Mannen min er ingen gentleman..!

[Anonym bruker]

Vi er oppvokst i veldig ulike familier. Min far har alltid vært opptatt av at man skal holde døren for en dame, ta jakken for henne, hente drikke osv.. Dette har jeg lært å sette pris på som fine gester, som skal vise kjærlighet eller oppmerksomhet.

 

Mannen min er imdlertid lite romantisk anlagt. Han kommer fra en koselig, men noe bondsk familie, som mener alle slike ting er unødvendig og fjollete. Når jeg etterlyser litt manérer fra mannen min, mener han jeg er lat og gammeldags.

 

Jeg synes det er så sårt at mange jenter rundt meg blir oppvartet med blomster og kort, blir holdt døren for og tatt ut stolen for og sånne ting. Jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger i løpet av de 10 årene vi har vært sammen, at han faktisk har kjøpt blomster. Flere av gangene har jeg da også hintet kraftig på forhånd.

 

Vi elsker hverandre, og han er på de fleste måter en god mann. Men jeg klarer ikke helt å slippe dette, føler meg lite verdsatt i blant. Han, på sin side, hater at jeg maser om dette.

 

Synes det er så vanskelig. Skal jeg bare gi det opp?

[Anonym bruker]

Ja, det er mye å gripe fatt i, gitt...... Men dette gjør ikke at jeg sitter og synes synd på deg.

[Anonym bruker]

Ja, gjør det slutt fordi han ikke gidder å hente deg noe å drikke.

At han er en god mann er nå så. HAN burde være glad du gjør det slutt med han. Han finner nok en kvinne som setter mer pris på at han elsker henne, enn at han holder døren oppe for henne.

DJIIIZEZ. Om du er mer opptatt av å få kort og blomster, så gjør det slutt. At du knuser et hjerte betyr vel ingenting.

[Anonym bruker]

Eh, i alle dager da. Jeg sa vel ikke at jeg skulle gjøre det slutt med han?!

Var jeg ikke tydelig på at jeg elsker han? Det jeg snakket om å gi opp var jo denne uenigheten. At jeg bare skal drite i fraværet av manérer. Djiz, selv ditt hormonelle brød.

 

HI

[Anonym bruker]

Dere har altfor få problemer, rett og slett om du gidder å henge deg oppi dette...:-)

 

Tenke heller at du har en super mann som du er glad i og ikke mas om dette lenger. Han er ikke slik. Punktum.,

[Anonym bruker]

Gjør du noe for å oppvarte ham? Hvis du elsker ham, kan du ikke fortelle ham hva du mener da? Om han ikke vil gjør som du sier, så vet du hvertfall hvor du har ham. (Jeg er ikke den over her, men syns vel egentlig du virker som et brød. Sjalu på venninner som opplever oppvartning? Seriøst?)

[Anonym bruker]

Er familien hans bondsk fordi de ikke er grodd fast i 1950? Du virker å være aldri så lite utdatert på normer.

[Anonym bruker]

..javel..? De er nydelige mennesker, det er ikke det. Steike, for et temperament det var her inne i kveld da. Det er bare det at alle andre i mine omgivelser er veldig mye mer omtenksomme enn mannen min. Jada, ikke noe kjempeproblem, jeg ville bare ha litt innspill.

 

HI

[Den heldige eier av ett barn]

Jeg tror at om du begynner med å gi slike slike små ting og gjøre snille/romantiske handlinger til han, og ikke bare forventer, så ser han kanskje at det er koselig og romantisk, og starter å gjengjelde de små tingene.

[Anonym bruker]

Ano 19:52:

Jeg brukte strengt tatt ikke ordet "sjalu". Var overhodet ikke det jeg mente, faktisk. Føler bare av og til meg litt lite sett av ektemannen min.

 

Som jeg skrev i innlegget mitt, har jeg altså snakket med han om dette. Og han synes altså at å ønske slike ting, er latskap og bare strevsomt for han.

 

Jeg gjør mye, synes jeg da selv.. Sørger for å være velstelt. Holder huset i orden. Tar ofte initiativ til sex. Nå er jo ikke han en sucker for blomster og denslags, men jeg prøver i alle fall å si ofte til han at jeg er stolt over han og at jeg elsker han.

 

Hvis du mener jeg kan gjøre noe mer, er jeg faktisk oppriktig interessert i å høre om det. Hvis dere bare kan slutte å hugge hodet av meg da.

 

HI

[Anonym bruker]

Helt enig med deg, heldige eier!

HI; pass deg, ellers blir du en nagging bitch.

Du sier selv at de gangene han har kjøpt blomster, så har du hintet kraftig på forhånd. Da er han ikke den typen, da. Omtenksomhet kommer i mange fasonger. Og ikke bare krev av ham!!!

[Anonym bruker]

Herregud. Folk her inne er så fantastisk ensidige. Hva med å støtte opp hverandre litt? Folk har forskjellige syn på div. ting. Og at hun sender inn et ærlig brev om hvordan hun føler ting er, så trenger dere da vell ikke å være usmakelige tilbake!

 

JEG skjønner godt hva du mener! Mannen min er litt sånn også. Jeg skjønner også veldig godt at du kanskje ikke føler deg veldig verdsatt når han aldri kommer med en liten oppmuntring til deg. Som fks. blomster:)

Det trenger jo ikke å koste mye penger. Et lite kort er jo kjempekoselig det også! Samboeren min er ganske flink på blomster. Så jeg skal vell ikke klage på den biten! hehe.. Men det er ofte jeg skulle ønske at han fks. hadde tilbydd seg å bært de tunge posene når vi går fra butikken. Men nå har jeg egentlig bare blitt vant til at han er "for" likestilling, så nå bare lemper jeg de tunge posene på han å sier: her, bær! hehehe.. Like greit det også..

 

Du kan jo prøve å sette deg ned med han, hold han i hendene å ta det opp på en ordentlig måte. Bare forklare for han at du kunne tenkt deg å bli litt mere verdsatt som en kvinne. At det ikke er snakk om hvær dag, men en gang iblandt!

Du kan jo også komme hjem med blomster til han, så kanskje han syns det er såppas koselig at han skjønner hva du kommer fra:) Evt. et flakslodd. Hehe!

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Jeg har gjort en del, men det appellerer ikke til han på samme måte. Han er i grunn helt fornøyd han, det eneste han vil annerledes er at jeg slutter å være masete og kritisk. Og det er jo selvsagt målet mitt for meg selv også..

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg HI - så absolutt!

Min mann er også god, men lite gentleman. Er jo ikke snakk om at han skal slave for meg, men tenkt så hyggelig å bli litt tatt mer vare på av sin egen mann enn av sin far, kamerat eller kollega.

Tenk så hyggelig å føle at man er på date - og ikke bare er ute med mannen sin.

Om min mann en gang hadde åpnet døren for meg....så koselig....ikke fordi jeg ikke klarer det selv, men det er en god følelse å tenke at din egen mann tenker litt ekstra på meg. Tenk å bli spandert en drink på uten å måtte spørre etter den selv.

Og for dem som måtte lure....; jo jeg gjør mye for min mann. Jeg gjør alt husarbeid, støtter ham i alt osv.

Alt jeg vil er at min egen mann skal få meg til å føle meg som en prinsesse.

[Anonym bruker]

Takk, det var kjekt med et konstruktivt innlegg her

 

HI

[duracellmamma]

Tenk på oss som IKKE har noen mann da

[Anonym bruker]

Hadde kanskje gitt det opp, ja.

Dere har vært sammen veldig lenge, og mye av nyforelsketheten forsvinner med tiden, men dere elsker jo hverandre, sier du:)

Selv om du kanskje savner oppmerksomheter og den slags, er jo det det viktigste. Skønner likevel at det kan være kjipt. Kanskje dere kan gjøre en avtale om å oppvarte hverandre hver sin gang?

[Anonym bruker]

Ja, det er akkurat dette jeg mener! Når vi skal ut feks, er det faktisk heller en kamerat som sier at jeg ser fin ut, enn mannen min... Litt pussig, synes nå jeg. Eller på ferie i sommer, var det min far som passet på at jeg hadde noe i glasset.

 

Det føles litt feil, rett og slett. Jeg er jo ikke ute etter en personlig slave, men en som behandler meg annerledes enn de andre, fordi jeg er DAMEN hans, og ikke en kompis.

 

HI

[Anonym bruker]

Og der kom DET argumentet. Ja, herregud, tenk på dere som ikke har noen mann. Betyr det an alle andre skal settle ned med situasjoner de ikke er fornøyde med??

[Anonym bruker]

Ja, kanskje det.. Vi burde vel i alle fall foreta oss noe. Har jeg tenkt å leve sammen resten av livet, så jeg føler liksom ikke at jeg bare kan drite fullstendig i hvordan det føles for meg. Men vi kan jo møtes på halvveien, på en eller annen måte.

 

HI

[Anonym bruker]

Du må ikke ignorere hvordan det føles for deg, nei. Men kanskje han ikke har skjønt hvor viktig det er for deg? Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk

[Anonym bruker]

Jeg også kunne tenkt meg litt mer omtanke fra mannen min, litt "oppmuntring" i hverdagen:)

Skjønner deg godt jeg, HI.. Syns du fikk urettferdig sure svar her..

[Tweak]

Jeg forstår deg HI, jeg gjør det! Men du kan ikke endre på hvem han er!

 

Jeg ble sammen med min kjære da jeg var 16 og håpløst romantisk anlagt... Forventet blomster og sjokolade til spesielle anledninger og gjerne helt ut av det blå også. Men ble skuffet gang på gang... Kjøpte smågaver til ham i ny og ne, ofte uten noe spesiell anledning, men det ble ikke gjengjeldt.

 

Til slutt har jeg bare godtatt han som han er! Han er ikke klassisk romantisk og heller ikke noen klassisk gentleman. MEN han har sine helt egne egenskaper som jeg setter så utrolig mye mer pris på enn blomster og å bli holdt oppe døren for! Måten han holder meg i hånden når vi er ute og går, det at han kommer og holder rundt meg og kysser meg når han kommer hjem fra jobb, det at han helst vil være borti meg når vi ligger i sengen, selv om det bare er "ankelkontakt" (vi takler ikke å sove tett), måten han ser på meg og passer på meg når vi er ute blant folk og så videre!

 

Min mann er hverdagsromantiker! Kanskje du kan prøve å tenke på hva mannen din gjør og ikke hva han ikke gjør før du gir han helt opp? :-)