Hvorfor velger enkelte frivillig keisersnitt egentlig???

[Gjest]

Les inlegget og si meg, synes du hun viser forståelse for dem som har det andre veien?

 

OG som jeg sa, hva gjør det oss om noen velger det frivllig? INGENTING.

Synes jeg du også virker forferdelig snever i holdningen. Vil du ha forståelse, må du selv vise forståelse.

 

Det er ikke godt å være redd for noe uansett hva det måtte gjelde!!

 

[*Frøken Lykkelig med ♂*]

Knøtte85:

Var ikke deg jeg kommenterte, men en eller annen som skrev over at angst var en simpel undskyldning. Som jeg skrev, angst er en reel psykisk lidelse og skal ikke tas let på. Har ikke sagt du gjør det, var som sagt ikke deg jeg kommenterte.

[Pinnus]

Veldig interessert i å vite hvorfor jeg har en snever holdning? Jeg er enig med HI i at det virker ulogisk å få innvilget ks fordi man er redd for smerte? Eller har angst for smerte? Og nå snakker vi bare om smerte her! Eller andre absurde grunner som med glufsa og hufsa og hva nå den har blitt kalt. Er det dette som er snevert? For hverken HI eller jeg, så vidt jeg klarer å skumme meg i gjennom, har påstått at angst med gode grunner, ofte relatert til andre ting, er en uforståelig grunn? Ser at noen har påstått det, som Linyen påpeker, at angst er en simpel grunn. Men dette kan jo ikke jeg svare for.... Alle innleggene her inne, er i større eller mindre grad upedagogisk fremlagt, spesielt når det gjelder tema som blir følelsesmessige for noen. Men å dømme de nord og ned av den grunn....

[☆lieela]

ARRET, er en påminnelse om hva du har båret inne i deg i 9 mnd..så jeg er vel heller stolt av det!

[lilletjukka ;o)]

Er ganske sikker på at fødselsangst er smittsomt!

Man hører så mange historier om vonde fødsler, så er det enkelt etterpå å gå til legen å si man har angst og så få keisersnitt (er faktisk ikke så vanskelig om man bare instisterer).

Så hører ander om hvor greit det er med ks - og vips er det mange andre som får samme angsten.

Lettere å være redd for noe når det finnes "enkle" løsninger!

 

Virker litt pysete synes jeg. Kjenner en kvinne som hadde en tung og vond fødsel (uten epidural da legen ikke var tilgjengelig..), og tom. fått fødselsdepresjon som følge, men som alikevel har født naturlig et par år etterpå - og da gikk det veldig bra!

[Mommy92]

Linn Bg: nei var ikke ment til deg.. hehe.. men leste her inne at noen kom med den påstanden pluss at jeg så at du også hadde komentert påstanden om at de som har tatt ks ikke har ført barnet til verden osv osv.. men finner det ikke nå i farta.. men det var iallefall ikke rettet til deg! )

[aanonym]

Litt ekstreme tilfeller du snakker om, det med venninnen din, da...

 

De fleste som tar planlagt ks har minimale smerter og plager etterpå. Det er minimal risiko knyttet til planlagt ks.

 

Jeg hadde en grusom vaginal fødsel bak meg. Kunne kanskje fysisk sett klart å føde vaginalt en gang til, men ikke hel... om noen kalrte å overtale meg til det. Ks var "walk in the park" i forhold, både for meg og barnet.

 

PS! Du trenger ikke ha særlig høy smerteterksel for at selve keisersnittet går greit, man er jo rimelig bedøvd...

[aanonym]

Knøtte85: Jeg vil snu litt på alternativivene dine:

 

Sv: Hvorfor velger enkelte frivillig keisersnitt egentlig??? 15:04 9.02.2010

Neida jenter.. Det er fint vi har forskjellige meninger! :-)

 

Og det bryr meg egentlig ikke hva noen gjør mht fødslene, men jeg syns verden er blitt så pysete! Men egentlig i denne situasjonen, så er det jo på en måte omvendt.. Jeg skjønner ikke helt hvordan det kan være BEDRE å ta keisersnitt, enn å føde naturlig...?

 

Hvis alternativene er:

 

1: Ha et helvetes mareritt med smerter (smertene mye verre en jeg kunne forestille meg) + smertestillende fungerer ikke, babyen kommer etter nesten ett døgn, jeg er fullstendig utslitt og sundslitt og må legges i narkose og opereres i tre timer, babyen har fått hard medfart og må tilbringe en uke på nyfødtintensiven, jeg har mistet masse blod og bruker en måned før jeg er ordentlig på beina. Slet masse med melka etter opplevelsen. Husker veldig lite.

 

2: Rolig planlagt, lokalbedøvelse (spinal), blir riktignok kuttet opp men det er ikke noe man merker noe til, hjemme tredje da, ute på trilling dagen etterpå og på shopping i byen dagen etter der igjen, arret er ubetydelig, babyen i fin form, melka kom med en gang.

 

Hvem fan bryr seg om at "en kirurg satte barnet til til livet"? Jeg har da skapt og båret barnet frem. Føler meg på ingen måte snytt for noe. Spiller da ingen som helst rolle hvor barnet kommer ut?

 

 

[aanonym]

her ble det klippet inn en smule mer enn hva som var meningen....

[aanonym]

Linn Bg: Jeg tenkte akkurat som deg før jeg fikk førstemann. Nå har jeg lært litt...

[Odinsen, Gulle & Lillebror]

Skjønner ikke at dere gidder diskutere dette. Det er da ingen tvil om at de som får innvilget ks, trenger det. Både ks og vaginal fødsel oppleves forskjellig fra person til person, det går ikke ann å bli enige om dette og det går heller ikke ann å fortelle andre hvordan de skal oppleve det...Jeg har aldri hatt fødselesangst, og uttaler meg derfor heller ikke om det. Det har ikke jeg forutsetning for å gjøre...Men at en person, som tror at hun vil dø under fødselen, skal føde, tror jeg ikke er særlig gunstig, hverken for mor eller barn. Det er tross alt en enorm påkjenning selv om man er "motivert".