Anonym bruker Skrevet 27. januar 2010 #1 Skrevet 27. januar 2010 Dette er helt uvirkelig men likevel fakta. Min datter er gravid. Jeg hadde ikke ventet dette..i sjokk.
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2010 #2 Skrevet 27. januar 2010 Hmm, oisann. Det var veldig tidlig. Hva skal hun gjøre da? Beholde eller abort? Håper du støtter henne uansett valg. Skjønner nok at det som mor er et sjokk nå "veslejenta" kommer hjem gravid. Lykke til
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2010 #3 Skrevet 27. januar 2010 Huff, det kan ikke være lett, det er jo ikke noe man ønsker for sin 14år gamle datter. Jeg håper hun har familie som støtte! For det trenger hun nå. Heldigvis så er det utrolig nok ikke verdens undergang, selv om det blir slit for henne og dere. Hun kan fortsatt med jobbing klare skole og utdannelse, i tillegg til oppdragelse av den lille. Det blir tungt, men med rett veiledning og hjelp så kan det gå! Det vil selvsagt være opp og nedturer.
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2010 #4 Skrevet 27. januar 2010 Heldighgvis så lever vi i 2010 og det er ikke noen krise om hun tar abort, og det er ingen krise om hun velger å beholde. Men jeg tror det er viktig at hun vet mye om valgene hun tar, før hun tar de.. hva med å finne noen som har tatt abort hun kan prate med? har du noen venniner med baby som kan være villig til å låne ungen bort en dag eller 2? Lykke til da! Og vit at uansett hva dere velger så kommer din datter til å få et fint liv:) Så lenge man har en god mamma som deg så ordner det meste seg:) hold oss oppdatert da.. MANGE gode klemmer til deg og din familie
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2010 #5 Skrevet 27. januar 2010 Abort er nok en god løsning. En fjortenåring skal ikke måtte bære frem og føde et barn, det er ikke kroppen moden nok til.. Det er så enkelt som det. Utfordringen blir muligens å få jentungen til å skjønne sitt eget beste. Masse lykke til!!!
Tigerpote Skrevet 27. januar 2010 #6 Skrevet 27. januar 2010 Oi da. Det var tidlig! Ei venninne ble gravid da hun ble 13. Husker hvordan vi styrte og gledet oss til å være "hjelpemammaer". Hun mistet barnet i spontanabort. Jeg håper at datteren din ikke velger abort. Hun kan fint klare det, med masse hjelp og støtte. Det er jo et lite liv dere inne:) Lykke til:)
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2010 #7 Skrevet 27. januar 2010 HI- vil du at jeg skal legge ut på skravle? slik at du kan få litt inputt der også? eller ville du bare få det ut? hilsen anonym ovenfor...
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2010 #8 Skrevet 27. januar 2010 Kroppen er moden nok, jo. Men jenta vil vel helst ikke være mor så tidlig?
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2010 #9 Skrevet 27. januar 2010 Oi, skjønner dette er et sjokk for dere.. Jeg ble også gravid som 14åring. Her er min historie, om du vil lese den.. Var 17 uker påvei da vi forsto det. Et voldsomt sjokk! Mine foreldre gjorde alt de kunne for å hjelpe meg:) Selv om det var vondt for dem, støttet de meg. Læreren min sendte bekymringsmelding til barnevernet. Jenta mi ble født på mars, like før min 15års dag. Vi bodde hjemme hos mamma`n min:) Fikk permisjon fra ungdomsskolen ut skoleåret. Etter sommerferien gav barnevernet meg et valg. Enten startet jeg i 10.kl, og jenta begynte i barnehage, ellers måtte jeg flytte på mødrehjem. Jeg trillet til bhg med jenta hver morgen, og dro på skolen etterpå Fullførte med glans! Selv om jeg hadde alt ansvar for jenta selv (nattevåk, og alt som følger med en baby).. Dette er jeg meget stolt av! Mistet mange venner underveis da:( Mange syntes dette var vanskelig å forholde seg til.. Det ble snakket om meg overalt, mange stygge rykter osv.. Men hadde heldigvis en familie som støttet meg, og noen få virkelig gode venner! Jenta går nå på skolen. Er den flinkeste i klassen til å lese, er veloppdragen og høflig:) Føler jeg har mestret oppgaven, med veiledning fra foreldre, og god oppfølging fra barnehage og barnevern.. Elsker datteren min av hele mitt hjerte, men likevel hadde vi sikkert klart oss bedre og jeg hadde vært litt eldre. Var så heldig at vi fikk bo hjemme hos mamma til jeg ble 18år:) Nå er jeg huseier, forlovet og vi koser oss sammen:) Det eneste som er dumt er at jeg ikke har fullført videregående skole, var ikke nok motivert til å fullføre den, samtidig som jeg var alenemor til en aktiv liten jente.. Hvor langt på vei er din datter? Hvordan ser hun på dette selv? Få hjelp til å takle situasjonen! Dette er vanskelig for alle de involverte.. Om det er noe du lurer på, bare spør:) Oi, dette ble langt gitt! Om du orket å lese alt, så vil jeg ønske dere lykke til! Uansett hva dere bestemmer dere for... Klem!
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2010 #10 Skrevet 27. januar 2010 Oi....det var veldig, veldig tidlig...men det vet du jo:) Skjønner veldig godt at du er i sjokk! Hvor langt er hun på vei, vet dere det? Det har jo litt å si for hvilke valgmuligheter som ligger foran dere. Du må rett og slett gjøre hva du kan for å beholde roen slik at du kan hjelpe henne på beste måte. Det er sikkert fristende å kjefte/anklage henne, men det hjelper jo ikke nå. Dette er noe hun må gjennom på den ene eller den andre måten uansett, og hun vil sikkert være deg evig takknemlig dersom du greier å støtte henne nå. Jeg føler med deg, og håper at alt løser seg på beste måte for dere. Du får gi datteren din en ekstra god klem i kveld og si at du er glad i henne, og at dere sammen finner en løsning. Lykke til:)
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2010 #11 Skrevet 27. januar 2010 Jeg hadde kanskje mensen da jeg var 14 år, men absolutt ikke en kropp til å bære frem et barn. 135 cm høy g uten pupper. Tro'kke det. Oppe i distriktet hvor jeg kommer fra var det en 12-åring som gjorde en 11-åring gravid. Flott... Abort er det eneste riktige her.
Tigerpote Skrevet 27. januar 2010 #12 Skrevet 27. januar 2010 Hm, da jeg var 12, hadde jeg pupper, mens og kvinnelige former, og var rundt 170 cm høy... Strekkmerker til og med. Så jeg hadde fint kunnet født fysisk sett da jeg var 14. *jeg har ikke vokst siden jeg var kanskje 14 jeg, da var jeg ferdig utviklet*
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2010 #13 Skrevet 27. januar 2010 De færreste er så lite utviklet kropslig når de er 14 år. Hjernen, derimot står på ingen måte voksen selv om kroppen er det... Jeg kjenner en som fikk sitt først barn da hun var 14, sitt andre da hun var 15. I dag er hun 3barns-mor, over 50 og fremdelses lykkelig gift med barnefar til nr. 2 og 3, som forresten var like gammel.
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2010 #14 Skrevet 27. januar 2010 Tigerpote - er du 14 år selv? "Jeg håper at datteren din ikke velger abort." Jentungen er fjorten år! FJORTEN! Du kan si hva du vil om at barn beriker livet, men dette er et barn som får barn. Noe helt annet! Og hennes liv går foran fosteret. Hva tror du hun kan tilby et barn? Og hva tror du et barn kan gi henne? Hold deg for god for slike kommentarer, det er en fjortenåring det er snakk om! Til HI; håper datteren din velger det hun kan leve med.
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2010 #15 Skrevet 27. januar 2010 Hei mamma Jeg ville ønske deg lykke til, og håper du har styrke til å støtte din datter på HENNES premisser. Jeg håper at dere har gode bånd slik at hun kan stole på at du bare er der for henne, og hjelper henne i tiden som kommer. Snakk sammen, del tankene deres og bli med henne til legen om hun ønsker det. Følg henne opp der hun vil du skal følge henne opp. Gi henne GOD og OBJEKTIV informasjon. Ikke forman henne eller gi henne den RIKTIGE løsningen..for den er veldig induviduvell. LYKKE TIL..til dere begge. klem klem
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2010 #16 Skrevet 27. januar 2010 Hadde min datter kommet hjem med den beskjeden tror jeg nok at jeg hadde tatt barnet som mitt eget - her skal det ikke utføres noe abort. Jeg er forsåvidt ikke abortmotstander (skjønner jo dersom det blir det for dere), men som man reder ligger man, heller tatt meg av barnet selv (elsker barn, kan godt få flere ) enn å ta livet av det. Uansett hva utfallet blir - lykke til!
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2010 #17 Skrevet 27. januar 2010 Hadde jeg vært fjorten og gravid så hadde jeg tatt abort. Men det er jo min personlige mening om meg selv. Synes fjorten er veeeeeeldig ungt, og kroppen er jo ikke ferdig utviklet enda så det kan jo være veldig farlig å føde et barn så tidlig. (om hun ikke er som Tigerpote da) Ja vet at fødsel er farlig fra før av, MEN når du ikke er ferdig utviklet blir det en enorm påkjenning på kroppen.
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2010 #18 Skrevet 27. januar 2010 Jeg hadde rådet henne til å ta abort, det er ikke verdens undergang å gå igjennom, tror det er værre å skulle bli mor som 14/15 åring, man er fremdeles et barn selv da. Selv om hun selv har havnet i denne situasjonen betyr ikke det at man skal "straffes" for sine feil når det innebærer å evt sette et barn til verden (ref idiot utalelsen i et innlegg her: som man reder ligger man...) Er dette forresten med en kjæreste eller?? husk hun er under den seksuelle lavalder så bf kan få problemer.. Oppfordrer dere til å snakke med noen proffesjonelle sammen angående dette! Lykke til!
Tigerpote Skrevet 27. januar 2010 #19 Skrevet 27. januar 2010 Er du 14 år selv, hehe.. Det er selvsagt ingen ønskesituasjon, men gjort er gjort. Jeg er imot abort i de alle fleste tilfeller. Med mye hjelp og støtte kommer det til å gå bra, det er jeg sikker på. At det er så farlig å føde rent fysisk tror jeg ikke det er, med mindre hun er svært lite utviklet. Det får i så fall lege og jordmor uttale seg om. 21:14, du håper at hun vil ta et valg hun kan leve med; er du så sikker på at hun kan leve med en abort?
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2010 #20 Skrevet 27. januar 2010 Ja, for kanskje hun innser at hun ikke kan være mor som 14-åring? At du er i mot abort, betyr ikke at du skal presse det synet på andre. Dette er tross alt et barn! Hva slags oppvekst tror du en fjorten år gammel jente kan gi barnet? Jeg er ikke i mot abort, men jeg er i mot at alle barn må bli født. For det finnes de barna som ikke bør bli født for sin egen del. Hvordan tror du det føles å vokse opp som en kasteball innenfor barnevernet? Jeg sier ikke at det er slik det vil gå, men sjansen er veldig, veldig stor. For fosterets egen del bør det ikke bli født. For fjortenåringen sin del, så bør hun ikke bli mor. Og du bør slutte å komme med slike utsagn, at du i det hele tatt håper at en fjortenåring skal bli mamma er helt hårreisende!
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2010 #21 Skrevet 27. januar 2010 HI her.. Takk for lykkeønskninger. Jeg måtte bare få det ut. Dette er ingen ønskesituvasjon. Barnets far er snart 15år og er langt ifra klar fra foreldrerollen. Jeg lytter til min datter og tar ikke valget for henne. Vet ikke enda hvor langt hun er på vei. Ca 6-7 uker tror hun selv. Jeg og min mann er veldig fortvilte. Vi venter selv en liten i Juni. Nå blir det legesamtale og familiesamtaler. Skal oppdatere.
Tigerpote Skrevet 27. januar 2010 #22 Skrevet 27. januar 2010 Hehe, har du spist giftig sopp, anonym? Jeg kan da vel komme med mine meninger til et innlegg som tross alt er lagt ut her så Gud og hvermann kan les og svare. Eller er det bare du som kan svare her? Du og de andre som skriker abort, abort! ? Jeg har de meningene jeg måtte ha, hi har sine, når hun har fått samlet seg. Det er da vitterlig flere her også som ikke råder til abort, hvorfor bare bjeffe mot meg?
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2010 #23 Skrevet 27. januar 2010 Nei, jeg har ikke spist giftig sopp, jeg er bare sjokkert over at du råder en fjortenåring til å bli mamma. Jeg er sjokkert over at du presser din abortmening på en fjortenåring, et barn som står i en fortvilende situasjon. Det burde du holdt deg altfor god til! At du mener det er greit, men ikke si det. At du ønsket å bli "hjelpemamma" som 13- åring (det er det dummeste jeg noensinne har hørt!) og var lei deg for at venninna mistet, betyr ikke at det er OK å bli mamma så tidlig. Og en "hjelpemamma" er null verdt. Kom deg over skuffelsen du opplevde som 13-åring. Det var ikke ditt liv det dreide seg om da, og ikke denne gangen heller.
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2010 #24 Skrevet 27. januar 2010 Bare få skyte inn en sak her, Denne tråden er et stjerneeksempel på hvorfor man IKKE bør søke råd på et åpent forum! Håper HI tenker på det. Uansett hvilket valg man tar, er det til syvende og sist dem det gjelder og ingen andre!
Tigerpote Skrevet 27. januar 2010 #25 Skrevet 27. januar 2010 Å hjelp, makan til kverulering. Det er dessuten ikke 14-åringen som har lagt ut dette, men mammaen hennes. Min venninne tok valget selv om å bære fram barnet, og ja vi hadde stilt opp så godt vi kunne. Du trenger ikke synes noe godt om det, du kjenner ikke oss. Heldigvis. Ikke fortell meg hva jeg skal si, det har du ingenting med.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå