Etter keisersnitt..ikke for førstegangsgravide...

[Anonym bruker]

Jeg fikk en totalrutur under min første fødsel. I tiden etterpå hadde jeg problemer med ekle lekasjer og tre år etter er det fortsatt vondt når jeg har sex. Ikke like vondt som rett etter, men dog....

Nå er jeg snart halvveis i svangerskap nr 2 og jordmor og jeg snakket om forrige fødsel på kontroll i dag. Hun synes jeg bør undersøke og vurdere muligheten for keisersnitt siden det ikke er sikkert jeg vil leges så bra hvis jeg revner igjen.

 

Jeg har null lyst til å revne men har heller ikke så lyst til å gjøre noe som angivelig er dårlig for barnets lunger, gir meg problemer med å få trent etterpå og snyter meg for de første timene med barnet. Forrige gang lå jeg over to timer på operasjonsbordet og var veldig trist over å ikke få de første timene sammen. Hva er deres erfaringer med tilheling? Er det faktisk slik at du ikek ser barnet på mange timer etterpå? og er keisersnittbarn like friske som andre?

Setter umåtelig stor pris på andres erfaringer og innspill her...

[Anonym bruker]

Jeg har gjennomgått et KS etter en totalruptur. Hadde jeg ikke hatt en totalruptur hadde jeg absolutt anbefalt en vanlig fødsel framfor KS. Jeg kjenner flere som har hatt rupturer som har født vaginalt etterpå uten nye rupturer. Men siden du har hatt plager etter din ruptur er det som regel anbefalt å ta KS slik som jeg gjorde. Jeg lå alene på operasjonsposten etter KS i mange timer. Mannen min var sammen med babyen et annet sted. Babyen ble trillet til meg etter hvert slik jeg kunne se på den, men ble så trillet tilbake til far. Far fikk ikke være på postoperativ pga svineinfluensa, ellers kan det hende at baby og pappa kan være sammen med deg? Babyen var helt frisk og har ikke hatt noen problemer med lungene. Smerten etter mitt KS var ganske ille og jeg klarte veldig lite i flere dager, trengte hjelp til det meste. Sårsmertene var mye værre enn jeg trodde og smertestillende tar ikke hele smerten. Likevel, til tross for at jeg synes KS var en kjip opplevelse, var det helt klart det riktige for meg da jeg ikke turte å føde vanlig igjen. Du får desverre ikke den samme opplevelsen etter et KS som etter en vanlig fødsel når det gjelder å være sammen med babyen i etterkant. Jeg ville ikke bekymret meg for babyens helse etter et KS. Og ja, KS er en operasjon med de smertene og restriksjonene som hører med i etterkant. Men likevel er KS noen ganger det eneste riktige å gjøre. Jeg ønsker deg lykke til med avgjørelsen!

[Anonym bruker]

eg vil bare fortelle kossen mine ks har vært.det første var katastrofe snitt så da tok det ein dag før eg fekk sett barnet mitt.

det andre var planlagt ks og ein fantastisk opplevelse.

eg fekk han opp i ansiktet med ein gong han kom ut.fekk lukte og sjå han et par minutt.da blei han tatt med ut og sugd litt i svelget.ingen problemer.pappa og lille gutt for for å måle og vege lillegutt mens eg blei sydd.

låg vell ca 1 time på oppvåkningen før pappa og min lille prins kom og var der i noken timer så drog me i lag på rommet mitt..det er smerter etter eit ks men det er verst dei første dagene..for heim etter 2 dager...

har ikkje hatt noken problemer...så for meg var det ein flott opplevelse:)

lykke til,uansett kva du velger:)

[SusyQ]

På Riksen (og nå også Ullevå har jeg hørt)l blir du ikke skilt fra babyen i det hele tatt. Jeg fikk vesla rett opp på brystet med en gang hun var ute, lå der og prøvde og amme hele tiden mens de sydde igjen, hadde henne og mannen med meg på oppvåkning. Veldig veldig fint!

 

Når det gjelder helsa til KS barn må du huske at mye av det som skrives dreier seg om ALLE keisersnittbarn (dvs også de der det er tatt haste/katastrofesnitt etter f.eks for lite oksygen under vaginalfødsel, der ks er valgt pga en sykdom osv). I Norge skiller de ikke ut ks tatt hos frisk mor og barn (dvs etter eget ønske) i statistikken. Det gjør de derimot i USA og UK, og der viser en stor gjennomgang av all tilgjengelig forskning at ks representerer en litt økt risiko for mor, mens vaginal fødsel representerer en litt økt risiko for barnet. Men at ingen av forskjellene er store nok til å si at den ene metoden er å foretrekke fremfor den andre. Fant fram linken da jeg fødte sist, ligger under her under "Alt du trenger å vite om KS" eller noe sånt.

 

Min egen erfaring var også fin. Null problemer etterpå for vesla, og når dte gjelder trening skal man jo ikke trene de første 6 ukene etter vaginalfødsel heller og etter 6 uker merker du virkelig ikke noe til KS i det hele tatt heller. Jeg hadde ikke mye smerter etterpå, de første dagene fikk jeg smertestillende så da merket jeg jo ikke noe til det. Sluttet på paracet også før jeg dro hjem fra sykehuset, og trengte ikke noe mer siden.

 

Alt i alt synes jeg KS-fødselen var en fantastisk fin opplevelse, og har valgt det samme denne gangen og :-)

[AO3]

Jeg la akkurat inn et innlegg med tittelen "Jeg er så sliten..." som handler litt om dette.

 

Jeg har et akutt ks bak meg. Jeg fikk se barnet etter noen få minutter, og lå etter det en stund på intensiven (kanskje 45 minutter, jeg vet ikke, var dopa...) uten barnet. Det er jo litt kjedelig å skilles fra barnet, men det har du jo allerede prøvd. Stort sett legger man til rette for at mor og barn skilles så lite som mulig, så lenge det er praktisk mulig.

 

Forskning sier jo at det er bedre for barnets lunger etc etc etc etc (the list goes on and on) å bli født vaginalt, og det stemmer jo helt sikkert. Realiteten er imidlertid at for hvert enkelt barn har dette mer teoretisk betydning. Man kan få astma uansett om man er født vaginalt eller ved ks, og får nå en keiser astma, kan man ikke si sikkert at ks'et var grunnen til at det skjedde. Så slik forskning er viktig for myndighetene og leger - men for hver enkelt kvinne er det ikke like viktig. Det er jo flere forhold som spiller inn, hver situasjon er unik. Du har en alvorlig ruptur bak deg. Spør du meg, er en teoretisk mulighet for at barnet får astma å foretrekke framfor en mer sannsynlig mulighet for at du får varige skader og plager hvis du revner igjen, men det er bare meg.

 

Sønnen min er i alle fall frisk og rask - noe han sannsynligvis ikke hadde vært hvis han hadde blitt halt ut med makt gjennom mitt skakke og udugelige bekken. Såret mitt har også grodd helt fint, på tross av at jeg tok ks på full åpning - jo større åpning, jo større sjanse for infeksjoner o.l. etterpå. Klart man blir hemmet av såret på magen en stund, men jeg vil tro du allerede har prøvd å være hemmet av sår etter fødsel?

 

Jeg skal ikke sitte her og si at jeg vet hva som er riktig for DEG, men ikke les altfor mye om at det er farlig for barnet å bli født ved ks etc. Hvis du ender opp med ks, er det fordi du har en god medisinsk grunn til det. I alle situasjoner må man veie fordeler opp mot ulemper, slik er det også med ks vs vaginal fødsel. Uansett må du ikke gi deg selv dårlig samvittighet ovenfor barnet hvis du velger ks - tro meg, det vil bare bryte deg ned! Jeg har grått mine modige tårer fordi jeg har "påført sønnen min mulige fremtidige plager" fordi jeg "ikke klarte" å føde ham vaginalt. Det har ikke ført til noe positivt overhode!

 

*klem*

[mooch]

Jeg hadde en tøff vaginal fødsel med første barnet og et fantastisk planlagt KS med nr. 2. De var kjempe søte på operasjonssalen og spinalbedøvelsen var ikke værre enn en vanlig sprøyte. Fra de sa at bedøvelsen satt og til nurket var ute tok det kanskje ett minutt. Siden fikk jeg se henne et lite øyeblikk før hun ble tatt til tørking og sjekk. Pappan ble med og tok bilder, de var borte kanskje to minutt. Siden fikk jeg henne på brystet mens de sydde igjen.

 

Etterpå kunne ikke hun være med på oppvåkningen siden det var blitt ganske sent. Jeg lå der ca en time, men var i lykkerus (fikk drikke saft og det var herlig etter en dag uten mat og drikke)og klarte meg helt fint.

 

Siden fikk jeg super oppfølging på barsel :-)

 

 

[Anonym bruker]

Takk for at dere svarte:) Jeg har nok bestemt meg for at det er ks jeg vil ha. Man får jo ikke trent så mye med en total ruptur heller, så lenge det går bra med barnet og jeg vet at jeg kan fungere som normalt menneske etterpå er det verdt det:) Gikk lang tid uten at jeg turte å gå ut etter første fødselen gitt.

 

Da gjenstår det bare å se om de er enige med meg på a-hus. Har sett at endel blr behandlet som om de ber om lottogevinst og halve kongeriket når de ønsker keisersnitt så det blir innteressant å se hvordan dette går... har over en uke å grue meg til samtalen på.

 

HI