Ved misstanke om seksuelle overgrep mot barn..

[Anonym bruker]

Ærlig talt. Alle proffe sier til bekymrede foreldre at de IKKE skal fiske hos barnet. Det er lett å påvirke barn. Proffe skal håndtere samtalene. At du får beskjed om å fiske flere dager på rad er helt ubegripelig, i strid med alt og nesten ikke mulig å tro på.

[Anonym bruker]

Fordi hun MÅ det. Man har ikke grunnlag å nekte samvær før man har fått beskjed om at det er greit. Hvis far velger å gå til sak fordi hun nekter samvær, så kan hun miste foreldreomsorgen!!!!!!!! (for å bruke lik tegnsetting som deg)

[Anonym bruker]

Fordi hun MÅ det. Man har ikke grunnlag å nekte samvær før man har fått beskjed om at det er greit. Hvis far velger å gå til sak fordi hun nekter samvær, så kan hun miste foreldreomsorgen!!!!!!!! (for å bruke lik tegnsetting som deg)

[Tigerpote]

00:19, det der er bare tull. Man kan ikke la barn sendes til noe sted der det er mistanke om overgrep. SPRØYT!!!!!!!! For å bruke din tegnsetting.

 

Signerer for øvrig 00:08.

[Anonym bruker]

Hva skulle jeg sakt til bf da? Om jeg skulle holdt tilbake barnet lenger?

 

Jeg kan ikke si han ikke får samvær med barnet, for jeg misstenker han for sexuelt missbruk av vårt barn. Om han er uskyldig,så vil det bare bli unødvendig bråk av det.

 

Har holdt barnet igjen noen ekstra dager. Sa da at jeg ønsket å ha henne noen dager ekstra, for jeg gjør ikke på så mye for tiden. Han var ikke helt villig på den,med det første. Men gikk med på det til slutt. Han ønsker jo full uke samvær med barnet han også,det er jo hans barn og.

 

HI

[Anonym bruker]

Tigerpote:

 

Jo, man MÅ sende barnet til far. Kjenner til ett tilfelle der far først slo og verbalt misbrukte eldre halvbror. Da han flyttet begynte han å misbruke datter på samme måte når datter og yngste sønn var på samvær. Mor fikk til besøksforbud midlertidig for begge og for lengre tid til datteren. Yngste sønnen MÅ (etter dom) på samvær alene med far siden han ikke er bevist slått. Hvis mor trenerer dette skal politiet frakte barn til far!

 

Det mest tragiske er at datter har fått ødelagt livet og er nå suicidal og driver med selvskading, har angst og posttraumatisk stress - inn og ut av en rekke institusjoner og falt helt ut av skole og det sosiale. Da er det med veldig tungt hjerte mor sender sønn til far, for i følge barnevernsinstitusjoner kommer han til å slå siden sønnen er eneste "sydebukken" det nå kan gå ut over.

 

HI:

 

Det er bra du følger opp mistanker, og det er vondt at du må sende barnet til far når du er så usikker. Jeg håper du tar feil i mistanken og at det skyldes noe mer uskyldig.

 

Man skal uansett ta det barn sier på alvor. Hun sier noe som er bekymringsverdig. Jeg hadde allikevel sagt til Barnehuset at de eller noen andre må en samtale med barnet, siden du ikke er kompetent til det selv. Barnet må da ha krav på å bli hørt selv om det ikke er beviser nok til at politiet kan kobles inn.

 

Jeg hadde også sagt til far at datteren er sår i underlivet og kanskje han bruker såpe som hun reagerer kraftig på. Hvis hun er hos ham en uke av gangen, kan hun bli nokså sår om han bruker noe hun ikke tåler. Hvis det er noe såpass uskyldig, er det greit at dere samarbeider slik at han blir gjort obs på hva som trengs og gjøres for at barnet ikke skal bli sår. Hvis det er noe mer alvorlig, har du kanskje skremt han fra å gjøre noe mens du prøver å finne ut av ting.

 

Kan barnet forresten være i kontakt med andre enn far ved hans samvær? Hvis noe skjer, kan det hende at noen andre er skyldige?

[Anonym bruker]

Fagfolk (fra bla Barnas hus) har gått bort fra at en ikke skal spørre barnet selv.

Dersom barnet hadde kommet hjem med feks et blått øye hadde mor naturlig nok spurt barnet hva som hadde skjedd, det samme bør skje når barnet kommer hjem med vondt i underlivet.

En skal ikke legge ord i munnen på barnet eller stille ledende spørsmål. Det er større sansynlighet for at barnet vil åpne seg for en nær omsorgsperson enn fremmede folk. (som politiet, lege ol)

 

 

[Anonym bruker]

*dytt*

[Anonym bruker]

hadde han ungen forrige uke også skal han ha henne denne uken også???

 

nå som han vet du vet om såret så kanskje han "lar være" denne uken også slår du deg til ro fordi det er ikke noe sår.

 

nei dette blir feil. blir kvalm

[Anonym bruker]

*dytt*

[Anonym bruker]

Vi har 50/50 deling på vårt barn, dvs vi har henne en uke av gangen.

 

Har tipset bf om hvilken såpe jeg bruker, og at det kan være lurt av han å bruke samme såpen når hun er hos han, og smøre henne nedentil. Siden hun er så sår etter samvær hos han.

 

Jeg er obs på sårheten, så hvis hun er fin når hun kommer til meg igjen, men ikke gangen etter der igjen osv, så blir det "bråk". Dette er noe jeg skal følge med på.

 

Hvis dette da går på hygiene, så skal hun heretter ikke lenger være sår nedentil.

 

HI

[Anonym bruker]

Må si at jeg syns du har håndtert dette kjempe bra HI. Virker som du holdt hodet ditt kaldt hele veien. Krysser virkelig fingrene på at det bare er snakk om dårlig hygiene.

[Anonym bruker]

Må bare spørre om en ting: Var sårhet i underlivet den eneste bakgrunnen for mistanken din i utgangspunktet? Før samtalen med barnet?

[Anonym bruker]

Må bare spørre om en ting: Var sårhet i underlivet den eneste bakgrunnen for mistanken din i utgangspunktet? Før samtalen med barnet?

[Anonym bruker]

Må bare spørre om en ting: Var sårhet i underlivet den eneste bakgrunnen for mistanken din i utgangspunktet? Før samtalen med barnet?

[Anonym bruker]

Sårhet,vondt i rumpen og vondt i tissen. Var min bakgrunn for misstanke.

 

Det har jeg skrevet lenger oppe også.

 

HI

[Anonym bruker]

Når får du barnet tilbake?? Tenker på hvor lenge du må vente. Vet ikke om jeg hadde taklet den ventingen. For å se hvordan barnet er når det kjem tilbake.

[Anonym bruker]

Barnet blir hos bf i 4 dager, istedenfor 7. Denne gangen.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvis barnet ditt ikke bruker bleier lenger skal det vel ganske mye til for at hun blir sår? En blir da ikke sår om ikke en vasker seg nedentil en dag eller fire. Det med såpe er vel mer sannsynlig, at han kanskje bruker en såpe hun ikke tåler, en skal vel heller ikke bruke så mye såpe i underlivet. Det med dårlig hygiene tror jeg dessverre ingenting på, men mer en allergisk reaksjon. Håper det er allergi og ikke det du er mest redd for at det skal være.

 

Siden hun nevnte et mannenavn når du spurte henne om hvem som slo henne på tissen kan det jo være at det er noen andre enn barnefar som eventuelt misbruker henne?

 

Håper det går bra med jenta di og at det hele er en misforståelse. Lykke til!

[Anonym bruker]

Dersom barnet bruker bleie enda, så kan være at faren ikke skifter ofte nok, og sårheten kommer av den grunn.

 

Kan også hende at faren kler på jenta med for varme klær. Barnet bli svett og sår da.

Min datter blir sår noen ganger om høst/vår da vi bruker regndress med flece under. Såne plagg puster lite og jenta blir fort sår.

 

Ønsker deg alt godt og ta vare på din datter!

[Anonym bruker]

Sier ikke at man ikke skal være på vakt. Men: Jeg hadde mye vondt i tissen og var mye sår som liten. Grunnet kronisk urinveisinfeksjon. Stakkars pappa om noen hadde mistenkt ham for seksuelt overgrep av den grunn.

[Anonym bruker]

Er barnet sår hver gang?

 

synes det er så skummelt og tenke på seksuelt overgrep. Har du snakket med bf om dette? hva det kan skyldes? Allergi på vaskemiddel? kanskje de bruker for mye såpe? Soppinnfeksjon? Kan jo være masse egentlig. Jeg ville tatt og bestilt en tur til legen jeg da, og sjekket. Har selv vært hos legen med ei jente med sårt underliv. Og fikk vite at det var streptokokker og herpes. Tulla så ikke ut stakkar. Så hvis ho blir sår igjen, så ta en tur til legen. Ta en bakterie prøve og kanskje legen ser litt mer enn hva vi klarer.

 

Og fiske etter svar ville ikke jeg gjort.

[Anonym bruker]

Mistenker du at faren er i stand til å gjøre noe sånt, da? Eller er det bare de fysiske symptomene du gikk etter i utgangspunktet?

Viktig å være kritisk og objektiv her.

[Anonym bruker]

Fysiske tegn:

Det vanligste er at seksuelle overgrep ikke etterlater varige fysiske forandringer. Noen barn klager over sårhet og smerter i underlivet. En vil da kunne se at barnets hud/slimhud er rød i disse områdene. Blødninger, utflod og gjentatte urinveisinfeksjoner kan være tegn på overgrep. Slike symptomer er mer mistenkelig jo yngre barnet er.

 

Psykiske tegn og signaler. Beskrivelsene under 0-2 år kan være like aktuelle i eldre aldersgrupper.

0-2 år:

Angst under stell og bleieskift

Generelt engstelige, klamrende, sutrete og sinte

Skriketokter og/eller panikkanfall

Forstyrret søvnmønster

Generelle tegn på mistrivsel

 

3-5år:

barn kan fortelle med ord at de er utsatt for overgrep

gi uttrykk for at det er noe som de ikke tør, kan eller vil snakke om

smerter i magen og/eller hodet

smerter/sårhet i underlivet

problemer med vannlating/avføring etter at de har blitt renslige

hyppige mareritt hvor barna kan bli paniske og utilgjengelige for trøst

fjerne og stirrende i perioder

fortvilelse, angst og depresjon

problemer med å spise

seksualisert atferd som er uvanlig hyppig.

 

Vedrørende 2 og 3

Jeg tenker at tegn på psykisk mistrivsel hos barn er vel så viktig å være oppmerksom på som fysiske tegn.

Dine barn forandrer atferd etter samvær med far. Varer dette i dagevis? Er de raskt ”seg selv” igjen, er det positivt.

Det er en påkjenning for barn med samlivsbrudd mellom foreldre. Dette kan være en årsak. Barna går gjerne gjennom en sorgprosess. Det å gjennomleve et samlivsbrudd er så vanskelig og sterkt for de fleste par, at det kan være vanskelig å ta alle hensyn til barna. Ikke mindre viktig er det å tenke på følgende:

Man bør skjerme barna fra diskusjoner og krangler mellom foreldrene. Selv en 2-åring får med seg det som skjer/sies med eller uten ord. Jeg opplever av det du skriver at dere som foreldre ikke klarer å prate godt sammen, slik er det dessverre ofte. Det er heller ikke noe en av partene kan styre alene.

Man bør ikke omtale den andre forelderen på en negativ måte til barna. Barn er ubegrenset solidarisk overfor begge foreldrene.

Man kan snakke om vanskelige ting selv med de minste barna. Det som er viktig er å snakke på barnas ”nivå”. Tenke på hvilke forutsetninger de har for å forstå det man sier. Det er viktig å få gjennom til barna at det ikke er deres feil. Mamma og pappa er begge så glad i barna sine. Det er ikke barnas feil om man fx er lei seg. Si det. Barn merker en dårlig kommunikasjon mellom foreldrene. Snakker man ikke med de, kan de lage seg fantasier som er mye vanskeligere for dem enn virkeligheten.

 

[Anonym bruker]

Mamma og pappa skilte seg før jeg fylte tre. Mye turbulens, som jeg bar preg av psykisk. I tillegg hadde jeg kronisk urinveisinfeksjon, som etterhvert gikk over i kronisk nyrebekkenbetennelse.

Ville noen konkludert med misbruk?

 

Jeg ble forøvrig ikke misbrukt.