Ved misstanke om seksuelle overgrep mot barn..

[Anonym bruker]

Jeg og bf snakker greit sammen. Men ikke når det gjelder vårt barn. En del uenigheter på visse punkter der..

Barnet har ikke sett oss voksne krangle, siden vi flyttet fra hverandre for 1 år siden.

 

Limer inn de "symptomene" som min jente har hatt i de siste måneder. Fant faktisk den siden på nettet selv, da jeg ble bekymret for at hun kanskje ble seksuelt missbrukt.

 

 

Generelt engstelige, klamrende, sutrete og sinte

Skriketokter og/eller panikkanfall

Forstyrret søvnmønster

Generelle tegn på mistrivsel

smerter i magen og/eller hodet

smerter/sårhet i underlivet

problemer med vannlating/avføring etter at de har blitt renslige

hyppige mareritt hvor barna kan bli paniske og utilgjengelige for trøst

 

 

Ser det er noen som mener at jeg misstenker på for tynt grunnlag. Men jeg er bekymmret for mitt barn, og ønsker å være på den sikkre side. Håper selvfølgelig mine misstanker er feil. At det kun er hygiene, dårlig såpe osv.

 

Vet det er en alvorlig annklagelse, så derfor har jeg heller ikke sakt det til folk vi kjenner. For han skal ikke få det på seg,om han er uskyldig. Han får heller ikke vite noe om dette, før det evt blir bekreftet at barnet blir missbrukt.

Da får han gå gjennom seg selv, om det er han som missbruker el noen i hans omgangskrets.

 

 

HI

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Kjære HI!

Jeg syns det er flott at du prøver å utrede dine misstanker for å se om noe virkelig ligger bak.

Desverre finnes det de mødre som ikke vil se slikt i øyne, og velger å fornekte sine egene misstaker fordi de ikke klarer å tenke at noe så ille kan skje med deres barn.

Jeg snakker her om erfaring, da min egen mor ikke ville tro meg da jeg sa at kjæresten til søsteren min hadde missbrukt meg seksuelt.

Det viste seg senere at det ikke bare var meg, men også hans egen datter. Hun er totalt ødelagt i dag etter missbruk fra sin egen far fra hun var 4 til hun var 12 (det er utrolig hvordan barn har lojalitet ovenfor sine forreldre)

 

 

Jeg hadde lagt stort press på leger, Barnashus etc for at de kan komme igang med undersøkelser av jenta di.

Jeg syns virkelig noe skurrer her, med tanke på deres manglende vilje til å hjelpe deg.

jeg driver for tiden og utdanner meg til å bli barnevernspeddagog, og vet at en bekymrings melding skal taes alvorlig, og den skal undersøkes!

 

jeg må si at historien til datteren din ikke høres bra ut!

 

Ønsker dere alt godt!

Du er en sterk mor, men du må legge press på instansene her!

[Anonym bruker]

Med de punktene du beskriver i endret atferd hos barnet i tillegg til sårheten, synes jeg du skal kjøre hardere på for å få henne utredet. Både av psykolog el.l som kan snakke med barn på riktig måte og av en lege. Nå har du jo nevnt for pappaen at hun er sår, så hvis han ahr gkort noe galt vil han kanskje la være denne gangen. men hva med det andre navnet jenta di sa? At noen slår henne der nede...?? Du må gå videre med dette og oppsøke alle mulige instanser for å få barnet ditt undersøkt- før neste besøk hos far!!!! Evt prøver av underliv/tarm og, om det lar seg gjøre. Heller det enn å kanskje la dette utvikle seg og ødelegge barnet helt. Mareritt, sinne, utbrudd osv høres ikke bra ut. Ingen av mine barn har hatt slik uforklarlig atferd...

 

Stå på- gjør det du kan for barnet når det kommer tilbake, bestill time hos lege før h'n kommer hjem til de så kan dere dra dit når h'n er tilbake. Og KREV en samtale med noen hos Barnas hus. du virker gjennomtenkt og seriøs, så du må være så ansvarlig nå som bare en mor kan være.... LYKKE til, håper at ingenting galt har hendt!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

å herregud, de punktene du listet opp er akkurat slik min sønn har vært i det siste, med unntak av sårhet..

Han har alltid sovet godt og til minimum kl 09. Nå vil han ikke legge seg, hyler og skriker og våkner x antall ganger om natta.Han er blitt sutrete og klengete og har raserianfall av de sjeldne. Når jeg tenker meg om begynner han ofte å skrike og hyle når jeg skal vaske tissen hans, har tenkt at han kansje bare var litt sår...

 

Hvor har du hentet disse tegnene fra? Ble redd jeg nå...

[Anonym bruker]

dytt.

[Anina P.]

Tenker og ber for deg og barnet ditt hver dag.

Håper du skriver og oppdaterer oss.

 

 

[Anina P.]

Tenker og ber for deg og barnet ditt hver dag.

Håper du skriver og oppdaterer oss.

 

 

[Anonym bruker]

Har i dag hatt besøk av mitt barn, kunne ikke se noe sårhet nedettil, da jeg følgte barnet på do. vært hos bf i 2 dager nå.

 

Barnet ville ikke hjem igjen til bf, noe som er helt vanlig, når det er på visitt hos meg i samværsuke med far. Jeg må alltid "smiske" og god snakke, for at barnet villig skal dra tilbake til bf.

 

Skal prøve å ringe barnehuset igjen til uken,se om noen kan snakkle med barnet. Slik at ting blir avklart.

Er veldig skuffet over de, da de ikke har ringt tilbake etter alle gangene jeg ringte de, i uken.

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

Håper virkelig hun ikke er misbrukt. Kom til å tenke på min ene jente. Hun var en periode svært sår i rumpen og tissen da hun var 2-3 år gammel. Brukte ikke bleie. Hun fikk stikkninger inne i rumpen plutselig og skrek til. Vi kunne ikke forstå hva det var. Så var det en barnehageansatt som sa til meg at det var svært mange som fikk slike symptom etter mye appelsinspising og juice. Vi kuttet det helt ut og alle symptom forsvant. Den andre jenta vår har og lignende plager når hun over tid spiser appelsin. Derfor blir appelsin og juice bare gitt rundt jul og de må slutte når svien og sårheten kommer. De er idag 12 og 9 år og har problemet enda. Med 9-åringen starter det alltid etter noen uker og hun blir sår i skrittet. Da sier hun så fint at søren og nå må jeg kutte ut mandarinene.

[Anonym bruker]

Håper virkelig hun ikke er misbrukt. Kom til å tenke på min ene jente. Hun var en periode svært sår i rumpen og tissen da hun var 2-3 år gammel. Brukte ikke bleie. Hun fikk stikkninger inne i rumpen plutselig og skrek til. Vi kunne ikke forstå hva det var. Så var det en barnehageansatt som sa til meg at det var svært mange som fikk slike symptom etter mye appelsinspising og juice. Vi kuttet det helt ut og alle symptom forsvant. Den andre jenta vår har og lignende plager når hun over tid spiser appelsin. Derfor blir appelsin og juice bare gitt rundt jul og de må slutte når svien og sårheten kommer. De er idag 12 og 9 år og har problemet enda. Med 9-åringen starter det alltid etter noen uker og hun blir sår i skrittet. Da sier hun så fint at søren og nå må jeg kutte ut mandarinene.

[Anonym bruker]

*dytter*

[Anonym bruker]

Noe nytt i saken???

[Anonym bruker]

Da har mitt barn kommet hjem igjen til meg, etter å ha vært hos bf i ca 4 dager.

 

For 2 dager siden, var det ingen anntydning til sårhet på barnet. Men det var det, nå når det kom tilbake igjen til meg. Ikke kjempe sår/rød, men anntydninger til sårhet/rød.

 

Skal ta noen telefoner igjen i måren,evt ringe inn begymrings meld til barnevernet.

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, nå MÅ du få presset igjennom ytterligere undersøkelser av barnet, vær så snill!!!!!!!!!! 2 dager til hos far og hun er sår nedentil igjen. Ta henne til lege!!!! Fortell nøyaktig hva din bekymring er. Og kontakt dette barnehuset igjen, si at de må ta deg på alvor som mor for nå er du bekymret for ungen din!! Ikke send barnet til far neste uke, vær så snill.. åh stakkar liten får så vondt av barnet om det opplever noe det ikke skal. Prøv å snakke med barnet så mye du kan, om hva som skjer, noe r vondt eller dumt. Om noe skjer som det ikke liker, hva som helst- prøv å komme til bunns i dette!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg håper egentlig at det er noe mer enn sårhet som skal til for at du reagerer. Hvordan faren er, og om barnet har forandret adferd ol. Jeg reagere med at du har fått beskjed om og prøve og finne svar selv, med å spørre barnet. Dette er vi ikke kvalifisert til i det hele tatt.

 

Jeg ville vel kanskje dratt til legen og fått undersøkt dette. Hva med allergi? Bruker de annet skyllemiddel, do papir eller noe? Tenk om det er noe så uskyldig som dette? Så skal du ødelegge hele forholdet til far med og tro at han missbruker henne?

 

Det er jo så klart tragisk hvis det er det som skjer, men før man skriker om dette, ville jeg jo fått undersøkt dette av legen.

 

 

[Anonym bruker]

annie 09.44. Hvis du hadde tatt deg bryet med å lese HIs innlegg nedover tråden vil du se at barnet har endret atferd i det siste, fått skriketokter, mareritt, blitt sint og klengete i tillegg til at det kalger over vondt i tiss og rumpe hver gang det har vært hos far. Og heller ikke vil dra til far selv. Barnet ahr sagt at det får "propp i rumpa" når det sitter på fanget til far (sa senere at det avr medisin) og at noen med et mannsnavn slår henen på tissen,...

 

Er ikke det urovekkende nok da? Hadde det vært mitt barn hadd jeg engasjert den beste barnepsykologen for lengst, til å snakke med barnet på en profesjonell måte, samt tatt det til en grunsig legeundersøkelse... Ja, hi- bekymringsmld er på sin plass!!!

[Anonym bruker]

til anonym 09.44

Om du har lest innlegg som jeg har skrevet gjennom hele saken her, så ser du at det ikke kun er sårheten som ligger til grunne her. Er en del andre ting og.

 

Bf bruker samme dusj såpe, som jeg bruker her. Vaskemiddel er det som vi alltid brukte når vi bodde sammen, blenda sensetive.

Hvilket do papir han bruker,har jeg ikke spurt han om.

 

Håper det er noe så "uskyldig" som dårlig hygiene jeg da, men det må tas tak i uansett.

Hender jeg er sår nedentil selv, så jeg vet det er ubehagelig. Men jeg er ikke sår mellom beina annenhver uke..

 

HI

[Anonym bruker]

Har i dag snakket med barnevernet, de går ikke mellom foreldre. Men de ba meg ringe familievern kontoret, slit at vi evt fikk satt opp en ny samværs avtale på vårt barn. Fikk og beskjed om å ringe helsesøster igjen, og be henne om å lufte mine bekymringer for en annen fag person, sånn at hun skulle vurdere om vi skulle komme inn til samtale/sjekk, hvis det er grunn til bekymring.

 

Alt virket så lett for noen uker siden, men nå føler jeg meg bare sliten. Føler jeg liksom ikke får hjelp noen steder.

 

Det skulle da være en smal sak å få hjelp, om det skulle gå på hygiene eller andre grovere saker? Jeg vil nå kalle det omsorgssvikt uansett, eller er det ikke det?

Føler jeg har møtt veggen, får ikke gjort noe,ingen som hører.

 

HI

[p-in-the-snow]

kontakt en barnesykolog privat. vet ikke hvor du bor ellers hadde jeg funnet en for deg på nettet.

 

de får gjort ganske mye. koster noe mellom 5-800. ring flere og se om du kan få time idag eller imårn.

[Anonym bruker]

Vet at dette dreier seg om mer enn bare sårhet... og jeg håper virkelig dette ikke er noe alvorlig. Men har du sjekket om bf er flink nok til å tørke henne når hun har tisset. Min mann var faktisk ikke god på det... bare vant til gutter og glemte til og med og tørke henne innimellom. Og han er verdens beste pappa. Hun ble til tider veldig fort sår pga det. Helt til jeg skjønte det ved å overvære et dobesøk hvor han hjalp henne. Jeg hadde jo ikke trodd han ikke tørket henne.. for meg er jo det en vane. Men kanskje ikke for menn... bare en tanke. Lykke til.

[Anonym bruker]

Hærregud for et mareritt.Håper vi får høre hvordan det går ..

 

"JI"

[Anonym bruker]

Hvis du mistenker at bf gjør noe slikt, hvorfor sender du barnet til han?????

Hadde jeg hatt mistanker om noe slikt så hadde jeg ikke sendt barnet mitt der uansett hvem det var!! Vet ikke hva slags unnskyldning jeg hadde brukt før jeg fikk det bekreftet eller avvist men jeg hadde hvertfall aldri sendt barnet mitt der! Aldri!

[Anonym bruker]

Men herregud.. Kanskje ikke så rart at mange barn blir utsatt uten at noen gjör noe, når det skal väre SÅ vanskelig å få hjelp. Det er helt forferdelig. Og for et utrolig merkelig svar fra barnevernet. Jeg blir helt sjokkert over hvordan du blir bemött! Har du prövd å kontakte din vanliga fastlege istedetfor helsestasjonen?

[Anonym bruker]

16.13: dette ble diskutert lenger opp i tråden og det har med det juridiske å gjøre. Hun har ikke lov til å holde barnet borte så lenge det ikke er bestemt noe annet ved dom el.l, de har en bindende samværsavtale. Om hun holder igjen barnet kan det slå tilbake på henne selv og svekke hennes sak om han skulle stevne henne for det el.l, Selv om jeg godt skjønner at du tenker det, jeg tenkte det samme. Ville aldri sendt barnet bort v slik mistanke, første jeg tenkte og. Men det er jo ganske fortvilende at hun må ha en el annen erklæring for å få holde igjen barnet

[Anonym bruker]

Hei, jeg håper at det ikke er så alvorlig som du frykter.

Jeg reagerer på rådet fra Barnas hus om at du selv skal fiske, og reagerer også på at de ikke har sendt dere til lege. Dette strider så mye imot det som er vanlig praksis at jeg nesten begynner å tvile på at dette her er reelt? I hvertfall bør det ryddes opp i din kommune.

 

Dette skal du gjøre: hvis barnet er sårt nedentil så tar du barnet til lege øyeblikkelig for en sjekk, så enkelt kan det gjøres. En lege kan ta en kjapp vurdering og henvise videre til noen med kompetanse på dette.

 

Når det gjelder sårhet så er det slett ikke uvanlig at særlig småjenter blir såre hvis de går med feks samme truse over flere dager, eller ikke blir vasket og skiftet. Det er fedre som faktisk lar være å vaske døtrene skikkelig under samvær pga enten frykt for beskyldninger om overgrep, eller fordi de ikke har kunnskap om hygiene og hva barnet selv klarer i en viss alder.

Oppførselen du beskriver kan også like gjerne være en utviklingskrise, noe de fleste har i 3års alderen, eller til det faktum at hun bor på to steder, jeg mener, og har mange med meg at barn bør bo et sted, og heller besøke den andre forelderen i helger, ferier, noen timer enkelte dager, men ha et sted å sove i hverdagen, med et sett faste hverdagsrutiner.

 

Har selv 3 barn som plutselig kan være uvanlig klengete, vise tegn til separasjonsangst, ha mareritt, gretne og sure i perioder, og ingen av dem har vært utsatt for noe.

 

Ha is i magen, få barnet sjekket av kvalifisert helsepersonale, slutt å spørre selv, barn kan svare mye rart og kjenner man ikke situasjonen rundt så kan man feiltolke mangt.