Anonym bruker Skrevet 22. januar 2010 #1 Skrevet 22. januar 2010 Etter ett lengre opphold på psykiatrisk er det nå klart at jeg har bipolar lidelse type 2. Har slitt med depresjon i mange år men har også hatt noen oppturer innimellom. Begynte å lese litt om bipolar lidelse i høst og det var akkurat som å lese om seg selv. Ikke noe kjekt med en sånn diagnose, men samtidig er det jo greit å finne ut av hva som er galt slik at en kan få rette medisiner. Går nå på 2 antidepresiva og 2 stemingsstabiliserende medisiner. Hadde vært kjekt å komme i kontakt med andre som har denne lidelsen slik at vi kan utveksle litt erfaringer. Vet jo at det er veldig individuelt hvordan denne sykdommen kommer til uttrykk, men det hadde likevel vært godt å høre om andre i samme situasjon.
Anonym bruker Skrevet 26. januar 2010 #2 Skrevet 26. januar 2010 Hei Jeg ble i voksen alder diagnostisert med ADHD. Men har etter at jeg har lest om det begyndt å lure på om jeg egentlig har en bipolar lidelse.Sliter med voldsomme depresjonsbølger som avløses av perioder der jeg er mindre deprimert og påbegynner store prosjekter og av og til mister bakkekontakten. Er pr i dag definert som deprimert av legen, men har heller ikke fortalt hele sannheten om svingningene i stemningsleie.Vet ikke helt om jeg skal tas neste skritt og drøfte dette med legen eller ikke. Er jo skeptisk til å få en sånn diagnose.
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2010 #3 Skrevet 31. januar 2010 Jeg synes absolutt at du skal ta dette opp med legen din. Det var først når jeg våget å begynne å snakke om det at legen, psykiateren og psykologen begynte å tenke i de baner at jeg kunne være bipolar. Etter å ha fått diagnosen er det mange brikker i livet mitt som har falt på plass. Det er ikke det at jeg er så veldig opptatt av diagnoser, men i dette tilfellet er det faktisk ganske viktig å få stilt riktig diagnose pga medisineringen. Som bipolar blir livet ganske anderledes dersom man får riktige medisiner. Sier ikke at alle som er bipolar MÅ ha medisiner, men for mitt vedkommende er det snakk om å overleve og da er riktig medisinering veldig viktig. Jeg har nettopp lest en bok skrevet av Kay Redfield Jamison. Hun er en godt voksen kvinne som har fått diagnosen manisk-depressiv. I boken beskriver hun livet sitt som manisk-depressiv (eller bipolar). Det var mye i den boken som jeg kunne indentifisere meg med, selv om det også selvfølgelig var mye som ikke er likt. Men det var utrolig godt å lese for på den måten har jeg fått satt ord på mange av de følelsene jeg har og har hatt. Jeg har i hele mitt voksne liv følt at noe er galt med meg uten at jeg har våget å ta det opp med noen. Jeg har til tider vært svært sint og aggressiv og det har selvfølgelig gått utover familien. Skyldfølelsen har vært stor, men det har likevel vært svært vanskelig og til tider umulig å "temme" temperamentet mitt. For meg er det godt å vite nå at dette har en biologisk årsak og at det ikke er nok å "ta seg sammen". Jeg har tro og håp om at jeg etterhvert vil få riktige medisiner som vil gjøre meg mer stabil. Det ser jeg fram til! Hilsen HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå