Panikk hos barnefar!?

[Lillepai85]

noen som har opplevd det og fått han til å roe seg?

Min var helt grei de to første dagene etter at jeg fortalte det, men nå skriker han PANIKK!!! han mener vi er for ung (vi er 24 og 25 vi har vært sammen i 6 år) og at han rett og slett bare ikke vil, og jeg blir litt påvirket av han og merker jeg også for panikkbyger.... ahhh berg og dalbane!! men jeg har veldig lyst til å få barnet selvfølgelig:)

[JeLa87]

Dere er da ikke for unge! Og har vært sammen lenge:)

Jeg er 22, min mann er 25. Vi har vært sammen i 4,5 år og giftet oss i august i fjor.

Ikke la deg påvirke av negativiteten som barnefar har.

Du kan jo for eks prøve å få han med på en samtaletime hos familievernkontoret? Kansje han trenger å få litt hjelp til å prate ut om ting?

Men hvis han blir helt vrang å absolut ikke vil ha barn, ja da synes jeg du skal droppe hele gubben! Nå er du blitt gravid og dere er voksne mennesker som har vært sammen lenge. Vil han ikke kan støtte deg i dette, ja da synes jeg han er ganske så umoden, og ikke verdsetter forholdet deres høyt nok.

[hope&love]

Heheh, min mann ble sinna og sånn han. Det var med første barnet vårt. Mn etter at vi prata om d, så gjekk d greit Tok noen uker da...

Vi var ganske så unge den gangen Jeg var 19 år da jeg ble gravid (fylte 20 nøyaktig 20dager etter fødselen )

Tror (og håper) at mannen din roer seg med tiden, når det blir mere virkelig. tenk da, når han ser den lille spiren sin på UL og når han kjenner sparkene! Bare husk å ta det med ro, selv når hormonene raser. Vet det er vanskelig... bare prøv å hjelp han til å få en slags farsfølelse... med litt ansvarsfølelse i tillegg

Det er nok ikke så lett å bli far for første gang og det er veldig normalt å få panikk

Håper rådene hjelper, vet at ikke alle er like, så råd kan være vanskelig å gi. Men det er du som kjenner han best etter 6 år

Lykke til!

 

 

[surfepia]

Hei hei! Mange som får panikk, har selv vært der med min mann. Men du må være tydelig overfor han at du virkelig ønsker dette barnet og at du ikke vil ta abort. Og så må du gi han tid til å avreagere.

 

Jeg vet det ikke er enkelt, men jeg lot min mann farte ut på byen, være masse sammen med kompiser og i det hele tatt være skikkelig egoistisk... Men samtidig prøvde jeg være der for han om han ville prate, jeg pratet ikke om graviditeten om ikke han tok det opp. (ikke så lett når man er kvalm og samtidig gleder seg) Men det hjalp iallefall oss. Han ble etterhvert kjempeklar, han fortalte det på fest til alle sine fotballkompiser. Ogdet før jeg hadde sagt noe på jobb. :-) Men da var han stolt da!!

 

Nå mistet vi babyen vår i uke 13, det var tøfft det. Jeg klarte ikke la han trøste meg, han ville jo ikke ha barnet!! Men når jeg så hvor lei seg han ble, så ordnet det seg skikkelig mellom oss. :-) Nå er jeg gravid igjen, 8 uker på mandag. Og mannen har jammen fått litt panikk IGJEN!!! Men han er roligere denne gang. Han sier ikke noe til meg. Men jeg merker det på han likevel... Han avtaler tusenvis av ting ute med kompiser. Dette er hans måte å avreagere på og jeg må bare la han gjøre det. Han har hatt en grusom oppvekst selv og jeg tror nok dette handler om å være redd for å ikke strekke til, redd for å bli bundet. Men det går over!!! :-)

 

Håper det ordner seg snart for dere også :-)

 

Lykke til!!!

[Lillepai85]

takk for fine svar;)!!

håper virkelig HÅPER dette bare er en fase! jeg har planer om å ikke nevne graviditeten så får han heller bringe det opp når han er klar for det:) tror det er beste for han...han er så sosial person, liker godt å feste å være med nye folk, sykle, surfe, stå på ski, han er ihvertfall veldig aktiv, så skjønner at det skremmer han at han skal bli pappa og spesielt når ingen av hans venner har barn! jenter klarer ofte å fokusere på alt det fine som kommer ut av dette, mens menn tenker mer på alt det de tror de "mister".

jeg krysser fingrene og håper han kommer ut av den panikk boblen sin:)

[surfepia]

Så bra at du klarer se det slik :-) Det ordner seg nok!!! Skal krysse fingrene for dere iallefall! Er jo et forum her inne som heter "mannen ikke klar" og der fikk jeg hjelp og støtte forrige gang når min mann var helt håpløs. Er mange som er i samme situasjon. Og det er nok som du sier slik at mennene bare klarer å fokusere på alt de mister. De klarer ikke se hva de får før lengre ut i svangerskapet.

 

Når du har vært hos legen og fått litteratur så kan du la den "mannesiden" av boka ligge oppe. Det viste seg nemlig at min mann faktisk leste i den uten at jeg viste det! Det fortalte han meg etter vi hadde mistet.... Det kommer nok sakte men sikkert skal du se :-)

 

Livet er ikke slutt etter man får barn, men ting må bare planlegges litt bedre :-) Jeg har selv en gutt på 10 år(var bare 22 når jeg fikk han) og jeg føler ikke jeg har gått glipp av noe. Jeg har reist masse, drar på festivaler og helgeturer, både med og uten han. Barn er deilige å ha med på tur bare de blir vant til det. Og dersom man vil kose seg alene så er det alltids besteforeldre eller andre som vil stille opp:-)

 

God helg!!!

[♥REBECCA♥]

dere er overhode ike for unge:) jeg var akurat blitt 19 når jeg fikk min første

er nå akurat blitt 27 og gravid med mitt fjerde barn:)