Dere som har både hund og katt

[Gjest]

Hva fikk dere først, og fungerer det greit? Hvilke hundraser har dere? Bor de sammen inne?

[Gjest]

Jeg har hatt både hund (Gordon Setter) og katt. Og jeg syntes da at det gikk greit. Katten styrte unna hunden og når hunden ville leke med katten så gikk katten inn på soverommet (hunden fikk ikke være der inne). Var ingen sammenstøt og det gikk greit. Og på gode dager så sov de sammen på sofa`n

 

Men jeg ser nå som jeg har omplassert hunden at katten har et mye bedre liv. Han er mye mer hjemme, mer rolig og mer kjælen enn han var da jeg hadde hund. Jeg får faktisk litt dårlig samvittighet når jeg ser hvor mye mer han koser seg hjemme enn det han har gjort i løpet av de siste årene med hund.

 

Jeg fikk katt først. Så det kan kanskje ha litt å si? Men jeg tror ikke jeg skal ha hund igjen så lenge katten lever (han er 5 år nå)

 

Men det fins sikkert mange som har bedre erfaringer enn meg;)

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Samboeren har en katt som er 12år gammel.

Og for snaaaart ett år siden fikk vi en hund. En schæfer-tispe. Hun var omplasseringshund. Ett år når vi fikk henne, blir 2år om to uker ;o)

 

Hun var vant til kanin, katter og hunder.

Men, som valp: Leken og nysgjerrig. Valp i sinnet og det er hun enda. Til gangs!

 

Katten derimot: Han skydde alle katter og hunder. Barn for den saks skyld, hehe ;o)

Den første jobben min da jeg flyttet med samboeren var å få katten til å gå sammen med Daniel. Det tok meg ett halvt år, før den rasende illsinte katten ikke løftet opp labben til ungen. Nå, over 2år etter er de bestevenner og sover NESTEN sammen.

Neste prosjekt for meg var å føre katten sammen med en kanin. Det gikk bra! Han var overraskende snill, nysgjerrig. Dessverre (for meg) ble kaninen forelsket i søsteren min sin kanin, så nå bor de sammen hos søstra mi.. *lol*

 

Så, jeg bestemte meg for at jeg ville ha en hund.

Xena kom inn og jeg kunne se frykten i øynene på stakkars Dennis. Dårlig samvittighet med engang, men startet straks jobben med å føre de sammen. Det første var å være konsekvent med hunden. Hun skulle få se og titte, men ikke gå lenger enn det Dennis ville.

"Verst for henne - katten får lov til å styre" strategi.

 

Det tok mange uker. Den første tiden gjemte han seg under sofa. Så på badet. Så kunne han gå i klesskap (som han ikke fikk lov til, men han bevegde seg iallefall...).

Etterhvert spiste de sammen på badet, hvor Dennis måtte komme ned på stellebordet og spise og Xena fikk maten på gulvet.

Gradvis tilvenning, i kattens tempo. Etterhvert ble han mer trygg på seg selv og kom med labben fikende til Xena - da var det bare å fjerne de. I DEN situasjonen hvor Xena ikke gjorde noe.

 

Nå, ett år etter sover de i samme sofa.

Spiser ved siden av hverandre. Snuser og "kysser" hverandre )

 

Er herlig å se på.

Jeg tok ting i rolig tempo. Innimellom har de fått lov til å være hund og katt! Dennis MÅ få lov til å si ifra, synes ikke at jeg skulle gå imellom tvert en labb ble løftet. For det var en årsak til at den labben kom, og det var fordi Xena var for pågående. Og det må hun også lære av. Slik at de kan respektere og omgåes med hverandre.

Som de nå gjør.

Og Xena har fått smake mang en labber...

I tillegg har Dennis måttet pushe sine egne grenser, for hva han tillot og ikke.

 

Jeg turte ikke å la de få være hjemme alene, med dørene åpne de første 2mnd. Nå er de hjemme med alle dører åpne. Og vi kommer hjem og finner de i samme sofa.

;o)

 

Er veldig morro å føre dyr sammen - men man må gjøre det ordentlig.

Jeg brukte i tillegg DAP og Feliway på hund og katt.

 

Og, viktig å ha tid til begge dyrene. HVERTFALL den første perioden.

Katten lider ikke av å ha en hund her. Han har fått sin egen plass høyt oppe, slik at han kan gå bort og Xena får ikke lov ti lå "jakte" på Dennis. Typ: Hund og katt, valpejakt.

 

Jeg har vært konsekvent, streng - men begge har fått tid og omsorg. Samt lært seg å måtte respektere hverandre.

 

Jeg var spent da vi fikk egen hage, om hunden ville løpe etter katten.

Hun gjorde ikke det! Da ble jeg glad )

Utrolig gøy å se at hun har lært seg det jeg har lært henne også, hehe ;o)

 

I tillegg bor både hunden og katten inne og ingen av de har bur. Ikke om natten heller.

 

Lykke til da.

Hva har du og hva vurderer du å skaffe? (altså.. rase om det er hund du tenker..?)

 

[mor til ei lita tuppe]

Fikk først to katter som var halvt år innen valpen kom og de fikk et ok forhold. Men jeg har kontaktallergi for katt, så nå bruker katten(den ene døde) hunden som kosedyr og stryker seg inntil og legger seg i sengen til hunden.

 

Men jeg fikk en kattunge når hunden var voksen og selvfølgelig vant med katt, og dette var utrolig rart for hunden stjal kattungen hele tiden. Ble visst morsinnstinkt slått inn der, for når katten mjauet så kom hunden og bet over hodet på katten og tok den med seg i sengen(satt målløs første gang). Det mest utrolige var at kattungen deretter klatret opp på hunden for å sutte på halsen på hunden. hehe..kjempesøtt å høre smattene på lang avstand. Katten jaktet ofte på halen og kastet seg på ryggen av hunden senere og de storkoste seg med å jage hverandre(innendørs til min stoore sorg)

 

Så lenge hunden er vant til katt og ikke dreper, så skaff den først(eller venn den til katt som er vant fra før) For kattungen vår trodde det var moren(sukkersøtt)