Deppa - det skjer jo ingenting!

[Ella-83]

Jeg trodde virkelig at det skulle være så enkelt å bli gravid. Alle de du hører om som sliter - det er jo noen andre. Vi kommer ikke til å være et sånt par. Han har barn fra før og vi har uplanlagt blitt gravide en gang før. Ingen i familien sliter med fruktbarheten.. eller hvertfall ikke mangel på det, men kanskje heller det motsatte. Så oddsene så bra ut..

Men nå er 8 syklus uten tegn til graviditet snart over. Forventer mensen i løpet av helgen. Nå har det blitt slik at jeg ikke tror at mensen ikke kommer, jeg forventer heller AT den kommer. Lei av å få forhåpninger for å så bli skuffet. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er for dere som har holdt på slik i årevis. Hvordan holder dere motivasjonen oppe?

 

 

[Gjest]

Kjenner meg mye igjen i hva du opplever! Vi begynte å prøve ( først litt halvhjertet) i juli, og nå er det januar... Har hatt perioder hvor jeg nesten har ønsket hull i hjertet å bli gravid, mens det i andre perioder er greiere å forholde seg til. Jeg tror det er viktig å fokusere på her og nå også, og nyte livet ( og de sene morgnene). Du blir nok gravid snart skal du se!

 

Klem

[sweet<3]

hei ella-83:)

 

vi er i vår 17pp..det går opp og ned heeele tiden..men nå er min bestevenninde gravid,så vi har bestemt oss for en pause..jeg bruker c.b-fertilitetsmonitor.skal fortsette med det..men nå er det slutt på plikt sexen:)

har også fått ny jobb,så jeg kommer til og tjene ganske godt...skal bruke pengene(og spare litt da:)på og reise,gjøre ting osv..oppleve litt med mannen..ting har stått på hold i 17mnd,pga at jeg var fryktelig dålig under 1.svangerskap,så vi har ikke turt bestille turer osv..litt teit,men jeg har så angst for og spy på fly osv..hahahahahha...

så nå er fokus flyttet,håper dette gjør underverker...

 

MEN når dette er sagt har jeg slitt skikkelig,ikke lyst til noen ting..bare deppe hjemme..alene:/

 

har ingen råd til deg-men prøv og finn det som funker for deg..trening,ridning,svømming,hjelpe til med veldedighet..mange trenger en hjelpende hånd..:)og fokuset flyttes da vekk fra deg selv litt:9

lykke til...ønsker deg alt godt..

[Aron09,3SA*ønsker-spire*]

heisann

vil bare sende deg en trøste klem, er inne i vår 1pp etter 2 SA på rad, har ikm på tirsdag tror jeg.

første gang vi prøvde å få barn gikk d 7 år:) men vi fikk d til, ikke fikk vi prøverør pga at jeg hadde får høy bmi altså får feit til å få hjelp som de på barnløs avd i tr.heim sa.

 

jeg tok en slankeoperasjon å vips 6 mnd etter va jeg gravid utn å prøve i d hele tatt. nå gikk d på 3 pp som endte i sa begge gangene.

synes det er blitt veldig skummelt nå, en hvis.. kansje... er lei av å tenke sånn å så få de negative testene, jeg vet hvordan den er, den er jææævli.

det som hjalp meg på å bli fortere gravid var å ta el-tester får så å ligge me føttene mot take:)

[mimie]

Det er som jeg skulle skrevet selv. Vi begynte også å prøve i fjor sommer, men her sitter jeg fortsatt med flat mage. Min kjærste har to barn fra før, og til tider føler jeg meg veldig alene om "sorgen" over og ikke være gravid. Han har jo sine barn, og er heeelt avslappet hver mnd når jeg får mens. Alle tanker som kommer i hodet er ikke alltid like gode, og jeg blir lei meg når jeg tenker at for han så er det ikke viktig å få barn med meg, han har jo allerede to... Men så tar jeg meg sammen og skyver de tankene laaaaangt bak i hodet, for jeg tror ikke kroppen har godt av sånne negative ideer! :-)

 

Jeg er også der at IKM ikke lenger er i tankene mine, det er KM istede.. Men alikevel holder jeg nå motet oppe på et vis, og når jeg leser om de som har prøvd i 7 år, så kjenner jeg at jeg egentlig ikke har så mye å klage for. At de holdere motet oppe er nesten heroisk!! :-)

[mamma til Jesper <3]

Uff.. stakker deg!

Dessverre veit jeg akkurat hvordan du har det. Bli gravid, det skal vel gå på 1,2,3 ?? Jeg sluttet med piller i mars 2009 og har fortsatt ikke klart å bli gravid. Jeg blir såå lei meg hver gang mensen kommer. Tvillingsøstern min ble gravid i 2.pp og mine foreldrer har fått tvillinger to ganger med 1års mellomrom, da begynner jeg å tenke alle rare tanker. Tenk om det er noe feil med meg?? Motivasjonen går veldig opp og ned, av og til føler jeg at det er ikke en gang noen vits å ha sex ved EL jeg blir jo ikke gravid allikavel.. Sender en lykke til klem til deg!

[Ella-83]

Tusen takk for alle svar. Det varmer. :-)

Kjenner meg igjen i det dere skriver også. Det skal sies at jeg i tillegg har ventet i flere år på at han skal klar. Nå ligger forholdene til rette for å si det sånn, men da skjer det typisk nok ingenting. Jaja.. Samboern min vil helst ha barn født tidlig på året, så da får jeg kanskje tåle et par mislykkede pp til. Noen perioder er bedre enn andre. Det som jeg tror førte til en liten knekk igjen nå er press fra omgivelsene. Jeg har blant annet fortalt søstra mi at vi har startet prøvingen. Hun ble jo overhappy og jeg synes jo at det er moro at hun er så entusiastisk. Hun har tre små selv. Jeg har allerede begynt å overta utstyr. Denne uka var jeg der igjen og hun snakket om jeg ville overta det ene og det andre. Det er jeg veldig, veldig glad for, men det er litt sårt når vi fortsatt mangler hovedpersonen.. Svigerinna hennes måtte til slutt ty til prøverør.. Jeg begynner liksom å se dette scenarioet foran meg jeg også. Jeg vet jo at jeg er bare nybegynner i forhold til mange prøvere her inne, men tanken har hvertfall slått meg. Jeg forstår det bare ikke helt. Familien min er liksom helt superfruktbare, samboern min har gjort meg gravid ved en liten glipp tidligere og det samme med eksen. Når vi da har hyppig helt ubeskyttet sex, hvorfor skjer det ikke noe da? Dere trenger ikke svare på det altså ;-) Jeg tror ikke det finnes noe svar, men det er frustrerende hvertfall.

Lykke til dere andre også. Samtidig som jeg ikke ønsker at noen skal ha det sånn, så er det godt å vite at jeg ikke er alene. Huff.. Får vel bare slappe av og nyte livet så lenge..

[Aron09,3SA*ønsker-spire*]

det eneste råde jeg kan komme med er at du må ikke tenke så mye på det, ikke stress med å få det til, pga du skiller ut et stress hormon som gjør sjangsene minimale til å bli gravid.

jeg gjor dette i 7 år, mn så fant jeg ut at jeg skulle ikke prøve mere, bare slappe av, fant meg hobby, kansje verdens kjedligste men var veldig avslappende, jeg la pusslespill:) finn det noe å gjør som du liker å syns er beroligende. så brukte jeg el-tester de hjalp meg mye,som regel har mange sex på feile dager, men du øker sjangsene opp til 89% ved bruk av el-tester. så klart blir jo ikke gravid på 1 pp men de hjelper til å finne riktige dager til å ha samleie. etter du har funnet el og hadd samleie ligg med føttene å rompa høøyt i være i 15 min. dette har virket til meg, men som sagt, er ikke lett å bli gravid å man blir ikke gravid på 1-2-3.

[dollypopp *tvillinggravid*]

Det er rundt 1 år som er vanlig å bruke på å bli gravid,så du har ingen grunn til å bekymre deg enda.

Her har min mor vært gravid 6 ganger og svigermor 4, så det har neppe noe å si.

 

Hvordan man holder motivasjonen oppe?Hva skal man gjøre? Legge seg ned for å dø? Er jo bare å fortsette,se fremover og håpe på det beste.

Ingen tjener på å synes synd på seg selv og misunne andre.

 

Skjønner at du synes det er kjipt (!!!), men du har jo vært gravide en gang, så du vet at du kan. Og det med å ikke stresse er bare tull.Hvertfall for min del.

 

Håper det klaffer snart, lykke til!!!