Angst for KS---hjelp...

[Anonym bruker]

Jeg skal snart ha KS og har slitt med angst for dette lenge. Blir veldig takknemmelig for litt gode råd og trøstende ord om noen har vært i samme båt. Medisinsk grunn til KS, så altså ingen enkel løsning, har født vaginalt før, med store problemer helsemessig etterpå. Er forberedt på at det blir mye smerte etter KS også, men litt vanskelig å forberede seg på det, vi takler jo smerte forskjellig. Jeg tenker at det kan ikke bli vondere enn fødselen jeg hadde.

 

Jeg gruer meg mest til KS dagen, har sprøyteskrekk og sykehusangst. Skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å komme meg igjennom alle sprøytene, så i tillegg være våken når de snitter, bare tanken får meg svimmel. Jeg har kjøpt emblakrem og vet jo at jeg er bedøvet, men det psykiske skulle jeg gjerne hatt hjelp til. Jeg gleder meg selvfølgelig til å se bebisen min, og da tar forhåpentligvis lykkehormonene over for angsten... Grusomt å være så redd...

[Anonym bruker]

Jeg pleier ikke å svare eller å skrive noe som helst her inne på BIM, men nå ble jeg helt nødt! For du skal ikke grue deg!

Jeg har vært igjennom både fødsel og planlagt ks, og jeg er ikke i tvil om hva som var mest smertefullt. Det var riktignok ikke gjort i en håndvending å komme seg ut av sengen de føste dagene, uten hjelp. Men det er ganske mye lettere å bære smerten på magen i stedet for i underlivet. (Hadde en svært tøff fødsel med 1. barnet mitt, så det var derfor nr.2 kom ut nødutgangen).

Litt vanskelig å hjelpe deg med sykehusangsten og sprøyteskrekken, men råder deg til å fokusere 200% på den gevinsten du får ut av det.

Snittet i seg selv kjenner du overhodet ikke, og er bare veeeeldig spennende.

Både jeg og pappa'n hadde en helt fantastisk opplevelse den dagen, og du kan tro at jeg hadde gruet meg også...Du har all grunn til å begynne å glede deg ! Massevis av lykke til!!

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk )

[mamman til minin]

Jeg vet ikke helt hva jeg kan si til deg, siden jeg har angst for vag. fødsel og dermed ønsker meg ks Jeg hadde også ks med førstemann og grudde meg veldig, men jeg var overbevist om at jeg og/eller babyen ville dø eller bli skadet ved vag fødsel så det ble valget mellom pest eller kolera.... Det er vel ingen som synes det er helt fint at noen skal skjære i en Jeg har også sykehusskrekk og føler at jeg mister alle kreftene bare jeg går inn døra der. Det hjelper ikke akkurat. Jeg synes også et det er vanskelig å ringe i snora og be om hjelp, så jeg er glad vi fikk familierom sist sånn at sambo kunne ordne opp litt.

 

Det eneste jag kan si for å trøste (kanskje?) er at jeg ikke gruer meg til denne gangen - forutsatt at jeg får det innvilget på nytt da... Det var litt vondt etter snittet, særlig å skulle sette seg opp i senga. Men hadde jeg det fryktelig? Absolutt ikke!

 

Det er bare snakk om tre stikk. To venefloner på håndbaken og spinalen. Spinalen var min store skrekk, men det gikk kjempefint. Kjente ikke noe stikk i det hele tatt! Mer som om legen skulle presse tommelen mot ryggraden min... Merkelig følelse, men altså ingen sprøytefølelse der. Jeg brukte emblakrem og syntes det virket bra på veneflonen. Og et tips: spør om du kan få kateteret etter at spinalen er satt, så slipper du unna enda litt ubehag.

 

Jeg trodde også at det ville være skummelt å ligge på operasjonsbordet og vite at magen er åpen. Men det tenkte jeg ikke på i det hele tatt. Babyen er jo ute nesten med en gang og da flyr tankene og fokuset bort fra operasjonen Etter det hadde jeg bare baby på hjernen.

 

Spør hvis det er noe spesialt du lurer på /gruer deg til. Jeg kan bare si hvordan det var for meg, men jeg har i hvertfall ingen skremsel å komme med på noen måte