Når barn ikke blir "sett"

[Anonym bruker]

Jeg har minner fra barndommen om en nær omsorgsperson som aldri viste interesse for meg eller "så" meg. Jeg ble aldri mishandlet, men oversett... Dette har satt dype spor i meg, og jeg har hatt dårlig selvbilde i mange år, og jeg tenker at dette er noe av grunnen. Nå har jeg arbeidet meg gjennom det, bla med terapi og ved å fortelle denne personen hva h*n gjorde med meg følelsesmessig. Nå som jeg er voksen ser jeg at denne personen var umoden og ikke evnet å se lenger enn til sitt eget ego.

Nå har jeg selv barn, og jeg er veldig bevisst på at de skal bli sett for dem de er, at jeg alltid har tid til å lytte, selv om det ikke handler om meg...

Jeg ville bare fortelle hvor utrolig viktig det er for et barn at de nærmeste er glad i dem fordi de ER ikke fordi de KAN...

Flere som har lignende erfaringer?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om det er en lignende erfaring, men jeg har alltid følt at ingen har sett MEG.. meg innerst inne! Aldri har jeg følt meg forstått av moren min, og aldri har jeg opplevd det som om mine følelser, mine opplevelser har vært noe verdt. Det er vanskelig å sette fingeren på hvorfor det har føltes slik, for min mor har alltid vært der for meg.. fysisk seg.. Men, aldri har hun vel egentlig vært interessert i å snakke med meg.. hun har i større grad fortalt meg hvordan hun opplever at verden ser ut. Hm.. vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg har nå ihvertfall alltid følt meg veldig lite sett, og sliter med negativt selvbilde..

[Anonym bruker]

Jepp. Jeg er ekstremt kontaktsøkende etter fysisk kontakt. Ikke sex altså, men en klem eller noe. Det har ført til problemer med meg og mannen min at jeg føler meg avvist for nærmest ingenting.

Etter mye ettertanke og samtaler med en god venn ser det ut til at grunnen er at jeg kan faktisk aldri kan huske at mamma holdt rundt meg, eller gav meg en klem. Jeg husker tilogmed at når jeg lå i sprinkelsenga å gråt (lå der til jeg var nesten 4), så stakk hun hånda inn mellom sprinklene. Men kan aldri huske at jeg fikk komme å ligge inntil henne, eller at hun klemte meg. Så jeg klemmer barna mine halvt ihjel flere ganger hver dag. De skal aldri føle at de mangler fysisk nærhet med meg. Kansje det er en av grunnene til at jeg har samsovet lenge med begge to.

[Anonym bruker]

Det er fint å lese andres erfaringer, for det er sikkert mange av oss. Det viktigste er å ta lærdom av det og ta bedre vare på våre barns følelser enn våre foreldre gjorde. Jeg tror noen mennesker lever på overflaten, de har ikke kontakt med sine egne følelser og klarer derfor ikke å ta inn over seg andres.

HI

[Anonym bruker]

Jeg føler meg også lite "sett", men jeg er usikker på om det er rett av meg å si det... Litt vanskig å huske tilbake til barndommen, og klare å sette fingeren på noe. Kanskje er det bare noe jeg føler, uten at det stemmer... Kanskje bare jeg som er litt overfølsom og sårbar.

Sliter med et veldig dårlig selvbilde, og det virker det som at flere av oss her gjør...