Må avlive hunden vår.

[JPG2011]

Vi har en gammel hund som ikke er frisk lenger og ikke har det bra. Var hos veterinæren med den i går, og vi ble enige om at det er på tide å la den få slippe.

Dette er pyton.

Vi har en datter på 6 år som er helt knust.

Dyrlegen kommer hjem til oss for å avlive da hunden er livredd for dyrlegekontor.

Skal vi la datteren våres få være med å se hvordan dette blir gjort, eller er det dumt?

Min mor mente det ville være lurt at datteren vår er med på dette for å ufarliggjøre døden litt.

Men jeg vet ikke. Hva synes dere?

[ApriIbaby]

Synes du skal spørre veterinæren. Tanken til mammaen din er god. men er det med dyr som med mennesker så kan dødsøyeblikket være litt traumatisk. Selv ved en rolig innsovning heder det ganske ofte at de siste ådedrettene er ganske voldsomme. Det kan virke skremmende på et lite barn (og andre) Av og til kan det være greit for pårørende å ikke være der akurat det siste halve minuttet. har ikke noe greie på om det samme gjelder for dyr da....

[mamma søker barn-har fått 2]

Jeg var 16år da jeg var med inn da vi måtte avlive hunden vår.

Det var en "flott" opplevelse sånn sett. Alt gikk rolig og fint for seg.

Men sett i ettertid, er jeg ikke sikkert på om jeg ville gjort det samme en gang til. For hundes del var jeg med, for egen del tror jeg ikke det har vært med å ufarliggjort døden på noe vis.

Jeg tror kanskje ikke at jeg ville hatt med en 6 åring.

En av grunnene er jo at dyret sovner først, før det får dødlig injeksjon. Mulig at kombinasjon søvn og aldri våkne mer, kan bli vanskelig for henne.

Vil tro at selve opplevelsen kan være en tanke skremmende.

Jeg vil ikke hatt noe i mot å la henne se dyret etter at det er dødt. Men å være med på selve avlivningen tror jeg faktisk jeg hadde droppet.

Ønsker dere all mulig lykke til, det er helt forferdelig, men fint for hunden og kunne dø i kjente omgivelser.

Siste blikket vi fikk av vår hund sa oss tydelig "takk"....

[Surrehaude med to tette]

Fikk være med da hunden vår ble avlivet. Jeg var vel 12 år gammel. Det var det værste jeg har vært med på. Bilturen hjem med halsbandet hans i hendene. Uff. Det er du som kjenner jenta og det er du som vet best om dette er noe hun takler. Det var på en måte godt å få være med han men samtidig helt uvirkelig. Siste årene har jeg måtte avlive noen av våre hunder grunnet sykdom desverre og klarer den dag i dag ikke å være med til vet for å gjøre dette. Alltid må mannen min være med. Får fullstendig sammenbrudd. Er jeg igjen hjemme klarer jeg bedre å takle det. Vet ikke om dette hadde med opplevelsen for mange år siden å gjøre men sånn er det nå bare.

 

Jeg hadde ikke latt mine barn være med på noe slikt før de er gamle nok til å skjønne hva som skjer. Vet ikke om en 6 åring klarer å takle det når øyblikket kommer. Hunden vår fikk i tilegg litt kramper og kjempet imot.. en vet heller ikke hvordan dyret reagerer.. dette var en schæfer på 15 år . Så gammal og skrall men klarte å gi dyrelegen en kamp fordi.

 

[RompeRock]

Skjønner tanken jeg også, men tror ikke jeg ville hatt med 6-åringen på selve avlivingen. Men jeg ville absolutt ha latt henne se hunden etterpå, og slik latt henne være en del av hundens siste dag.

 

 

[prinsesse vilikke]

Da jeg måtte avlive den første hunden min sovnet han bare inn - ikke noe kramper el. de får jo sovemedisin først.

Men jeg tror ikke jeg ville latt barna være med på det. Da var datteren min liten så det var ikke aktuelt - men jeg hadde ikke gjort det nå heller hvis det skulle skje noe med den nye hunden vår.......nå er de skolealder begge to. For det ER jo fryktelig å se hunden sin dø. Og kan være vanskelig i ettertid for en så liten jente......Dessuten så må de jo bære hunden med seg etterpå - og DET blir kanskje det tøffeste......

Og dessuten - kanskje du har nok med deg selv akkurat da? Så kan du heller forberede henne godt - og hente henne tidlig hjem den dagen så dere kan snakke om det som har skjed når du har "summet" deg litt....?

 

Varne tanker til deg - det er så frykelig trist å miste hunden sin......

[endaengang]

Vi måtte avlive katten vår i fjor. Alle ungene (3,5,8) var med inne hos dyrlegen når det skjedde. Han forklarte hva som skjedde og de kunne være hos pus helt til han sovnet.

Etterpå tok vi med han hjem og hadde begravelse for han.

Mange tårer men ikke av hysteri, kun av sorg, liksom.

Og vi har prata mye om dette i ettertid også.

Har ikke hatt noen negative effekter her, hvertfall.

[LillaGorilla♥♥]

Det kommerjo an på barnet det, og det er du som kjenner datteren din best, så du må avgjøre det.

Uansett- og spesielt om hun skal få være med på avlivningen- ville jeg grundig forklart hva som gjøres og hvordan det foregår, trinn for trinn. Legg spesielt vekt på at hunden ikke kjenner noen smerter og at det ikke er farlig, og at den får det bedre etterpå og slipper å ha vondt. La datteren din få klappe hunden, snakke og kose med den mens dette skjer, og fortell hvor godt det er for hunden å ha henne der.

Få henne til å føle seg viktig, og at hun utgjør en forskjell, at hunden setter pris på hennes støtte.

 

Hvis hun ikke er med, kan du forklare at mamma skal passepå hunden, kose med den og se til at den ikke har vondt eller bli redd. Det er jo ofte det barn tenker på. Hvis dere er religiøse, kan du jo forsåvidt forklare at du tror at hunden kommer til hundehimmelen eller noe sånt.

 

Så må du jo tenke på deg selv og hvordan du oppfører deg- kommer du til å bryte sammen? Altså, hun har ikke vondt av å se at du er lei deg og gråter, det er bare sunt- men om du vet at du lett kan bikke over i 'hysteri', så vær klar over at det kan være skremmende for et barn å se mor slik. Da bør du kanskje holde henne borte.

 

La henne uansett få ta ordentlig farvel, både før og etter døden inntreffer- og gjør gjerne begravelsen veldig 'seremoniell' slik at hun ser at hunden, og hennes sorg, blir tatt på alvor.

 

Lykke til- føler virkelig med dere...

[ConsuelaBananaHammock]

Jeg var alltid dyrevenn nr 1 når jeg var liten.

Vi hadde noen puser som måtte avlives pga noen hadde lagt ut rottegift!

Jeg skulle absolutt være med, fordi jeg ville si "hadet" i det de gikk vekk.

Det var utrolig trist, men jeg husker jeg syntes det var fint at jeg var der for de når de gikk vekk.

Så om det har vært dyr som måtte avlives i årene etter, har jeg vært med.

Jeg tok tilogmed ene pusen i ett kattebur og suste ut på sparken for å komme meg til dyrlege med han når jeg var 12 år eller noe.

Mamma var syk, usedvanlig dårlig vær med MYE snø ute osv.

Kom frem til dyrlegen, og han måtte desverre avlives.

Selvom jeg var knust når jeg gikk hjem igjen med ett tomt kattebur, så visste jeg at jeg var det siste han så.

 

Så for min del så har det blitt en fin ting at jeg fikk være med når jeg var så liten, for jeg ser mer på det som om jeg var der til det siste for dyrene. Selvom det er trist