Alle vil ha samme fødsel som meg...

[Anonym bruker]

Ja, greit jeg hadde en kort fødsel. Og ungen var ikke kjempestor, 3 kg. Jeg fødte på 1 og en halv time. Ble satt igang, og fødselen var en eneste stor rie fra begynnelse til slutt. Hadde ikke et eneste sekund pause. Jeg hadde heller ingen trykketrang. Jeg syns det var helt for jævlig å føde. Fikk heller ingen smertelindring.

MEN det som irriterer meg litt, er at alle venninnene mine håper de får samme fødsel som meg, fordi den var jo så lett. Og når jeg sier at den ikke var så veldig lett så får jeg til svar at "ja, ungen min er jo sikkert over 1 kg tyngere enn din var, så jeg får det nok verre enn du hadde, så du kan ikke ha hatt det SÅ vondt" - Nei vet du hva, jeg trodde jeg skulle dø. Det var 6-7 personer i rommet, fordi jeg ikke klarte å presse, så de var på vei til å ta ungen med vakuum. 2 personer holdt bena mine fra hverandre fordi jeg ikke klarte å spre beina. Jeg skreik høyere enn jeg trodde jeg hadde stemme til, jeg var sikker på at jeg skulle dø. Og sånn var det i 1 og en halv time, ikke et sekund pause.....

Ja, det var sikkert ikke den værste fødselen noen har opplevd, og det gikk jo bra! MEN jeg syns faktisk det er litt trist at alle tror jeg var en pingle siden ungen var så liten, og fødselen så kort....

Jaja, et lite klageinnlegg fra meg, godt å få luftet tankene litt, da jeg aldri har sagt noe om dette til venninnene mine, for jeg vil jo ikke skremme de siden de har en fødsel i vente.

 

Noen andre som har følt det sånn?

[Anonym bruker]

HEI

 

For det første så syns jeg fryktelig synd på deg som har hatt en tøff fødselsopplevelse som andre bare føyser av. For det andre har ikke størrelsen på baby stort å si for fødselen.

 

 

Selv har jeg god opplevelse med fødslene mine, men jeg brukte 2 timer på å presse ut nr 1 som under 3 kg,

 

 

Når du sier fødselen varte i 1,5 t hva regner du fra da. Fra første rie?

 

 

Med nr 2 så gikk det så fort her også og som du beskriver føltes det som en kjempestor rie. Det er fryktelig intest og en ekstrem følelse. 4 kg som kom på et par pressrier.

 

Jeg får hele tiden høre, greit at det går så fort, men det er det egentlig ikke.

 

Greit å kunne kommunisere, greit å nå sykehuset.

 

Jeg føler at fødsler (mine) er ekstremopplevelser som bør bearbeides.

Det gjør man ofte ved å fortelle om dem.

Når folk ikke skjønner hvordan du opplever det og setter det hele inn i en mal som sier at kort = lett og lang = vanskelig så får en ikke den terapieffekten det kan være å prate om det.

 

Har i alle fall full forståelse for at du føler det som du gjør

[Anonym bruker]

Tusen takk for et flott svar!

Godt å høre at noen skjønner tankegangen min..

 

Jeg regner fra de satte inn dryppet. Det tok ikke mer enn et par minutter før riene startet. Og det startet med et brak, gjorde ufattelig vondt med en gang, og det var heller ikke så rart da jeg gikk fra 0-4 cm på under 10 min. Skjønner nesten ikke hvordan det går an jeg da. Ble heller ikke trodd av jordmor da jeg skreik og bar meg så tidlig. For ho regnet ikke med at det kom til å skje noe før dagen etterpå. Men jeg ba de sjekke, og gjett om de fikk seg et sjokk.

 

Ja, jeg blir på en måte aldri ferdig med å tenke på fødselen, og jeg gjenopplever den om og om igjen i hodet mitt. Selv om det var den flotteste opplevelsen jeg noensinne har hatt, så var det en opplevelse som var både skremmende og vanskelig å sette ord og følelser på!

 

Tusen takk!

[Anonym bruker]

Helt enig med deg! Akkurat som jeg skulle sagt det selv!

 

Jeg opplevde min fødsel som intens, vond og fantastisk. Jordmor var overrasket over at jeg ikke ville ha epidural ol for hun mente det var nødvendig i en slik fødsel som jeg hadde. Jeg følte at det gikk greit uten...Fødselslegen har advart oss mot at når vi skal ha flere barn så er det stor mulighet for styrtfødsel siden det gikk så fort første gang. Det var ikke sunt for hverken meg eller babyen!

Det har de sikkert ikke tenkt på..

 

Det folk må huske på er at alle opplever ting forskjellig og det er bare DU som vet hvordan DIN fødsel var!!!

 

 

[Herkules]

Ja så jo egentlig at du ble igangsatt. drypp kan gi sånne fødsler, det er jo også bra om jordmødrene forteller så man kan være litt forberedt.

 

Jeg fødte som sagt raskt med nr 1. Fikk besked at nr 2 mest sannsynlig også ville bli rask.

 

At det skulle gå så ekstremt fort andre gangen var jeg ikke forberedt på. Jeg var alene hjemme og vannet gikk, riene kom som kastet på og jeg ble stående naken på badet å bare tenke at jeg må vente på en pause.

 

Det kom aldri pauser, men heldigvis hadde jeg grepet telefonen i det jeg merket at vannet kom til å gå. Jeg slapp aldri telefonen og fikk tatt de telefonene jeg trengte.

 

Jeg har tenkt en del på tenk om jeg ikke hadde vært hjemme og hadde ikke mamma vært hjemme og bodd i nabohuset og fått ringt ambulansen så hadde jeg født hjemme i stua på 15 grader (kaldt)

 

I ettertid så hadde nok både jeg og baby men av styrtfødselen, hun hadde bæsjet i magen min og var kvalm. HUn fikk også en låsning i bekkenet som det ble ment var pga den voldsome utfarten.

 

Selv hadde jeg også ekstreme ryggsmerter og det var en Osteopat som fikk rettet på feilene våre :=)

[HH72]

Synes det er fullstendig idiotisk og ufølsomt av andre å fortelle deg at du hadde en drømmefødsel! Hva vet de om det?? Selv hadde jeg lang fødsel og kunne absolutt tenkt meg kortere, men vet også at fasen fram til 7 cm gikk så greit som det gjorde fordi jeg hadde fine pauser mellom riene(etter det gikk det ikke greit men det er en annen og lang historie...).

Håper du finner samtalepartnere som er litt mer fornuftige enn dem du hittil har brukt, for du trenger tydeligvis å bearbeide opplevelsen med noen som skjønner hva du snakker eller iallfall respekterer deg når du sier hvordan det var for deg. Du kan også be om å få snakke med jordmor på sykehuset for å gå gjennom fødselen

[Anonym bruker]

Dette var som jeg skulle ha skrevet det selv!

 

Jeg ble igangsatt med gele og brukte ca 1,5 timer fra 3 umodne cm til 10 cm. Hele fødselen var et kaos fra start til slutt. De har skrevet mange ? i journalen min fordi jeg hadde så dårlig oppfølging underveis. Det skal sies at de hadde det ekstremt travelt på sykehuset, men det hjelper liksom ikke meg.

 

Jeg fikk heller ingen smertelindring, ingen pressrier, og barnet måtte forløses med tang pga null fosterlyd. Ble klippet uten bedøvelse eller rier fordi det var sånn hast (vondeste av alt).

 

Og dette skulle være en enkel fødsel?

Har sluttet å gi meg inn på slike diskusjoner med folk som hadde lange fødsler, for man kan uansett ikke sammenligne hverandres smerter og frykt, men jeg tror ikke så mange hadde byttet denne opplevelsen med meg.

[Anonym bruker]

Blir så glad for mange svar!

Ja, jeg syns det er ganske merkelig at noen av de jeg har prata med tør å i det hele tatt fortelle meg og andre at jeg må ha hatt den letteste fødselen noen kan ha. For det er jo nettopp bare jeg som vet hvordan det var. Og når man til og med må prøve å overbevise dem at det ikke var så lett som de tror, er på en måte litt provoserende.. Det kan virke som de tenker at jeg egentlig ikke fødte "ordentlig". Jeg blir litt sinna jeg altså... Men jeg kan jo ikke bli det, og jeg vil som sagt ikke fortelle i detalj hva som skjedde og hvor helt for jævlig det var, for det ville jo vært slemt for de som ikke har født enda, de vet jo ikke hva som venter dem. Man vil jo helst ikke tenke for mye på fødselen før tiden er inne. For det er jo en skummelt sak det der.. Men jeg må nesten utdype neste gang noen spør hvordan fødselen min var da, så jeg slipper disse dumme kommentarene.

 

Herkules: Godt det gikk bra med mor og barn da! Det er fryktelig skummelt med styrtfødsler altså. Men regnes en fødsel som min på 1 og en halv time fra begynnelse til slutt som styrtfødsel? Hvor lang tid kan en fødsel være før det ikke betegnes som en styrtfødsel lenger? vet du det?

 

Anonym 22:45: Jeg tror jeg også skal slutte å i det hele tatt delta i noen samtaler om fødsler lengre, for jeg blir bare lei meg og klarer aldri å overbevise noen om at jeg hadde det ille, noe som ikke burde ha vært nødvendig! Det blir på en måte et veldig sårt tema, og når noen da mener at jeg slapp billig unna og skryter av sine lange fødsler, ja det er nesten som å bli pissa på spør du meg.. unnskyld uttrykket!

 

Jeg håper ihvertfall at jeg får god oppfølgning neste gang jeg skal føde, og ikke blir bedt om å bli hjemme og vente. Har også en og en halv times kjøretur til sykehus. Så blir neste fødsel kortere, så skjer det i bilen.. Hehe..

 

Er det mulig å be om epidural med en gang fødselen er i gang? For det vil nemlig jeg!!!!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg må bare legge til at selv om fødselen var et mareritt, så var det jo fantastisk å få den lille vakre jenta i armene mine!! Jeg gjør det gjerne igjen! Men nå vet jeg hva jeg har i vente, og da håper jeg opplevelsen blir bedre! (Og nå vet jeg at det er noe som heter etterier, og at det er nesten verre enn fødselsriene!!!) Kunne ønske man kunne slippe de smertene, så man kunne kost seg med de første minuttene til det fulle!

 

Glemte å skrive at det var meg i innlegget over her.

 

HI

[Herkules]

Det er så synd at du må føle det sånn og at man ikke får snakket om sin opplevelse uten at andre skal mene noe om det.

 

Jeg tror nok at 1,5 t er som en styrtfødsel. Jeg vet ikke helt spurte om det samme selv etter min for jeg ante ikke definisjonen selv. Vet da at det var mange som mente de hadde hatt styrtfødsler, men som kanskje hadde hatt litt uregelmessige kynnere/rier i forkant. Andre sa under 2 timer.

 

Det jeg vet er at om du får en helt naturlig start neste gang så er det godt mulig det tar litt lengre tid. Har hørt flere som får for rask fremgang med drypp. Likevel har en normal andregang

Jeg syns i alle fall at du bør reise inn og fortelle om forrige fødsel slik at de ikke nekter deg å komme.

 

Det gikk veldig bra med oss, og jeg var heldig å ha en fin fødselsopplevelse med begge. Det var alikevel en ekstremopplevelse og jeg gikk gjenom den med mannen min og mamma gang på gang.

 

 

Jeg har også opplevd å få litt lite oppfølging på sykehuset. Eller ikke bli trodd

Med første så lå jeg jo inne og når JM konstanterte 3 cm så sa hun bare at ja det da folk pleide å komme inn på sykehuset og så gikk hun. og regnet med at det tok tid som førstegangs. Jeg tror ikke skjønte hvor intenst det var . Vi ringte på henne og heldigvis ble det et ledig føderom for 2 timer senere så var det full åpning. Hun var veldig flink med meg når hun først aksepterte at dette gikk fort.

 

Da jeg kom inn med nr 2 skulle de til å legge meg på ctg. reg. Før de endelig skjønte at babyen var på vei ut.

[Anonym bruker]

Jeg, anonym 22.45, prøvde å si fra om at dette ikke virket helt "normalt", og at det allerede ved 3 cm var nokså vondt (kastet opp allerede), jordmor bare avspiste meg med at "ja, det er vondt å føde", og forsvant deretter ut av rommet uten å spørre om noe eller tilby meg noe. Turte ikke ringe på flere ganger.

[Anonym bruker]

Det å ikke bli hørt er ikke noe ålreit! Man skal jo føle seg trygg og tatt vare på når man ligger der å føder! Alle fødsler er jo ikke "etter boka"! Alle er jo forskjellige! Og det trodde jeg jordmødre visste!

Jeg ba om smertelindring ganske fort etter dryppet ble satt, men da fikk jeg bare beskjed om at "dette klarer du uten". Javel? Er det ikke JEG som bestemmer det?

Jeg skal utdanne meg som jordmor, og jeg skal jammen i meg vise mye mer forståelse enn det mange jordmødre gjør! Det finnes jo selvfølgelig mange fantastisk flinke jordmødre også! Man får bare håpe man får en av de neste gang!

 

HI

[xyzaa]

Jeg vil bare si at jeg opplevde NESTEN å bli satt i gang. (Skulle ikke gå en eneste dag over termin, fordi morkaka var "moden" som det het.) Heldigvis begynte fødselen en halv uke før de ville ha satt meg i gang.

 

Først da jeg kom på barselavdelingen, fikk jeg vite (av en annen som faktisk hadde opplevd en slik igangsettelse) hva jeg nesten hadde vært med på. Senere lesing har bekreftet ytterligere mitt inntrykk, at dette er noe å sky unna.

 

Derfor mener jeg at igangsatt fødsel (i hvert fall med "drypp", det de ville sette meg i gang med), er like skremmende som seteleie. Barnet vårt lå nemlig i seteleie, før det snudde seg riktig vei. Etter det fikk jeg fortsatt lov til å velge keisersnitt hvis jeg ville. Men ingen sa at dette var pga. stor sannsynlighet for igangsetting. Og da jeg sa ja til å føde vaginalt, visste jeg ikke hva jeg (nesten!) gikk til. I dag sier jeg at "drypp" er noe svineri - i hvert fall når det brukes på den måten.

 

Noen igangsatte fødsler går greit. Og måten(e) de setter i gang har etter hvert endret seg, og går litt på hvorfor de setter i gang. (Jeg fødte for en god del år tilbake.) Men jeg synes det er forbausende. Så å si alle vet at det er mye skremmende forbundet med seteleie. Men det er altfor få som vet det samme om igangsatt fødsel. Ellers hadde det nok vært mye mer press for f.eks. keisersnitt i slike tilfeller - med god grunn.

[Anonym bruker]

Det samme kan nok gjelde for andre typer igangsetting. Ble satt i gang med piller, var umoden, og kroppen reagerte med en eksplosjon på første pille. Var helt umoden, men brukte bare ca 3 timer fra pillen ble satt til barnet var ute. Null kontroll, og fryktelig mye dramatikk.

[xyzaa]

Takker for svaret. Alt som gir mer klarhet, er bra.

 

Og alle dere som har opplevd styrtfødsler/intense fødsler, enten pga. igangsetting eller ikke - jeg tror dere! Siden jeg var nær ved å oppleve det samme, er jeg veldig interessert i alt som kan bedre situasjonen. Andre smertelindrings-rutiner, mulighet for keisersnitt sammen med god informasjon om hva igangsetting KAN innebære...

[fjerdemann...eller dame]

Dårlig gjort!

Klart det var vondt, du har jo ikke rom for å føde et barn når som helst, samt at d skjedde fort og du ble i gangsatt!

Jeg har tre fødsler på 20 timer bak meg og en på 12, og jeg kunne ikke tenke meg din fødsel. Du fikk jo alt på en gang, jeg kunne i det minste venne meg til tanken på det som faktisk skjedde.