Er det på moten å ha adhd?

[Anonym bruker]

Jeg snakket med min bestemor om dette, og hun sa at " i gamle dager" var det ingen som hadde sånne problemer.

Hun mente at dersom noen var plaget med hyperaktivitet så fikk de utløp for den når de gjorde pliktene sine på gården.

Det er ganske tungt, og man blir fryktelig sliten når man skal koste møkk i fjøset, melke kyr etc. i følge min bestemor. Sånn var vanlig der hvor hun kommer fra, måtte alle barna gjøre dette i fjøset hver dag før de gikk de to milene til skolen.

 

Jeg tror at befolkningen generelt er mer stillesittende nå enn noen gang, og vi alle trenger å bruke energien vår.

Derfor tror jeg noen vil merke det bedre, ved at de blir ukonsentrerte og rastløse/hyper.

 

Jeg tror hvertfall ikke på at alle som påstår de har adhd, har det!

 

[Anonym bruker]

ADHD, Kols, Aids, Ebola, Svineinfluensa og alle andre sykdommer de ikke hadde før (enten fordi de ikke fantes eller fordi de ikke snakket om det) er mote-sykdommer

[Anonym bruker]

Så hvordan kan sykdommer som adhd plutselig oppstå ut av det blå? Det har ingenting med bakterier eller virus å gjøre. Tror hvertfall forskerne bør undersøke om det er smittsomt, for her hvor jeg bor har alle (omtrent) en eller annen grad for adhd!

 

HI

[Mandalas]

Adhd fantes helt sikkert för også, men akkurat som du skriver var det andre krav og andre forventninger på barn og voksne för. Som det er nå utvikles samfunnet mot å bli vanskeligere og vanskeligere for de personer med adhd eller asperger. Man skal väre mer selvstendig, allerede fra barneskolen skal man jobbe selvstendig og klare å strukturere sin egen tid. Dessuten skal man väre på topp i så mange forskjellige situasjoner. Man skal väre en bra venn, barn, forelder, kollega, arbeidstager etc etc. Kravene blir bare större ganske enkelt.

[Mandalas]

Dessuten "påstår" man ikke bare at man har adhd. Man må gå gjennom en stor utredning der man skal ta hensyn til personens nåvärende situasjon, oppvekst og selvsagt svarene på de test som utföres.

 

Derimot er det mange som slenger rundt med uttrykket og det ödelegger selvsagt en hel del for de som faktisk har adhd. Mange kan feks prate om at den og den sikkert har adhd (evt adhd-mild) for den er så aktiv osv.

 

Iblant er jeg nesten glad for at mitt barn har aspergers syndrom og ikke adhd, for det finnes så mange fordommer mot adhd. Foreldrene blir uglesett og barna dårlig bemött.

[Anonym bruker]

ADHD er en forrstyrrelse i impulsoverføringen i hjernen. Barn med adhd har en forsinket hjerneutvikling på ca30%. Adhd er som oftest arvelig, og røyking i svangerskapet kan være en medvirkende faktor.. At bestemoren din avfeier det som en motesykdom er fordi hun ikke vet bedre, og fordi man i hennes barndom ikke hadde noe forskning på området. Men at du i det hele tatt lurer på om hennes påstander er korrekte synes jeg er direkte skremmende!!

[Gjest]

Vel, i riktig gamle dager merket man vel ikke adhd saa godt fordi man kunne alltids skaffe seg et levebroed som ikke krevde saa mye konsentrasjon og ikke minst var det mange jobber uten krav til skolekunnskaper. I dag er det helt annerledes. Min manns bestemor har i hvert fall beskrevet personer som passer diagnosen ganske saa godt

[Anonym bruker]

Noen mener jo at ADHD er funnet opp av legemiddelindustrien. Jeg syns ikke det høres så ulogisk ut, da jeg så tallene på hvor stor omsetning de hadde på ritalin og annen ADHD medisin. Ouch, nå tråkket jeg mange på tærne!

[Gjest]

Vel, det samme kan man jo si om depresjon og de aller fleste psykiske problemer som det foer ikke fantes noen medikamentell behandling for. Medisiner er ofte billigere for samfunnet (men ikke noedvendigvis det beste) og blir derfor saa enkelt aa ty til.

[Dunder]

Før i tiden så kalte man ikke disse tingene for noe spesielt. Man sa bare "Sånn er han, og sånn er hun" uten at noen egentlig tenkte så mye over hvorfor.

 

Det som i dag kalles ADHD har nok alltid eksistert. Men man kan absolutt diskutere om vi trengert så mange diagnoser, kanskje hadde det vært bedre å akseptere at folk er ulike uten å lage så mye styr ut av det. Men det betyr ikke nødvendigvis at ADHD ikke finnes, men trenger vi betegnelsen?

 

Forresten er vel Emil i Lønneberget ansett for å være en typisk ADHD-unge, så de fantes i "gamle dager" også...

[Anonym bruker]

det som er trist, er at man uten diagnose har null rett på hjelp og tiltak i skole og bhg. så JA, vi trenger diagnosene sånn som samfunnet er bygd opp!

[Anonym bruker]

I gamle dager fantes det nesten ingen homofile heller. Rart med det.

[Anonym bruker]

Alt var så mye bedre i gammle dager, ingen sykdommer (som vi har i fleng av i dag). Faktisk så levde de et mye mer lykkeligere liv enn hva vi gjør i dag.

 

Kunne godt tenkt meg å ha levd i gammle dager. Da hadde jeg satt mer pris på alt det vi har i dag, som det å ha en vaskemaskin foreksempel.

[Anonym bruker]

Jeg ble ikke spesielt provosert av innlegget ditt, selv om jeg har 3 sønner som har denne diagnosen. Jeg er enig med de her som skriver at det er uvitenhet fra din bestemors side som gjør at hun kommer med slike påstander.

Adhd er nok delvis arvelig, og jeg tror at mine sønner har arvet dette fra sin far. Umedisinerte Adhd barn kan ofte utvikle alkoholproblemer, problemer med vold etc når de blir voksne. Dette fordi stimuli som alkohol ofte kan være det eneste som som får tankene som ofte flyr vilt inni hodet til å roe seg ned.

Min historie skal jeg gjøre kort. Min eldste sønn som snart er myndig hadde store adferdsproblemer på barne og delvis ungdomsskole.

Etter medisinering gikk han i snitt fra rundt 2 til 4 i karakterer. Dette fikk han til i løpet av det siste skoleåret på tross av de stor hullene han hadde i kunnskapene fra før, Det ble også helt slutt på hans utagerende oppførsel.

Han er i dag en velfungerende gutt som går på videregående med gode resultater. Han er mye mer rolig enn kameratene når det gjelder festing og sånn.

De to minste opplevde jeg det samme med. Fra å ikke klare å sitte stille i timene og ikke få gjort noe som helst, til å bli blandt de flinkeste i klassen.Så for meg og min familie har medisinering vært manna fra himmelen.

Uansett måtte jeg gå mange runder med meg selv før jeg syntes det var greit med medisin til guttene mine. Men etterhvert måtte jeg veie fordeler opp mot ulemper og det er ikke tvil hva som er det beste for ungene. Det kan faktisk være et valg mellom det å ha en fremtid som voksen eller ikke.

Alt i alt vil jeg si at folk kanskje bør tenke seg godt om før de stiller seg kritiske til adhd diagnosen, Og iallefall være forsiktig med å slenge med leppa på en negativ måte. Mange, både barna og voksne kan nok føle seg såret av flås og mistenksomhet. Selv vet jeg at jeg har jobbet for barna mine i alle år og er stolt over at de er blitt de flotte guttene de er i dag. Selv om tiden før diagnosen var et helvete på jord, så gjelder det å ikke gi opp. I tillegg var jeg alene med ansvaret og ikke minst alle bekymringene.

[Anonym bruker]

Det er veldig mange med spiseforstyrrelser som gjerne vil ha den diagnosen pga. at de kan få "speed på resept" så de lettere kan sulte seg. Det vet jeg ihvertfall.

[Cat.68]

Hvordan i alle dager speeder en person med adhd seg med Ritalin?Før det første virker det beroligende for personer med adhd ikke oppkvikkende. For det andre har apotektet kontroll for hvor ofte og hvor mye Ritalin du henter ut, utfra antall mg du skal bruke per dag. Overforbruk vil altså fort bli oppdaget og rapportert til lege ( hvis apotekerene gjør jobben sin vel og merke). Kvalme er det som gjør at man kan gå litt ned i vekt når man starter med Ritalin. Dette stabiliserer seg som regel ganske raskt. Og de som ikke har adhd og får diagnosen likevel, da er det snakk om en fryktelig inkompetent lege og jeg skjønner faktisk ikke hvordan de kan få det til med de krav som skal være oppfylt før å få diagnosen??

[Mandalas]

Jeg tror verken du provoserer eller tråkker på noen tär med din dårlige kunnskap om både adhd og legemiddelet. Les på litt du så kan vi prates igjen en annen gang;)

[Anonym bruker]

Kan adhd måles? Kan man ta prøver annet en kognitive som sier at det er adhd? Hvis ikke er det jo bare noe man tror, man tror adhd er noe.

[Mandalas]

Ja, vi trenger betegnelsen. De som har adhd sliter veldig med hverdagslige ting som andre gjör automatisk. Uten diagnosen hadde disse personene både kjent seg ekstra dårlige og ikke fått noen stötte i det hele tatt.Og hva skjer da? Jo, da får vi mange barn, unge og voksne som faller utenfor.

[Anonym bruker]

Ja, det er på moten.

[♥Nemi♥]

Jeg er glad at dere som ikke har ADHD, vet hvordan det er å ha det. For det er så forferdelig å ha det... Hadde jeg ikke hatt diagnosen, kunne mye smerte vært unngått.

Noen har det svakere, så de kjenner seg kanskje ikke igjen i det.

Andre får feildiagnose.

Men å si at det er ei unnskyldning for hvordan man ér, ja da er man lite opplyst.

 

[Cat.68]

Det kommer vel an på hva man legger i ordet "måles" det måles vel ikke i den stand at det er en type målingsapparat som diagnostiserer dette, men en masse forskjellige prøver intervjuer og tester som samlet skal danne grunnlaget for en diagnose. En psykolog eller annen terapeut foretar intervjuer av foreldre, lærere , barnehage, skole og/eller andre som har en aktiv rolle i barnets/den voksnes liv.

 

Det gjennomføres på forhånd utarbeidede tester som deretter screenes og det vil komme ut en pekepinn på om det kan være snakk om dette eller ikke, eventuelt andre sykdommer som kan ligne. Så skal de eventuelt andre sykdommene bekreftes eller utelukkes, før vurderingen igjen sendes videre til en gruppe med spesiell kompetanse på ad/hd.

 

De skal i sin tur gjøre en uavhengig vurdering av den fakta som kommet frem. Dette samlet med samtaler av behandlere, legger grunnlaget for diagnose. Videre er det blitt mer og mer vanlig for en ct hvor man måler signalsubstansene i hjernen, men det trur jeg ikke forekommer i noen utbredt grad.

 

Man vet at signalsubstansen hos de med adhd er forstyrret så på så sett kan det måles , ihvertfall på noen. Men så har man dette med graderinger av sykdommen da. Dette vises nok ikke på alle...

[Anonym bruker]

Det som hvertfall er sikkert er at alt for mange får diagnosen nå i forhold til den virkelige forekomsten av tilstanden. Dette mener mange at skyldes ressursene som følger med diagnosen. Det er en lettelse for skolen å få papirer på at urolige elever har ADHD....endelig får vi hjelp! er holdningen.

[svima hege]

bare så det er sagt , adhd diagnose er ikke noe skolen kan stille selv... selvom skolen tror eller foreldrene tror så må man gjennom hele sulamitten uansett.

 

henvisning fra lege, helsesøster eller bv. så samtaler , tester , mer samtaler , observasjoner osv osv.

 

min sønn på 9 år har akkurat fått diagnosen og det har faktisk tatt 5 år siden første møte ang dette.

er ikke bare bare og få en adhd diagnose , er mye som skal prøves ut først , og i dette tilfelle(og det tror jeg er i de fleste tilfeller) så var det overlegen på bupa som satte diagnosen.

 

meeeeen , er selvsagt endel som "setter" diagnoser på seg selv og muligens barna sine , og det er de som "ødelegger" for de voksne og barn som faktisk har diagnosen.

[Dunder]

En skole får da ikke noe mer ressurser av at en elev får adhd-diagnoser? Så vidt jeg vet utløser ikke en slik diagnose noen som helst ressurser på noen arenaer..