Forteller dere at det er prøverør?

[snøfilla - mamma til 2]

Nå begynner mange på jobb å få med seg at jeg har baby i magen, og at even(tyret) skal bli storebror. Og kommentaren er selvfølgelig at det er "typisk at det ordner seg når man har adopter" (*knurr*). Til noen har jeg sagt det rett ut at vi har vært gjennom prøverørsforsøk denne gangen også, men det føles ikke like naturlig å si det til alle.

 

Hva gjør dere?

[johine gravid med Tvillinger!]

jeg har bare sagt det til sjefen min og hun har ikke sagt det til noen jeg har ikke lys å si det heller det er bare familjen våres som vet det.

er så mange som kommer med dumme komtarer uten å tenke seg om grrr

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Flesteparten spør rett ut hos oss om det er på naturmetoden eller IVF. Jeg er ærlig på at det er prøverør denne gangen også, da slipper jeg slike kommentarer som du nå får

 

Jeg tenker også at da vet de at det er planlagt og veldig ønsket

[sailor m1+2prinsesser :-))]

forrige gang var alle så positive å glade for oss, da var vi på island. denne gangen bestemte jeg meg for å unngå å svare på det når folk spør etter at jeg har fått litt nedverdigende kommentarer fra helsepersonell, var skikkelig overrasket når jordmora på den første kontrollen ga sterk inntrykk for at åja så det er "jukse tvillinger." heldigvis har min mann tvillinger i familien så da er det liksom greit. men orker ikke føle at mine barn er mindre verdt enn hjemmelagde, og opplever dessverre mer av den holdningen her i norge.

[Gullblomst]

Ja vi var åpne på at det var IVF til alle som spurte og der det falt seg naturlig. Det føltes riktig for oss.

 

Jeg trodde at åpenheten skulle føre til at presse på å produsere søsken skulle avta litt. Men der tok jeg feil, gitt.

 

Det er utrolig hvor mye mas det har vært, og det syns jeg er direkte frekt når de vet at dette ikke er noe vi råder over selv.

 

 

[♥ gammel [p]røver ♥ venter 2!]

Dette har vi fundert mye på og har kommet fram til at vi ikke nevner at vi har vært gjennom IVF ettersom vi nå plustelig klarte det på egenhånd mellom 2. og 3. forsøk! Nære venner og de som har vært gjennom det samme, vil vi nok si det til. Svigers får ikke vite det, for de blir sikkert litt forundret over at vi vil ha 3 barn og der kan det nok komme noen mindre ønskede kommentarer... Mine foreldre er de eneste som vet det til nå og de har vært barnevakt de gangene vi var på Hausken i Haugesund :-D!

[Rose69]

De nærmeste vennene og nærmeste familie vet det, men ingen andre.Og ja; jeg er enig-det er upassende å spørre om det er IVF eller naturmetoden.Dette er jo snakk om helsa til folk - privatliv - og det er allerede en belastning å ha vært gjennom alt dette.Så skal man begynne å snakke og forklare alle slags folk hva,hvem,hvorfor,hvordan, etc etc etc...

 

 

[tvillinggutar + snuppelure]

Vi har vore heilt opne om at det er ivf heile vegen. No hadde vi vore gift i mange år før vi starta å prøve å få barn, og då var det ekstra irriterande at det ikkje skulle gå sidan mange sikkert allerede lurte;) Så vi sa frå til familie og vener med ein gong me starta ivfkarusellen, og eg sa det òg ope på jobb for å sleppe uheldige "skal ikkje de ha barn snart, då?"-kommentarar. Det var utruleg godt at kollegaene visste det når eg kom med hovne auger etter forsøk som ikkje gjekk. Og desto kjekkare når eg kunne sei at det gjekk bra, og med tvillingar etter så lang tid ville nok mange lurt likevel, så då var det like godt å fortelle det før folk spurte. Eg har faktisk aldri opplevd at nokon som ikkje har visst det har sprut direkte om tvillingane er prøvedrørs, og me har KUN positive erfaringar med å vere opne i alle naturlige settingar.

 

Denne gongen har eg fått nokre kommentarar "ja, no ordna det seg, veit du" der dei trur me har klart det sjølv sidan tvillingane "kun" er 2 år og me skal ha ein denne gongen. Då er det nesten godt å sei at, "neida, dette er prøverørs det òg". Er det noko som irriterer meg grassalt er det dei som snakkar høgt om at det er berre å slappe av og ikkje tenke på det, så ordnar det seg - AAAAARH!

[tromsøjenta]

Heia!

 

Nærmeste familie og venner har visst om forsøkene fra og med 4. forsøk. Min nærmeste leder har visst om alle forsøkene pga at jeg har trengt litt tilrettelegging på jobb. Kun foreldrene våre og min nærmeste leder visste om dette siste forsøket.

 

Vi diskuterte litt om vi skulle fortelle "alle" at det er prøverør og var enige om at det ikke er noen hemmelighet. Vi forteller det når det føles naturlig. Og det gjør det ganske ofte... Mange har nok tenkt på at vi har plagdes med å bli gravid siden vi har vært gift i 7,5 år, aldri har gitt uttrykk for at vi ikke ønsker oss barn og ikke har hatt noen "grunn" for å vente. Noen spør direkte. Det plager meg egentlig ikke, men jeg hadde nok ikke fått meg til å spurt dersom det ikke var noen som sto meg veldig nær.

 

Noen har jeg lyst å slenge det i trynet på. Gjerne de som har kommet med div ufine kommentarer i løpet av prøvetiden. Ikke det at jeg klarer å huske alle kommentarene og hvem som har kommet med de. Det har jo blitt noen etter hvert...

 

Jeg har jobbet på samme arbeidsplass i over 10 år. Det er stor aldersspredning på mine kolleger og det er rørende å se hvor glade spesielt de godt voksne damene blir på våre vegne, spesielt siden vi har slitt så lenge (det hadde de nok skjønt uten at jeg fortalte at det var prøverør). Jeg opplever at det over hodet ikke hadde vært det samme for dem om det var en av de relativt ferske på jobb som hadde blitt gravid.

 

Vi har så langt ikke fått noen negative tilbakemeldinger. Og de kan evt bare prøve seg, så skal de nok få svar på tiltale;-) Men jeg har jo tidligere fått kommentarer om at vi må slutte å tenke på at vi vil bli gravid og at når vi gir opp, DA kommer vi til å klare det. Særlig...

[Astra71 - tvillingmor]

Vi har valgt å si det kun til den nærmeste familien, enkelte utvalgte venner og til sjefen på jobb. Vi gjorde tidlig en avveining vedrørende hvorvidt det var lurt å være helt åpen til alle på jobb (jeg var en del sykmeldt i forbindelse med forsøkene mine), men jeg er nok av den typen som liker å skille litt mellom jobb og privatliv, og akkurat hvordan man blir gravid tilhører så definitivt privatlivet. Jeg må si jeg hadde blitt meget forundret dersom noen av kollegene mine skulle begynne å stille spørsmål som 'Har ikke dere tenkt å få barn snart?', eller 'Er det prøverør eller naturmetoden?'. Selv ville jeg aldri drømme om å stille en kollega så nærgående spørsmål, og jeg forventer at de jeg jobber med holder seg for gode til sånt. Så langt har de heldigvis også holdt seg på matta, men hadde de dristet seg utpå skulle de fått svar på tiltale ;-)

 

Det er ikke det at de ikke skjønner hva som foregår. Jeg tror nok alle på min seksjon har 'visst' det i flere år, siden jeg har vært borte fra jobben hver tredje måned. Jeg vet fra sjefen min (som også er ei god venninne) at det har vært en del spekulasjoner. Men det gjør meg ingenting, så lenge de ikke plager meg med sine spørsmål og grublerier. En av hovedårsakene til at jeg har valgt å holde tett selv om alle 'vet', er at jeg ikke orker å måtte svare på alle spørsmål om hvordan det har gått etter hvert forsøk. Hvis jeg skulle gjøre det etter hver nedtur hadde det nok blitt en ekstra belastning for meg. Jeg mener ikke at man ikke skal dele sorgen med noen - det er helt nødvendig, også for meg. Men jeg vil helst dele den med folk jeg kjenner godt, og ikke med en hvilken som helst kollega i gangen på jobb. Heldigvis har kollegene vært taktfulle nok til å la være å spørre, selv om altså de nok har visst.

 

Nå skal det sies at jeg jobber på en stor arbeidsplass med flere hundre ansatte. Jeg har heller ikke vært der mer enn tre år, så det er mange jeg ikke kjenner ennå (jeg har nok vært litt mindre sosial enn jeg pleier under ivf-prosessen). Da blir det desto mer naturlig å opprettholde et skille mellom den profesjonelle meg og den private. Det skal også nevnes at jeg har noen gode venninner på jobb, og de fikk selvsagt høre hele historien da jeg nærmet meg tre måneder. Man må jo selvsagt få litt utløp for det hodet er fullt av, også på jobb hvor man tross alt tilbringer mesteparten av dagen ;-)