Hvorfor velger enkelte frivillig keisersnitt egentlig???

[globus]

*ler*

 

Kjempefint innlegg Knøtte, og er bra du ser saken fra begge sider

 

Angst er vel somregel ikke særlig rasjonelt, og gjør at man noen ganger ikke tar det lureste valget tror jeg

[Pinklady og Amalie]

Hei alle sammen. Vanligvis svarer jeg ikke på innlegg på kranglesiden. Syns som regel dette er god underholdning, men akkuratt denne saken gjorde at jeg ble litt engasjert.

Har ikke tenkt å komme med noen"ekspert" utalelser her altså. Men bare hvordan jeg selv opplevde et haste ks.

 

Tanker før Fødselen:

Ja jeg gruer meg litt til å føde, men det er ikke noe å bekymre seg over. Barnet må å skal ut. Slik er det bare med den saken. Min enste tanke på det negative var at jeg er livredd sprøyter og nåler og alt slikt. Så tanken på et ks, hvor du ligger våken og vet at noen skjerer i deg. FY altså

 

Min fødsel så ut til og skulle være helt normal. Fikk rier på natten og reiste på syj\kehuset, Det åpnet seg slik det skulle. Lå tolv timer med rier, men fikk ikke press rier og vannet gikk ikke. Tilsutt tok de vannet mitt, men fremdeles ingen ting (Hadde da vel og merke 10 cm åpning)

Jeg merket da at jordmor begynte og bli stresset, hun hentet da en overjordmor eller noe slikt. Så begynte de to å krangle forann meg. Tilslutt kalte de opp en mann fra gyn.

Etter mye undersøkelser her og der finner de ut at barnet sitter fast og kommer ikke ned i bekkenet. De legger så en handduk under rompa mi og rister meg fra side til side. Barnet løsner ikke da heller og de stresser noe helt fryktelig uten og informere oss om hva som skjer. Pluttselig bare blir jeg sendt ned for ks. Bortsett fra at bedøvelsen kom for høyt opp. slik at det kjentes ut som jeg ikke fikk puste, så gikk det helt fint.

 

Men midt oppi alt dette stresset ble vi fryktlig redde og forsto ikke hva som skjedde, om det var alvorlig eller ikke.

I ettertid har jeg tatt rønken av bekkenet midt og jeg er stor nok til å kunne takle en setefødsel. Så hvorfor det ble som det ble er det ingen som kan svare på.

Jeg er fryktelig usikker på hva jeg vil gjøre denne gangen.

Har mest lyst å føde normalt, men er veldig redd for at det skal oppstå slike komplikasjoner igjen.

Angst eller ikke angst. Jeg forstår at man vil ha ks, men av erfaaring skulle jeg ønske at jeg kunne ha gjennomført en vanlig fødsel.

 

Så lenger oppe at det var ei som følte seg snytt for en fødsel, den følelsen kan jeg si meg ening i. Siden jeg lå der i 12 timer med j..... vonde rier og hadde full åpning, så kunne jeg da like gjerne ha fått trykket ut.

Jeg vet ikke så mye om kvinnekroppen, men jeg tror at kroppen vår bruker 9 mnd på å forberede seg til en fødsel. Og når det ikke får gått igjennom en normal fødsle tror jeg normalt sett at kroppen vil bruker lenger tid på komme seg igjen.

 

Men jeg er ingen guru:)

 

[Gutt nr 2 i magen]

Oj, her var det mange som var "sinte på verden"...

 

Jeg har selv hatt to vanlige vaginale fødsler (vondt som f...men vel vel, alt går). Ikke en skramme, ikke et sting, "glufsa" mi ser alldeles normal ut.

 

Men jeg har to venninner som "grein" seg til keisersnitt. De feilte ingenting, det var ingen spesielle kompliksajoner eller noe som skulle tilsi at de skulle ha behov for KS. Men de hadde øst hverandre opp under graviditeten og fyrt det hele skikkelig opp og dermed mast og mast til de fikk innvilget KS pga masse liksom unnskyldninger. Jeg spurte dem flere ganger hvorfor - og etter masse om og men viste det seg at de var redde for å ødelegge "glufsa" og de hadde komplekser for hvordan de så ut der nede og ville ikke at noen skulle se dem der nede.

 

Helt skamteit spør du meg, men sånn var det altså med de to.

[globus]

Åhh hehehehe x) Må le av innlegget ditt "Gutt nr 2 i magen" x)

 

Er det ikke mindre komplisert å bare ta en liten skjønnhets og oppstrammende operasjon der nede da, om det er så nøye? Man må jo betale selv, men hadde hehehe "glufsa" mi betydd så mye, så hadde jeg ikke ofra den fantastiske fødselen for det heller ordna opp senere

 

 

Nå har ikke jeg sett etter om det er noe før og etter forskjell, og jeg tror jeg skal avstå fra videre undersøkelser

[Knøtte85]

Neida jenter.. Det er fint vi har forskjellige meninger! :-)

 

Og det bryr meg egentlig ikke hva noen gjør mht fødslene, men jeg syns verden er blitt så pysete! Men egentlig i denne situasjonen, så er det jo på en måte omvendt.. Jeg skjønner ikke helt hvordan det kan være BEDRE å ta keisersnitt, enn å føde naturlig...?

 

Hvis alternativene er:

 

1: Ha et helvetes mareritt med smerter (i tillegg er det ikke sikkert det er så vondt som du hadde forestilt deg) + smertestillende er tilgjengelig, babyen kommer, du er frisk og tidig etter ikke så lenge.. Du har et minne for livet! OG, du har faktisk presset barnet ditt ut selv, du har bokstavelig talt satt barnet ditt til live!

 

2: Du MÅ ta epidural og lokalbedøvelse, bli kuttet opp, grafset i innvollene, ligge lenger på sykehuset, det går litt tid før du er 100% oppegående, det er en risiko for at arret rakner på magen, du må ha et arr der resten av livet, og det var en kirurg som satte barnet til til live..

 

Jeg har en kusine med generell angst.. Hun har det vondt altså! Fy søren.. Hjertet mitt blør for henne! Så jeg har sett, og vet LITT hvordan angst fungerer.. Hun har også mistet barna sine, for hun har så alvorlig angst!

 

Kanskje problemet, er at jeg ikke forstår helt.. Det må da være VERRE å ta keisersnitt, enn å føde naturlig?

 

Verden er blitt galen i hvert fall.. DET er sikkert!

 

MEN.. Jeg er vel ikke et hakk bedre.. Jeg har ikke angst ( misbrukt ord/tilstand), men jeg er redd for å ende opp med keisersnitt igjen.. Da får jeg GARANTERT fødselsdepresjon!

 

Og nei, jeg har ikke dårlig erfaring med keisersnitt, syns det var helt ok.. Men det er så innmari kjedelig å ikke kunne leve 100% som normalt, på en stund..

 

I tillegg får jeg sommer baby.. Jeg vil opp, ut og gå.. Reise på dagsturerer, gjerne helgetur, kunne sprette og leke meg med de andre ungene! Da er det best å føde naturlig :-)

 

Finnes det et alternativ for oss som er redd for å måtte ta keisersnitt??? :-P :-P :-P Bli satt i gang tidlig feks? :-P

 

Vi kvinner er designet til å bære fram barn, og presse de ut av dotten.. Vi har en smerteterskel som tåler en fødsel og litt til! ;-) Kan jeg, så kan du! :-)

[Tabitha]

Er vel ikke så rart at helsevesenet vil spare penger? Dersom man skal bruke samme logikk på andre ting - at det er bare å bruke luksusbehandlinger over hele linja, da blir det hypokonderne som får all makt.

Men skal villig innrømme at jeg blir skuffa dersom "hufsa" mi blir ødelagt... Likevel er det å gå for langt å forlange keisersnitt. Dessuten, hvis jeg syter meg til keisersnitt, vil jeg ikke komme skikkelig med i "klubben" av mødre som har født barn.

[*SommerFrisk*]

Knøtte85 :

 

Det er snart 6 år siden du tok ks sier du, da var du vel rundt 19 da du fikk barnet ditt. Det er relativt tidlig, og jeg velger å tro at d husker hendelsen som mer dramatisk enn den var, pga alderen din.

 

 

Det er ikke nødvendigvis større RISIKO med ks, men at man må ta det rolig en stund etter ja, naturligvis, det er tross alt et dypt SÅR som skal gro!

 

For 20 år siden, tok de ks loddrett over magen, nå til dags taes det vannrett under trusekanten. Det er så og si ikke synlig for andre enn deg selv og de du evt er intime med. At INNVOLLENE RANT ut av arret til venninna di, er svada. Hu var sikkert 19 hu og, også veska det litt fra skorpa... man overdramatiserer noe sykt.

 

Jeg kimser ikke av folk som tar ks, alle har sine grunner.. Men EN ting skal være sagt : Å føde, er trehundreognittitusen ganger værre enn å gjennomgå et vanlig ks!! jeg lå i TRETTISEKS timer, etter å ha vært innlagt på sykehuset fra uke 18, til gutten min kom i 36, og han holdt på å forsvinne for oss! Jeg satt i RULLESTOL i TO UKER, etter fødselen min.

jeg vet at jeg var veldig uheldig, og jeg vet også at det garantert er mange som har det værre enn meg.

 

Det værste jeg vet, er folk som prøver alt de kan, å overdramatisere noe HELT NATURLIG! Ditt ks høres helt naturlig ut, (selvom det var grunner for at du måtte gjennomføre det, ) var det et tilsynelatende vellykket ks. Så ikke KLAG så forbanna mye! du har en nydelig unge, har du ikke?

 

Uansett hvor mye du prøver å påstå at et ks er værre enn en fødsel, så har du verken rett eller feil, alt dette er IDIVIDUELLT, og du har (heldigvis) ikke noen rett etter hva jeg har googlet (not) om deg, til å rangere menneskers smerte, smerteterskel, frykt e.l. !

 

Og hva med før i tiden!? ER DU KLAR OVER HVOR MANGE BARN som DØDE under fødsel før i tiden? som med et ks kunne overlevd? Er du klar over at overlevelsesprosenten hos barn OG mor bare var 50%, og at folk stort sett ikke turte tenke på navn til barna sine før de var født og alt evt gikk bra? Og om barnet kanskje overlevde, så døde kanskje mor!? - Et ks verken er eller var værre enn fødsel, SELVOM det er verdens mest naturlige ting å gjøre.

 

Hvis du bare hadde godde å lære deg litt, undersøke litt om noe som tydeligvis irriterer deg, skulle du sett at du hadde blitt overraket, og kanskje spart deg selv for denne ydmygelsen, det er for deg å ha skrevet det latterlige innlegget her!

[Knøtte85]

Bah..

[*SommerFrisk*]

Flott at du tok deg tid til å bekrefte mistanken min, om din mentale alder. Håper alt ellers er flott.

 

chiao bella

[Angelito]

Enig med deg sommerfrisk, gitt opp flere innlegg grunnet mentale alder hos Hi..:-))))) bra innlegg fra deg forøvrig!

[*SommerFrisk*]

Angelito :

 

åh ja... kjenner blodet koke! hehe, blir så innmari provosert bare. HI gjør det helt tydelig at den mentale alderen scorer lavt.. både på intelligens og erfaringer. Men men

 

Får vel bare gi opp jeg og !

[Nicki_86]

Enig med Sommerfrisk og Agelito!

 

Jeg vurderer sterkt å søke om ks, b.la fordi jeg har angst og er utrolig redd for selve fødselen..

 

Knøttet85: Ja, vi har en smerteterskel, men det er faen meg ikke alle som har en høy smerteterskel. Kan jeg, så kan du! Hva er det for en ting å si... Er ikke bare bare å presse ut et barn fra dotten!

[juniorkrabaten]

Antallet keisersnitt har den siste tiden eksplodert og når statistikken sier at over 70% av keisersnittene som gjennomføres er av ikke medisinsk årsak er dette en alvorlig sosiologisk brist hva gjelder våre holdninger og tanker om reproduksjon/svangeskap og fødsler i samfunnet. Det er faktisk ikke mange årene siden det faktisk ikke var et valg hvordan man skal føde, og hvorfor i alle dager skulle det egentlig det? frivillig keisersnitt??? hvordan ble dette et valg?

Slik jeg ser det er forløsning med keisersnitt en medisinsk avgjørelse bør taes av helsepersonell hvor man vurderer risikoen for vaginal fødsel og tar risikoen ved dette i betrakning og kun det. At man er redd for smerten og redd for fødselen syntes jeg ikke er en legitim grunn til å gjøre et medisinsk/kirurgisk inngrep i en ellers frisk kropp.

Er det mentalt så bør det behandles mentalt, altså er årsaken til keisersnitt angst for smerte og angst for fødsel bør den fødende få hjelp til å bearbeide disse tankene.

 

Den fødende bør få tilbud om samtale og terapi for å forberede seg til fødselen og jobbe med angsten. Angsten blir ikke borte med å løse problemet med å "slippe" å utsettes for det man er redd for. Veldig dårlig strategi og hadde jeg kunnet hatt et ord med i laget så skulle man på ingen måte kunnet få innvilget et kirurgisk inngrep ved et sykehus dersom inngrepet ikke var medisinsk nødvendig. Psykologiske årsaker burde som jeg skrev over behandles med samtale og terapi.

 

 

 

 

[Nicki_86]

Unnskyld meg, men hvis hadde lest litt om keisersnitt så tilbys det terapi og samtaler til den fødende som har angst og er redd for å føde.Det er selvfølgelig ikke bare de som er redde og sliter med angst som får dette tilbudet, alle kan søke. Selv om det fins tilbud til de fødende som ikke "takler" en naturlig fødsel vil det ikke si at alle er friske og i stand til en naturlig fødsel etter evt. behandling.

[Angelito]

Juniorkrabaten, hvor i all verden får du informasjonen din fra? Har du selv vært gjennom prosessen?

Jeg lurer fordi du virker lite opplyst om selve prosessen med å få innvilget ks.

Man kan ikke bare kreve det, funker ikke slik. Noen sykehus innvilger lettere en andre, men det er faktisk rettningslinjer for helsepersonell i ks saker..

Har man angst får man faktisk tilbud om samtaler/terapi med jordmødre som er spesialisert på fødene med angst! Også må man stort sett tilbake for ny samtale med lege.

Hva du synes er en legetim grunn til ks eller ikke er din fulle rett å ha, men heldigvis er det fullstendig irrelevant for de som skal ha ks, og heldigvis har ikke mannen i gata noe å si hva gjelder dette. Så takk gud for at du ikke har et ord med i laget for hvem er du?

Nok en gang, angst er irrasjonelt og for de færreste handler det ikke om å være redd for smerte, for smerte vil man stort sett oppleve i etterkant av et ks uansett..

En fødsel er heller ikke bare bare for alle, så å gjøre et trygt inngrep i en frisk kropp men hvor det er årsaker til å ville gjennomføre ks er da ikke værre enn risikoene ved en vaginal fødsel. Mentale status er også endel av helsen, og ikke alt kan behandles.. Heldigvis utvikles vi og mulighetene blir større og bedre.

Det eneste viktige hva angår fødsel for meg er at alle fødene blir møtt med respekt og forståelse, at det skal være en god opplevelse og at barnet har det bra. Vaginal fødsel eller Ks..

[Pinnus]

Kjenner jeg kunne pekt på mye her, men reagerer på en ting som ikke andre ser ut til å henge seg opp i.

"Man har ikke satt et barn til verden selv hvis man tar KS?"

Unnskyld meg, men med mindre det kommer med storken så har man faktisk det! Makan til påstand!

[Mommy92]

Man har jo satt et barn til verden selvom man må ta ks!

For gudsskyld! Hvor er det du har hjernen din egentlig?

 

Så fordi jeg fikk min gutt i uke 31 og han lå i seteleie og at de var veldig risikabelt og føde vaginalt, så har ikke jeg satt mitt barn til verden?

For noe forbanna vås!

Og nei, det er ikke sååå vondt som dere skal ha det til? Jeg var på beina igjen etter 2 dager uten noe spesielt vondt, kanskje jeg var heldig, men min opplevelse var ikke så vond.. Tross at det var hasteKS.. og da blir man ekstra mørbanka..

[juniorkrabaten]

Nicki_86

Leser halve innlegget mitt du eller? jeg skriver om kvinner som velger å få gjennomført et medisinsk inngrep på bakgrunn av pysykologiske årsaker. jeg har da ikke skrevet noen ting om ks i forbindelse med fare for komplikasjoner. Derimot så vil dette som årsak være klassifisert som medisinsk årsak og det var ikke det innlegget mitt debatterte.

[juniorkrabaten]

Angelito

Vil dette si at våre mødre, bestemødre, oldemødre og mødre før de igjen var av friskere mental tilstand enn vi er i dag da? slik du resonerer så forstår jeg deg dithen at det er tøffere for kvinner å føde i dag og at vi takler det dårligere? eller mener du at på grunn av den medisinske fremgangen og utviklingen vi har tilgjengelig i dag så bør kvinner ha muligheten til å velge bort smerten og redselen?

 

Du kan logge deg på UIO sine hjemmesider og lese om temaet. Det finnes både internasjonale og nasjonale studier som omtaler temaet. I artiklene diskuteres flere eksempler på medisinsk behandling av psykologiske lidelser i det moderne samfunn og hvordan dette påvirker de valg vi tar og hvordan samfunnet endrer seg i takt med hva vi til enhver tid anser som "normalen". Er det sunt å medisinere seg bort fra ting som i utgangspunktet er naturlig? I tillegg til økningen av antall KS hos unge, friske mødre ( og les FRISKE jeg skriver ikke om haste KS eller annen medisinske årsaker til inngrep) så skrives det også om bruken av antidepressiva hos unge friske mennesker, om sentral stimulerende medikamenter hos barn, generelt debatteres medisinsk og kirurgiske inngrep som behandling av pyskologiske og mentale lidelser. Svært interessant tema.

 

Annen litteratur som kan anbefales er "Psykiske reaksjoner ved svangerskap, fødsel og barseltid" av Lisbeth F. Brudal

Hun har også skevet flere artikkler om temaet. Hun jobber som klinisk psykolog men har sin doktorgrad fra det medisinske fakultetet ved UiO. Hun foreleser og veileder ved institutt for tokologi (læren om fødsel) -

 

[juniorkrabaten]

LInn Bg

 

Håper ikke du refererer til meg? dette har jeg da ikke skrevet? har jeg det da?

[Tabitha]

Enig med juniorkrabaten. Dagens kvinner bør våge å føde vaginalt, når det er mulig å få hastekeisersnitt på minuttet.

Tenk hvordan det var for fortidas bondekvinner å føde hjemme, og vite at den eneste hjelpen var en jordmor med hennes jordmorkoffert.

Gikk det galt da, var det ikke så mye som kunne gjøres.

Altså, det var null muligheter for blodoverføring eller hastekeisersnitt. Så dagens kvinner er mye heldigere som har tilgang til topp moderne sykehus. Likevel klager dere.

 

Moderne mennesker forlanger at det skal være smertefritt å gå til tannlegen, smertefritt å slanke seg, og smertefritt å føde. Usj..

[Pinnus]

Altså hvem snakker du til Snart ung mor? Håper ikke du spør hvor jeg har hjernen min, for da må du lese innlegget en gang til.

 

Juniorkrabaten;

Jeg refererte til {¹†º†½†°†ª†} som skriver;

 

"Dessuten, hvis jeg syter meg til keisersnitt, vil jeg ikke komme skikkelig med i "klubben" av mødre som har født barn."

 

Idiotipåstand! Vet jeg leste noe lignende i ett innlegg til her, men finner det ikke i farten. Orker ikke lese hele denne tråden en gang til;)

 

 

[Tabitha]

Barnet er jo satt til verden, men det er en grunn til at det heter keiserSNITT og ikke bukfødsel. Du får jo ikke rier i buken... Det er et operativt inngrep.

[Pinnus]

Grunnen til at det heter keisersnitt er at i romertiden innførte en keiser en lov som påla borgerne følgende: Hvis en gravid kvinne døde skulle de skjære opp livmoren slik at barnet kunne overleve. Dette var mellom år 0-400 e.Kr, men navnet er beholdt. Så navnet keisersnitt definerer ingenting i denne sammenhengen.

Mange som ender i KS har jo hatt rier i mange timer først, så ser ikke helt poenget ditt der heller.

Du har rett i at det er et operativt inngrep, som også blir kaldt for nødFØDSEL.

 

Om du ikke syns KS er en fødsel kan jo være godt være din personlige mening, som jeg forøvrig driter i. Men KS er definert som fødsel, det er mitt poeng.

[Tabitha]

Hvordan kan det da ha seg at kvinner påberoper seg *fødselsangst* eller redsel for å føde, for å få innvilget keisersnitt?

 

Tråden handler om friske kvinner som velger keisersnitt. Det er ingen som vil nekte keisersnitt når ei dame har presset i 20 timer og riene er borte. Det håper jeg du forstår...