Psykopat Biomor..

[Anonym bruker]

Enig, det er ikke akkurat lurt å gå inn for å få et fellesbarn med denne mannen! Men hun påstår jo at de har det fantastisk sammen, så...

[Anonym bruker]

Nei,ikke HI som skrev 0100 ..

 

 

[Anonym bruker]

Hold deg unna konflikten. På alle måter. Lås alltid døren la far møte barnet utenfor med låst dør. Vil hun ikke gå ringer far politiet. Du er aldri der, snakker aldri med henne, tar aldri telefonen hvis du ser at hun ringer. Du prater aldri om mor med barnet, ,du holder en sålav profil som mulig. Det kalles avspennende atferd og kan være en hjelp i betente konflikter. Ellers er hele innlegget ditt preget av at moren til barnet (hun er ikke en biomor, hva er det biologisk avfall?) har all skyld. Det er mulig det er sånn, men anklager, du-språk og skylddeling eskalerer konflikter.

[Gjest amandine]

Vil bare råde deg til det samme som 08:39 - hold deg unna! Og for all del, hold opp med å kalle barnets mamma for biomor! Biomor er et nedsettende uttrykk flittig brukt av DiBmafiaen, men ikke akkurat et uttrykk som høres særlig positivt ut. Og din jobb, uansett om du liker det eller ei, bør være å holde hodet kaldt, ikke å bidra til enda høyere konfliktnivå. Det er det eneste du bør og kan ta ansvar for.

[Anonym bruker]

Det var da veldig mange "støttende" svar du fikk her da! Not...

 

Nå vet jo ikke jeg andre siden av saken, og en sak har jo alltid minst to sider. Jeg kan også forstå at det er kjempevanskelig for mor at det kommer en "ekstramor" inn i bildet. Jeg er nok litt sjalu, og jeg tror aldri at en "ekstramor" kunne blit en nøytral person for meg, samme hvor snill og god. Jeg er heldigvis ikke i den situasjonen, men innbiller meg at jeg allikevel skulle fått til å samarbeide med faren. Det viktigste oppi dette er jo barna, og viss mor ikke klarer å legge bånd på sin sjalusi når de er til stedet så er det ikke greit.

 

Å bedrive telefonterror, så pass at dere faktisk har gått henn og fått dere hemmelig tlf nr, vitner jo om at denne moren har store problemer. Da er det sykelig. Det å ha hemmelig tlf.nr er så sinnsykt uprktisk, og er ikke noe en skaffer seg for morsomt. Da er det virkelig et problem.

 

Jeg har ikke så mange råd å komme med her. Jeg har aldri vært i lignende situasjon selv, og vet ikke hva som er riktig å gjøre. Men situasjonen slik du forteller den kan jo ikke fortsette. Jeg er enig med de over her om at du ihverfall må ligge så lavt i terrenget som mulig, og prøve så godt du kan og la være å innvolvere deg i konflikten.

 

Ønsker dere lykke til, håper ting roer seg for dere etterhvert! Klem

[Anonym bruker]

Hun har jo med de å gjøre når de er hos dem. Hun bor i samme hus som pappan, da må hun jo ha noe hun skulle ha sagt!

[Anonym bruker]

Hva om dere lar henne få tlf nr deres slik at dere kan spille inn mld osv, og få dokumentert hvor mye hun plager dere? Spar på alle mld og sms hun sender, loggfør de gangene hun møter opp, skriv i detalj hva som blir sagt og gjort. Jeg hadde faktisk vurdert et skjult kamera eller en båndopptaker. Hvis hun over tid oppfører seg virkelig trakasserende, så bør det være mulig å få til et slags besøksforbud slik at hun ikke kan kontakte dere utenom henting/levering av barnet. Kanskje det må bli sånn at en nøytral tredjepart er involvert i henting/levering, evt at dette skjer på nøytral grunn, dvs ikke hjemme hos dere eller hjemme hos henne.

Dette høres sikkert ekstremt ut, men det er klart at dette ikke kan fortsette i lengden! Jeg ville rett og slett følt meg utrygg, hun høres veldig ustabil ut!

Jeg tror uansett jeg ville kontaktet en familieadvokat, om ikke annet så for å forhøre meg om hva slags muligheter man har i en sånn sak. Tenker da ikke på å ta fra henne barnet, men hva slags rettslige løsninger som kan hindre uønsket kontakt.

Huff, lykke til:(

[Anonym bruker]

Jeg vil nå bare gi deg min fulle sympati, jeg vet nøyaktig hvordan dere har det. Sitter i samme situasjon her. Jeg har for lengst innsett at dette er ikke en "sjalu eks" men rett og slett et sykt menneske. Jeg har holdt hodet lavt i alle år, stilt opp i hodet og ræva men holdt hodet lavt, blander meg ikke i noe annet enn om min mann ber meg om mitt synspunkt eller råd, likevel blir vi (min mann og jeg) kalt de styggeste ting, vi blir blir trakkasert, spionert på, vi blir skjelt ut både på vår egen trapp og pr telefon, min mann blir til og med beskyldt for seksuelle overgrep.

Mannen har vært i retten og i x antall meklinger, familien hennes har prøvd å snakke henne til fornuft uten hell, "vi" har snakket med barnevern, advokater, politi osv, til ingen nytte, så lenge hun ikke skader noe / noen (som kan bevises) eller er til fare for seg selv eller andre finnes det ingenting man kan gjøre, det er ikke ulovlig å være psykisk ustabil

Du vet, enkelte saker går langt utover "sjalu-eks-syndrom", noen mennesker er bare syke psykisk og det er nok ett slikt menneske dere står ovenfor.

 

Hilsen dame med nerver i helspenn :-/

 

 

 

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg vil bare si at hvis dere tar henting/levering eller telefonsamtaler opp på film eller lydbånd, MÅ MOREN VITE OM DET FOR AT DERE SKAL FÅ LOV TIL Å BRUKE DET SOM BEVIS!

 

 

 

Om dere tar det opp med skjult kamera eller uten at hun vet det, kalles det utilbørlig (ulovlig) ervervet bevis, og vil ikke bli tillatt fremmet i retten eller for konfliktrådet.

 

Men om hun vet at hun blir filmet, vil jo det i seg selv kunne virke til at hun roer seg ned.

 

Er forøvrig enig med de som skriver at HI bør holde seg utenfor konflikten for ikke å eskalere den. Utover det har jeg ingen råd, desverre...

 

 

Hilsen jurist

 

 

 

[Roheryn]

Har ikke lest alle svarene her, men registrerer at du har fått mye pepper...

 

Nå kjenner jeg jo bare til din side av saken- så jeg kan bare svare sett fra en synsvinkel der din side er realiteten.

 

Vi har en sånn biomor. Når hun hadde hovedomsorgen nektet hun meg å være med på samvær, hun nekter å forholde seg til meg, forsøkte seg hos politiet for å få meg idømt besøksforbud i forhold til jentungen, slik at jeg aldri skulle kunne være i nærheten av henne (og dermed sånn at faren skulle være nødt til å velge i mellom meg og datteren sin...), og selv nå som jenta bor fast hos oss og kun ser mora for korte dagsamvær en gang eller så i mnd så forsøker hun iherdig å motarbeide alle som inkluderer meg som en del av livet til jenta. Barnehagen fikk en heftig overhøvling for å ha omtalt meg som "stemor" i et papir, hun har forsøkt å få meg fjernet fra ansvarsgruppa til jenta (selv om det er viktig at jeg er der - det er tross alt snakk om samarbeid mellom hjem og ulike instanser for å bedre hverdagen hennes og støtte opp utviklingen hennes - hvordan skulle det fungert om jeg ikke var med? Skulle pappaen vært den eneste som kunne håndtere henne og være "pedagogisk" korrekt?). Hun ønsker fortsatt ikke at jeg skal være tilstede i mitt eget hjem når hun er her på samvær. Og det helvetet hun har laget oppigjennom årene... Ja, vi kjenner til telefonterror og hemmelig nummer. Jeg har blitt tømt øl på og hun lukket en gang en heisdør så den slo meg rett i tinningen - og lo når hun så at jeg så hva hun gjorde. Jeg vil ikke engang gå inn på hva hun har beskrevet meg som på ymse nettsteder, men faren har gått for å være en psykopatisk barnemorder som spiser babyer til frokost. Og omtalene av meg er langt verre... Hun har truet oss på livet, truet familien vår osv.

 

Det beste du gjør, er å beholde roen. I enhver situasjon. Men joda, du skal sette grenser og du skal være konsekvent. Det er DITT hjem også, og du er i din fulle rett til å vise henne døra. Gjør det rolig og greit, pek på døra og si "døra er den veien". Går hun ikke, ringer du politiet og sier du har en dame som oppfører seg truende og nekter å gå. Det vil sannsynligvis få henne til å ta beina på nakken allerede før du har lagt på... Og til enhver tid; en av dere tar ungene vekk fra situasjonen mens den andre tar seg av å hive henne ut.

 

Ut over det; skaff en samværsavtale der det står spesifisert hvordan (og hvor!) overlevering skal finne sted, og forsøk etter beste evne å få det på et nøytralt sted. Hva med at dere både henter og bringer? Så slipper hun å ha noen som helst grunn til å komme til dere. Eller avtal overleveringen et sted i nærheten, uten at det er hjemme hos dere. Kanskje er til og med løsningen at en nøytral person står for skyssen i mellom. Ofte kan det være lurt at avtalen sier at diskusjoner rundt samvær foregår skriftlig eller hos familievernkontoret, slik at det ikke er anledning til å diskutere detaljer når barnet er til stede. Og for all del; ikke trekk deg unna og la mannen ta støyten. Når det er sjalusi og bitre følelser som ligger til grunn, så er det gjerne langt bedre både for din psyke og for å få henne til å gå videre at hun gang på gang møter dere som en sammensveiset enhet og ikke får anledning til å forsøke å splitte dere. Vi har prøvd begge deler, og ser at det å stå sammen med GOD klaring fungerer best.

 

Nekter hun å signere for en slik samværsavtale, kontakter dere advokat. Det er mulig å stevne henne inn for retten, og få avgjort det i et rettsmøte (en slags mekling, med advokater og dommer tilstede i stedet for meklerne). Da legges det langt mer press på henne for å godta det, ettersom alternativet er rettssak. Og dere vil få medhold i en annen hente/bringe-løsning dersom situasjonen er som du forteller.

[Anonym bruker]

Trist at enkelte mødre ikke klarer å oppføre seg ovenfor barna sine, veldig trist, for det er barnet som sikkert lider mest under dette.

 

Det er nå godt å høre at du og samboeren din har et godt forhold, vær så snill og ikke la biomor overføre sin bitterhet og tulne oppførsel på dere. Pass på at når hun gjør dere frustrert, så snakk om henne og det hun gjør, ikke la frustrasjonen gå ut over dere imellom.

 

Jeg mener at hvis dere ikke reagerer så mye på det hun gjør vil det automatisk roe seg. Pass på å ha kalre regler og grenser for henting og levering av barna, kanskej ha faste tider biomor kan prate med barnet på tlf hvis det blir mye styr på tlf når de er hos dere.

 

Vær så snill å tenk på barna, da de opplever mor som ustabil og hysterisk, er det nok godt for dem å ha en plass der hvor det er trygt og rolig, og den plassen kan være hjemme hos dere, hvis dere velger å ikke reagere på biomors utbrudd og intrigeskapende atferd.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Og du har selvfølgelig ALT å gjøre med disse barna, da de bor sammen med dem og du er en viktig rollemodell i livet deres. Ikke hør på noen som prøver å si noe annet.

 

Hilsen 12:23