Jeg får så dårlig samvittighet.

[Anonym bruker]

Jeg og kjæresten har bestemt oss for abort. Å få barn akkurat nå passer enormt dårlig og var alt annet enn planlagt. Jeg har vært ganske bestemt på abort helt siden jeg fikk positiv test, jeg har ett barn fra før av og føler ikke at jeg orker å ta meg av ett til nå.

 

Men jeg får så dårlig samvittighet, er så lei meg ovenfor "fosteret", at jeg skal ta det bort, det som kunne blitt min lille jente eller gutt.

Jeg leser om folk som har barn med sykdom, folk som sliter meg å bli gravid, folk som mister i spontanabort gang på gang, og her sitter jeg å planlegger å ta bort ett helt friskt foster bare fordi det passer dårlig akkurat nå Og jeg føler meg så ond og fæl som tenker å gjøre dette når så mange andre ville følt en enorm lykke over dette fosteret.

 

Jeg ønsker meg flere barn, det gjør jeg virkelig, men akkurat nå virker det ikke som om det er gjennomførbart ifht økonomi og andre ting som påvirker.

 

Er det flere som føler/ har følt det slik? Det er kanskje vanlig? Jeg har aldri tatt abort før eller måttet vurdere det valget så jeg synes det er veldig vanskelig, jeg føler meg virkelig fæl som skal ta bort ett friskt foster slik:(

[Anonym bruker]

Hei kjære deg!

 

Jeg er i akkurt samme situasjon som deg! Er 5 uker på vei, og fant vel ut ganske fort at vi ikke kunne gjennomføre dette svangerskapet.

Jeg har en sønn fra før som jeg har vært alene med fra svangerskapet startet og til nå, han er 2 år.

Og jeg fikk ny kjæreste for 3 mnd siden, så forholdet er fortsatt ganske ferskt, så vi har kommet frem til at abort er det beste! Syns det er viktig for sønnen min også at vi 3 kan bruke litt tid sammen en stund nå før evn vi får flere barn! Pluss at økonomisk sett passer det dårlig nå, for jeg mottar enslig forsørger stønad nå for sønnen min, som jeg mister retten på i september. Og da har jeg tenkt meg ut i jobb/skole.

Samtidig syns jeg det er kjempetrist og vanskelig å gå igjennom, for jeg har alltid vært imot abort men noen ganger er det den beste løsningen for alle.

Glad jeg har sønnen min, for da klarer jeg alt Han får meg til å se lyst på fremtiden uansett hvor vanskelig man har det innimellom! Og jeg vil absolutt ha flere barn, da det passer seg sånn!

Jeg vet iallefall at dette situasjonen skal jeg ALDRI sette meg inn i igjen!

Jeg har vært på sykehuset idag og startet aborten.

 

Lykke til, og var godtå se jeg ikke var alene!

 

Klem

 

[Anonym bruker]

Takk for svar:) Ja da har vi det veldig likt, forholdet her er også ganske ferskt, rundt fire måneder bare:) Jeg er ca seks uker på vei tror jeg, men jeg blir mer og mer i tvil om jeg klarer å gjennomføre en abort selv om vi har bestemt oss. Jeg bare håper jeg klarer å holde meg bestemt på å gjøre det fram til jeg får komme på sykehuset, skal til lege på onsdag og få henvisning.

 

Du tar medisinsk abort? Orker du å fortelle litt om det her når du er ferdig?

Lykke til, håper alt går bra for deg

 

Klem

[Anonym bruker]

Bare koselig!

Skjønner deg veldig godt. Gikk mye frem å tilbake selv. Først tenkte jeg bare at jeg klarer aldri å gjennomføre en abort! Har aldri trodd jeg skulle klare det! Ble ved forrige svangerskap presset til abort, men da var det uaktuelt! Men idag har jeg et helt annet liv. Den gangen hadde jeg egentlig bare meg selv å tenke på i forhold til nå da jeg faktisk har en sønn å tenke på oppi det hele, og argumentene som var for at jeg skulle ta abort veide mye tungere nå enn sist. Nå hadde jeg rett å slett ikke hatt økononomi til det eller da jeg om litt over et halvt år mister retten på stønader jeg mottar,og jeg ikke har opparbeidet meg penger til fødselspenger. Og jeg kunne tenkt meg å tatt studier for å komme meg i jobb nå.

 

Du må følge hjertet ditt, og kjenne på hva som er det mest riktige. Ingen andre enn du som kan føle på det Men er godt å ha en partner å snakke med oppi det hele å dele det med!

 

Ja jeg tar medisinsk abort! Fikk en tablett idag som stopper graviditeten. Har kjent antydninger til litt mensmurringer,men veldig lite! På Onsdag skal jeg ta 4 nye tabletter som skal settes opp i skjeden som skal få livmoren til å trekke seg sammen og støte det ut.

Fått med smertestillende,men håper jeg slipper å ta alt.

Ja, jeg kan fortelle deg mer her om hvordan det går jeg

Takk for det.

 

Følelsene går litt opp å ned, gråter en del og er lei meg,for syns det er veldig tøft. Men samtidig vet jeg at jeg har tatt det rette valget, og det føles bra.

 

[Anonym bruker]

HI her.. har tatt de siste tablettene idag!

Hadde de opp i skjeden klokka 9 idag tidlig, og sammen med de tok jeg 4 paracet og to diclofenac.(muskelavslappende)

Etter det lå jeg i senga i ro i 2 timer. og begynte å kjenne litt svake murringer nede i magen ca 1 time etterpå.

Da jeg sto opp kl.11 kjente jeg at jeg begynte å blø. gikk på do,og det kom litt blod. men ikke så mye.

Klarte ikke å spise. matlysten var på bånn. Jeg begynte å legge sammen no klær og støvsuget.prøvde å være i aktivitet.

Da begynte jeg etterhvert å kjenne litt murringer å tak i magen. Men var ikke så vondt.Gikk gjevnlig på do å det kom litt blod hver gang,mest de første gangen. Og en av gangene(unnskyld beskrivelsen) kom det litt klumper og jeg "kjente" liksom at det kom litt mer enn bare blod,men ikke så mye jeg hadde ventet meg alikevel. Hadde menssmerter stort sett hele tiden,men hadde aldri behov for no mer smertestillende.

Utover eftan tok smertene opp seg litt. da hadde det gått 7-8timer siden jeg tok tablettene. Og det kom blod da også,men ikke sånnkjempemye.

Så jeg sitter igjen med en følelse av at dette gikk veldig greit. hadde forventet mye mere blod og smerter, Men ringte sykehuset og de sa jeg kunne vente meg mere utover kvelden. For det er nesten så jeg er usikker på om at alt har kommet,men det håper jeg virkelig. Orker ikke mer av dette nå, vil bare bli ferdig! Men alle opplever jo dette forskjellig, og alle trenger jo ikke å få kjempesmerter og blø masse, så får bare tro jeg er en av dem! Og jeg var bare 5 uker på vei, så hvor mye kan det komme da å tenker jeg..

Håper det går bra med deg over her, og at du har kommet frem til et valg som er riktig for dere

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar, håper det går bra med deg nå

Beklager at jeg har vært treg på å svare, mye å tenke på siste tiden. Ble abort på meg også så i dag fikk jeg den første tabletten på sykehuset.

Føler meg ikke noe annerledes og har ikke hatt noe smerter eller blødning eller noe enda, føler meg fortsatt gravid i allefall:(

 

Klem