidert beste opplevelsen i mitt liv.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ble lammet fra magen og helt ut til tåspissene:) Utrolig merkelig følelse det der. Føles som om beina sover, og man blir kald og varm om hverandre:)

Man kjenner at de driver på der nede, river og sliter i deg liksom, men smerten er ikke der i det hele tatt. Kjempedeilig følelse!

 

Hver gang jeg tenker på keisersnitt blir jeg kjempeglad, det var en sånn flott opplevelse!

 

Etter at hun kom ut, fikk jeg henne på brystet med engang, hadde henne vel der i 5-10 min før pappaen og jordmor gikk inn for å veie og måle henne, så kom de inn igjen mens jeg ble sydd ferdig:) Pappaen og lillemor forsvant deretter igjen etter 5 min (etter masing fra den fæle jordmora jeg fikk utdelt, får jeg henne neste gang, kaster jeg henne ut av rommet med engang). Så ble jeg kjørt på oppvåkningen. Det er bare et stort rom, så pappaen og lillemor fikk ikke lov å være der hele tiden De kom vel opp til meg etter to timer tenker jeg, da var det meste av bedøvelsen borte, men ikke alt La henne til brystet og hun lå og spiste kjempelenge. Så utrolig koselig! Eneste som var negativt, var den idiotiske jordmora som ikke kunne se meg inn i øynene når hun pratet til meg, og det at jeg ikke fikk ha mine to kjære sammen med meg på oppvåkninga. Sove? Hva er det? Går ikke an å sove når man tenker på at man har fått verdens nydeligste baby ut av magen sin, og vet at hun ligger og venter på å komme til mammaen sin:)

 

Ønsker deg bare lykke til, og håper du får en like fin opplevelse som meg!