Flere som begynner å le når noen forteller noe trist?

[Anonym bruker]

Er dette normalt?

 

Ofte når venner/bekjente/familie forteller meg noe jeg synes er veldig trist så begynner jeg å le. Skjemmes jo over at jeg gjør det når det ikke passer seg i det hele tatt.

 

Når jeg er alene og hører noe trist begynner jeg og gråte. Jeg tenker mye på det jeg har hørt, og synes det er leit.

 

Kan det være fordi jeg er usikker på hvordan jeg skal reagere i ulike situasjoner?

 

[Anonym bruker]

Ja, det er faktisk vanlig.. Det er et lite sjokk og man reagerer som man reagerer.

Har vært på sykehus hvor folk har fått vite at deres nærmeste er døde og så begynner de å le, tårene kommer etterhvert, men det er normalt!

[Anonym bruker]

ååååå.. takk, det var godt å høre! Føler meg skikkelig ufølsom når det er folk i nærheten og jeg begynner å fnise av dem når de forteller at noe trist er skjedd.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Det er ikke vanlig som en over her sier, men det er ikke et ukjent fenomen. Det er et negativt reaksjonsmønster som kan såre andre og slå tilbake på deg selv. Du kan sikkert med fordel søke hjelp for å finne årsakene til denne mildt sagt upassende reaksjonsmåten. Det er ingen fordel for deg selv eller de rundt deg.

[Anonym bruker]

BULL!!!

 

Det er vanlig at vedkommende som mottar en trist, sjokkerende melding går inn i en sjokkreaksjon. Derunder sjokkreaksjoner varierer veeeeldig, noen ser ut som om du har bedt dem handle grandis til middag, noen blir hysteriske, andre benekter det hele og noen bryter ut i krampelatter..

 

Når det gjelder sjokk og sorg så er alt vanlig, det er faser man må igjennom. Det er ikke noe feil ved måten HI reagerer på, hun benekter det hele, aner ikke hva hun skal si og begynner å le pga sitt reaksjonsmønster. Det er sikkert noe man kan gjøre med det, men det er normalt og enhver person som har litt befattning med sorg og pårørende vet at det meste er normalt fordi man blir satt i psykisk ubalanse.

[Tante Blås Squaw]

Har ei venninne som gjør det. Hun klarer bare ikke vise at hun blir lei seg, hater at andre ser henne sårbar. Så da reagerer hun heller med å le eller fleipe vekk ting. Hun mener ikke noe vondt med det.

[Anonym bruker]

Det er faen ikke normalt. Ikke kom å si det! De som ler på bekostning av at det har skjedd noe alvorlig med andre MÅ være syke i hodet.

[Anonym bruker]

www.google.no

 

søk opp sorg, så sorgreaksjoner, så sorgreaksjoner latter...

 

Les lær og utvid din horisont..

[Anonym bruker]

Det er vanlig med en sjokkreaksjon på traumer! Det er IKKE vanlig at folk får sjokk når de får beskjed om ting som er triste og leit for andre. Det er IKKE vanlig at folk ler av den type beskjeder, men det skjer hos noen.

 

Det er litt greit å skille mellom faktiske sjokk for folk som opplever noe traumatisk og manglende evne til adekvate reaksjoner på andres sorg/redsel/vonde følelser.

 

Latter og upassende reaksjoner er ikke uvanlig hos folk som har problemer med å forholde seg til vanskelige ting. Heldigvis er det IKKE normalen.

[Anonym bruker]

Normalt kan det vel ikke akkurat sies og være. Det er individuelt hvordan folk reagerer på det de får høre av andre. For noen kan det være vanskelig å vite hva man skal svare, og når en er usikker kan en fort begynne å le bort det vanskelige.

[Anonym bruker]

Jeg begynner ofte å le helt hysterisk, jeg!

 

Broren min og jeg jobbet sammen på Rimi for en del år tilbake.

 

Han klemte fast hånda si mellom jekketralla og veggen inni heisen, slik at heisen stoppet. Heisen bevegde seg ca 1 cm innimellom, og da skreik broren min i smerte. Ante ikke hvordan det gikk med han...

 

Og hva gjør jeg??? Jo, jeg står på utsiden av heisen og ler helt hysterisk!! Folk må jo ha trodd jeg var splitter pine gal!!!

 

Men jeg har en tendens til dette når jeg blir veldig nervøs. Var jo egentlig livredd for at det var noe alvorlig ned broren min!!

[Anonym bruker]

Jeg er heller ikke enig i at det er vanlig. Som ei over her skriver så er det stor forskjell på å oppleve sjokk/traumer og det at noen forteller noe som er trist/leit. Siden du er klar over problemet så hadde jeg prøvd å gjøre noe med det.

[Anonym bruker]

Jeg begynner og le hvis jeg får triste nyheter eller skal fortelle triste nyheter. Ikke akkurat der og da men etterpå. Når oldefaren min døde så når jeg møtte kusina mi noen timer etterpå så klarte jeg ikke stoppe og le. Uansett hvos mye jeg prøvde. det var skikkelig ille. Og når jeg skulle fortelle vennene mine det so hadde skjedd så klarte jeg ikke få ut et ord jeg bare lo. Huff.. det er ikke greit...

[Anonym bruker]

Sikkert AD/HD..

[Tigerpote]

Ja, det hender, men jeg gapskratter helst når noen ramler etc. Ikke for å være ond, jeg vet egentlig ikke helt hvorfor.