Gå til innhold

Julie kom i kjempefart den 14.01.2010


Anbefalte innlegg

Lille Julie ville ikke være lengre i mammas mage, og da jeg var 36+5 dager på vei, fant frøkna ut at nå var det nok og nå ville hun ut! Termien var opprinnelig 9. februar.

Da jeg la meg onsdag 13.01.2010 hadde jeg og kjæresten sex, og rett etterpå kjente et skikkelig hardt "spark" i underlivet. Det var akkurat ut som babyen slo meg langt nedi musa, selvom hun lå med hodet festet og hadde gjort det siden uke 31! Plutselig begynte det å renne mellom beina mine, men regnet bare med at det var kjæresten min sin utløsning. Men det kom ganske mye, så stusset litt over det, og så var det en ganske annen konsistent på det som rant ut. Jeg fløy på do og blødde litt, men gikk og la meg igjen. En time senere begynte mage smertene, og de ga seg ikke. Kom med ca 10 min mellomrom og jeg fløy konstant på do, og vannet bare rant ut av meg hver gang jeg satt meg ned. Så begynte smertene bare og bli verre og verre, og de kom nå med 5 min mellomrom. De startet i 23 tiden og klokken 3 var de så ille at jeg ringte føden. De lurte på om jeg hadde kjent liv, og det gjorde jeg ikke. Siste spark kom i 22-23 tiden. FIkk beskjed om å drikke saft og ringe tilbake om en time hvis jeg ikke kjente spark. Jeg drakk og drakk og ingen spark kom. Smertene var nå kjempe intense, og jeg klarte verken stå, sitte eller ligge. Ringte føden klokken 4, og de ba oss komme inn og ta en titt, men mest sannsynlig ble vi sendt hjem igjen. Kjæresten min var sikker på smertene jeg kjente var noe alle gravide hadde løpet av svangerskapet, og at det ikke var noe spesielt (hehe). Jeg syntes han brukte kjempelang tid på å kle på seg og komme seg ut av døra, hehe. Vi ankom sykehuset 05.30, og ble tatt med inn på observasjonsrom. Der fikk jeg enda mer saft, for å se om babyen bevegde på seg, dermed fikk jeg sånn belte rundt magen. Så lå vi og ventet på spark, mens smertene kom regelmessig med ca 3 min mellomrom. Da sykepleieren endelig kom inn i rommet igjen, ville hun se om jeg hadde noe åpning siden hun så smertene jeg hadde og det var null spark. Da var det hele 5 cm åpning!!! Da var det rett på fødestua, og ble dyttet inn på badet for å skifte til sykehusskjorte. Fikk beskjed om dette kom til å ta ca 6 timer til (1cm per time og en time på pressing). Akkurat da hun sa dette, brøt jeg ut med "jeg må nummer 2", hehe! Trodde jeg skulle gjøre fra meg, men klarte ikke å holde igjen. Kroppen presset på, og sykepleieren fikk litt små panikk, mens hun ropte "legg deg ned, nå skjer det - jeg må hente flere". Og plutselig kom to damer til inn, og de dro beina mine fra hverandre. Og så var det bare å presse på når hver rie kom. Kjæresten min satt som en konge i stolen ved siden av, og så bare helt fascinert ut, hehe. Presset i ca 10/15 min, og plopp sa det - og ungen var ute klokken 07.30!

Fødselen som jeg hadde grudd meg skikkelig til, gikk som på skinner! Fort, raskt og effektivt! Fikk ikke engang prøvd lysgassen, hehe. Ingen revning, og kun to små sting for skjønnhetens skyld! Så nå sitter jeg her med verdens nydeligste lille jente som er en uke gammel =)

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/141315834-julie-kom-i-kjempefart-den-14012010/
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • 2 måneder senere...

Hei og gratulerer :) Det høres ut som du beskriver min fødsel:) Det startet 23. februar kl.00.30 og jenta vår er født 08.40. Men vi rakk såvidt å komme til sykehuset, var der litt over kl.8, så var det 3-4 pressrier og babyen var ute. Det kunne fort blitt en fødsel i bilen på vei til sykhuset ( i rushtrafikken...;) Siden dette var vårt første barn, trodde jeg at fødselen skulle ta 2 døgn, så var veldig overraska over at det gikk så fort. Vi har fått beskjed om å komme tidligere neste gang :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...