Kan det plutselig gå bra?

[Bålle84+j06+nooni161010]

Testet pos. i dag, men tør ikke glede meg, fordi jeg VET hvordan det alltid ender..

SA i 03 og 05, datter født i 06- hormonsprøyter med pregnyl.

Sa slutten av 06, Ma Juli 08 og XU/MA april 09.

 

De tre siste gangene stopper utviklingen opp før jeg har rukket å komme meg til legen. På ferilitetssentret må jeg ta blodprøver med to dagers mellomrom, dvs at jeg i allefall ikke får noe hormontilskudd før tidligs onsdag... å det er jo så lenge til, føler at dagene er så dyrbare:(

[smilla73]

"Kan det plutselig gå bra?"

 

svaret er: ja!

 

Eg tenker at, ein må jo berre ha trua. Lykke til med målingane...

[mai-mamsen06+september08:)]

JA!

Jeg har selv hatt en lang vei for å få barn, men det gikk til slutt!Mistet 5 ganger på rad, både jeg og mannen min var til utredning uten at man fant noe galt. Så da var det bare å prøve til man ikke orket mer..Men, på forsøk nr 6 gikk det bra, hadde et helt normalt svangerskap og fikk en nydelig gutt i 2006. Mistet så på neste forsøk, men gangen etter gikk det veien igjen, og fikk en jente i 2008. Har altså 2 barn på 8 graviditeter. Jeg hadde ikke noe tro på at det skulle gå bra den 6.gangen heller, hadde for lengst slutta og bli glad for positiv test og ventet bare på at det skulle gå galt igjen. Men det kan plutselig gå bra også!

 

Er innom og leser her av og til selv om det begynner å bli en stund siden jeg drev med "prosjekt barn" - vet hvor hard denne prosessen er og ønsker av hele mitt hjerte at det klaffer for dere til slutt :-D

[Bålle84+j06+nooni161010]

Åå så godt det er å ha noen som klarer å overbevise en om at det kan gå bra også til tross for mange tidligere nederlag. Jeg syntes det er så rart at du kan miste gang på gang, også er det ingenting de finner..ikke hormonelt engang?

Jeg tror nok det er mine hormoner, siden jeg har pco, og mener min gynekolog sa at hormonene var litt ustabile, men ikke mye. Også gikk det jo trossalt bra når jeg fikk tilskudd av hormonene med min datter i 06:)

 

Får bare fortsette å håpe...selv om det å få pos. test nesten er blitt mer en vane enn en glede

[Ønskebarn73]

Godt å få litt motivasjon i tunge stunder:)

Mistet min 3 på et år på tirsdag, (SA 6-2 i februar 09, SA 4-1 i august 09 og SA 9-5 på tirsdag etter 1 uke med småblødninger ), og begynner å lure på om det virkelig er verdt det, men ja det er det. Har en frisk 2000 modell etter et helt ukomplisert svangerskap, dog med en annen partner, men nåværende mann har 3 friske barn ( 99, 00 og 03), så vi burde få det til. Blir full utredning på sykehuset nå, men må vente til etter påske, og det føles veldig lenge når alt man vil er å bare kjøre på igjen med en gang. Så er det bare å smøre seg med litt tålmodighet, og tenke at for barnets del er det bedre å være blandt de eldste i klassen enn blandt de yngste. Neste gang skal det nemlig lykkes, må jo tro det for å idet hele takk orke å prøve igjen, men da blir det full sykemelding fra dag 1. Jeg har en fantastisk fastlege både faglig og som medmenneske og en veldig forståelsesfull sjef heldigvis som har gått doble skift de siste ukene så jeg kunne få ro og hvile). Sykehuset derimot er jeg ikke fornøyd med, men det kan kan jo være at jeg får bedre oppfølging neste gang, siden jeg nå har 3 og ikke BARE 2 SA bak meg.

 

[Erle79]

Klart det plutselig kan gå bra! Man skal ha rimelig mange aborter bak seg før man statistisk sett har større sjanse for å misse et svangerskap enn å fullføre det. Jeg vet at det er håpløse førstetrimester-uker å slite seg gjennom, men plutselig en dag sitter vi der med en baby på fanget, vi SKAL få det til!

[Bålle84+j06+nooni161010]

Snufs... dere er så gode:)) Ja! dagene og ukene er lange når man venter på noe man så innmari ønsker.

 

Håper det skal klaffe for oss alle her inne snart!!!

[smilla73]

har bestemt meg for å berre tenke på hyggelige ting. At det blir vår og sommar i år også og det er ikkje sååå lenge til vi kan merke små tegn på at vinteren skal ta slutt. At det er så mykje fint det går an å gjere; handarbeid, musikk, teater, gå ein tur, eller ringe til nokon. Og utan at eg merkar det, har det berre gått bra, - eg er over kneika og godt inne i andre trimester. Det MÅ altså berre gå bra til slutt... :-)