Er det ingen andre av det formfulle slaget her som..

[Anonym bruker]

trives med kroppen sin? Jeg er 175 cm høy og veier 96 kg. Har brede skuldre og mye hofter, bruker størrelse 44-46/L-XL i klær.

Men jeg er i bunn og grunn ganske fornøyd! Jeg er feminin og søt, og kler meg i det som passer min smak og min fasong. Noen dager synes jeg jeg ser så flott ut at jeg gjør et ekstra ærend eller to i byen, ene og alene for å være ute blant folk og nyte selvtillitten jeg har den dagen!

 

Så skal det nevnes at jeg ikke er så glad i å se meg selv naken da. I fint undertøy kan jeg være fornøyd, men jeg har ganske så stor rompe og veldig kraftige lår, dissende overarmer og pupper som strekker seg ned mot tærne så snart de er fri fra BHen.

Men pyttsann... - jeg har da stort sett klær på!

 

Er alle på min størrelse misfornøyde hele tiden? Misfornøyde med det meste med kroppen, og pakker seg inn i telt og tights for å skjule kroppen? Jeg skulle gjerne vært slankere, misforstå meg rett, men jeg gjør det beste ut av det jeg har og er fornøyd!

[Anonym bruker]

Jeg er større enn deg, men bærer det godt, ser ut som jeg veier rundt 85. Og jeg liker meg utenklær også jeg.

[Anonym bruker]

Jg er 170 høy og 80 kilo. 10 kg mer enn før graviditet for 8 mnd siden (vil ikke av). Jeg føler meg så feit at jeg ikke har lyst å delta på fester/sosiale sammenkomster. Ikke slik at jeg ikke går ute blant folk, men syns ikke det er morro å pynte meg slik jeg alltid gjorde før.

 

Ser bare fram til jeg er ferdig å amme, slik at jeg for alvor kan slanke av meg dette her..

[Anonym bruker]

Jeg er litt mindre enn deg både i høyde og kilo, men jeg er slett ikke fornøyd med kroppen min.

Bruker D 85 i BH, og har store problemer med å finne klær i str. 44 som sitter godt over brystet. 46 blir for stort ellers.

Jeg er ellers godt proporsjonert, så i forhold til kroppen ellers, er ikke brystene spesielt store.

Men jeg ønsker å få en kropp som gjør at jeg kan gå i klær jeg liker!

[Gjest]

Njæ, hadde det vore betre proposjonert hadde det ikkje gjort meg noko. Eg har visstnok timeglassform, men kjenner meg som pæreform. Små pupper, veldig markert midje og stor mage/rumpe/lår.

 

Kler eg meg rett kan eg sjå rålekker ut, men som oftest på eg sy på klærne eg kjøper før eg bruker dei.

Er til dømes ca 38/40 i overdel men 44-46 i rævstorleik.

[Smyrte]

Jeg er omtrent som deg i vekt og høyde, og relativt fornøyd - noen dager.

Har funnet min klesstil, og den kler meg forsåvidt, men jeg kjører ikke slankende svart eller digre telt, så noen mener kanskje jeg burde holde meg unna pudderosa og belter i livet ;-)

 

Da jeg var 10-15 kg lettere hadde jeg en ganske lekker, formfull timeglassfigur. Den er den nok fortsatt, men litt mer kamuflert. Har litt det problemet som noen ovenfor nevner med 46 som blir litt stort, mens 44 ikke passer over brystet.

 

Men jeg bruker ikke mye tid på å deppe, og har dager fulle av selvtillitt!

[Tigerpote]

Hadde jeg vært 16 år, hadde jeg nok vært innlagt på psykiatrisk med vekta jeg har nå. Jeg veier 92, og er 173 høy. Veide 87 da jeg ble gravid. Målet mitt er 73. Da har jeg en ok bmi, og ser bra ut. Slanket meg til 59 kg som 16-åring, spiste knapt, og så ut som et beinrangel. Ble innkalt til møte ved skolen, fordi læreren trodde jeg var anorektisk. Foreldrene mine trodde det også, men jeg nektet jo sef.

Hadde vel et snev av det. Så begynte jeg å overspise, ble helt vill etter mat, spydde litt, men det var ikke noe for meg, for så å få et ganske avslappet forhold til kropp og vekt.

 

Og nå som jeg ikke veier 110 kg, som jeg faktisk gjorde da jeg var høygravid, er jeg ganske så fornøyd med hvordan jeg ser ut. Glad for at jeg går ned, men likevel fornøyd med hvordan jeg ser ut! Har dessuten en kropp som kan bære mange kg, uten at jeg ser dinnfeit ut. Datteren min er nå 3 mnd, og jeg tror nok at jeg kan amme meg mye ned i vekt fortsatt