Hvordan ser dere på...

[Anonym bruker]

alenemødre med to barn med forskjellige fedre? Er dette vanlig?

Jeg har blitt det nå, og føler skamfølelsen henge over meg.. Er redd for hva folk tenker.. Har blitt svikta begge gangene - faller tydeligvis for feil menn.. Jeg så for meg å leve resten av livet med begge, men den gang ei.. Er lei meg, og redd for å bli satt i bås. Og gruer meg til å ha hele ansvaret og jobben med liten baby og snart skolegutt helt alene... Men det er hva folk kanskje tenker - at jeg er helt lowlife...

 

Måtte bare lufte litt...

[Anonym bruker]

Det er veldig vanlig.. Jeg kjenner MANGE som er i den situasjonen..

 

Og det kan se ut som jeg havner der selv.. Med hele 6 års mellomrom.. Skulle tro jeg hadde lært! Men men.. Er som du sier, faller tydeligvis for feil menn..

 

Jeg har tenkt og følt det akkurat som deg.. Men jeg har på en måte slått meg til ro med tanken.. Tror rett og slett du også bare må gjøre det! :-) Går så fint atte!! :-)

 

Er du i jobb? Vil du få støtte og hjelp i svangerskapet?

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke tenkt stygt om deg iallefall. Det er jo veldig vanlig i dagens samfunn med barn med forskjellige fedre. Prøv å ikke dømme deg selv iallefall, da er det lettere for andre å gjøre det samme.

[Anonym bruker]

Takk for støttende svar :-)

 

Babyen er to mnd nå - forholdet hanglet og gikk i svangerskapet med mange gode perioder. Men pga hvordan han oppfører seg mot oss (tar null ansvar, hjelper ingenting til, er hissig osv), rant det over for meg i helgen, og han stakk bare sin vei. Har visst det lenge at det ikke kom til å gå... Men har strukket strikken virkelig langt for å få d til å funke...

 

Når det gjelder hjelp og støtte, fikk jeg jo det av familie og venner rundt meg, men følre ikke at jeg kan støtte meg på de igjen!

 

Første barnefar er helt ute av bildet, han vil ikke ha kontakt med ungen, og bor i andre enden av landet.

Denne barnefaren vil sikkert ha kontakt, men han er så hissig at jeg ikke vet om han kan være farlig for babyen! Han klikker når baby skriker, og må gå utav rommet for han tåler det ikke. ... Jeg er redd han skal skade henne, så jeg vet rett og slett ikke om jeg vil at han skal ha kontakt med henne.. Må tenke på hva som er best for barnet, men akkurat nå vet jeg ikke hva som er best...

 

Så jeg blir nok ganske alene alene-mor, tenker jeg...

[Gjest]

Jeg er gravid og alene. Og jeg har tenkt endel på hva andre vil tenke og kanskje si bak ryggen min. Men jeg har funnet ut at min verste "fiende" er faktisk meg selv, mine tanker og min frykt for hva andre måtte tro.

Så jeg velger å holde hodet hevet. Jeg står for mine valg og jeg vil ikke la noe (verken andre eller mine egne tanker) få komme i veien for den gleden jeg innerst inne føler over det å skulle bli mor.

 

Jeg håper du gjør det samme:) Drit i de andre og drit i dumme tanker. Vær glad i barna dine, kos deg og nyt livet. Vi fortjener det!!

[Anonym bruker]

Ville ikke tenkt noe negativt om det, men går du ut og får enda en unge med en ny mann ville jeg tenkt mye.

[Anonym bruker]

Ser absolutt ikke ned på alenemødre med forskjellige barnefedre til barna sine. Tvert imot; jeg får heller respekt for dere. Og enda mere for dem som gjennomfører svangerskap alene, og som ikke velger den letteste løsningen. (Hvis man blir alene før det har gått tolv uker)

Uansett: Vær heller stolt av deg selv, du har ingenting å skjemmes over!

[Anonym bruker]

Enig

[Anonym bruker]

Skjønner deg , HI.

Er i samme situasjon selv...