Gå til innhold

Takker for meg - vi går nå for adopsjon!


Anbefalte innlegg

Etter en liten "knekk" kan jeg vel kalle det i går, da vårt siste og 9 forsøk på søsken gikk rett vest og jeg hadde et lite "ivf-tilbakefall" hvor jeg virkelig måtte tenke igjennom om vi allikevel skulle fortsette i det private en runde eller stå på bestemmelsen om at nå var det nok ivf etter årevis på Riksen (2x3 uttak pluss mange frys) og gå for adopsjon, så har vi kommet fram til at vi fastholder valget med adopsjon. Mannen min støtter meg uansett, så dette har egentlig vært mitt valg - noe som egentlig har gjort det enda vanskeligere. Det har vært mye veiing fram og tilbake. Konklusjonen er vel denne:

Jeg er 38 (39 i juni). Suksessraten for 39 åringer med ivf er ikke all verden. Jeg sjekket dette med ass.hatching og fant i flere ferske studier fra USA at de mente dette ikke hadde noen effekt på de opp mot 38, så der er jeg i grenseland. Altså ikke nødvendigvis så mye å hente der. Antagelig er det kromosomfeil på eggene som gjør at jeg ikke blir gravid, dette får man ikke sjekket i Norden. Privat ivf med egenfinansiering av alle medisiner, hvis man tar 2 forsøk eller 3 pakk vil omtrent bli like dyrt som en adopsjon. Med ivf har man ingen barnegaranti, det har man ved adopsjon. Vi kan ikke vente for lenge med å gå igang med adopsjon, da ventelistene er lange og det også er rundt 40 år som er aldersgrensen ved adopsjon. Er jeg i det hele tatt klar for enda mere stress med ivf og den usikkerheten det innebærer?? Eller vil jeg ha "livet mitt" tilbake?Jeg blir også dårliger og dårligere av hormonbehandlingene rent fysisk. Konklusjonen blir at vi går for adopsjon. Ikke noe enkelt valg - jeg vil jo alltid gå og lure på om vi hadde lykkes hadde vi fortsatt med ivf, men da vet jeg at jeg har noe å glede meg til, selv om det er langt fram i tid. Jeg velger da å gå for det sikre kontra det usikre. Jeg har snakket med Verdens barn om Thailand, og hun sa vi var fine kandidater der. Hun frarådet vel egentlig Kina, de forventet at det kunne bli opp imot 5 års venting der. Thailand er det opp mot 3 år, men barnet man får er omtrent 2 så da blir det på en måte som om jeg skulle bli gravid nå - sånn aldersmessig og i forholdt til Edvart synes jeg det blir helt perfekt. Da vil han være omtrent 7 år og få et søsken på 2. Vi kommer også til å stå på liste for innenlandsadopsjon ett år paralellt hvis vi blir godkjent for dette, noe saksbehandler i kommunen mente det var god sjanse for. Tuuuusen takk for all støtte jenter, og gode råd, vet ikke hva jeg skulle gjort uten dette forumet. Absolutt INGEN forstår hvilket traume dette med ufrivillig barnløshet er hvis man ikke har vært i denne situasjonen selv. Ønsker alle lykke til, spesiellt da dere jeg har fulgt leeenge her inne, så koselig med dere som har blitt gravide og så er dere tøffe dere som står på videre. Hilsen Edvart sin mamma.

Fortsetter under...

masse lykke til med adopsonen:-)

Dere går en spennende tid i møte med masse nytt å sette seg inn i. Håper virkelig dere tilhører en annen kommune enn oss(ringerike). De klarte det kunststykke å bruke 1,5 år på sosialrapporten:-(

 

Atter en gang, masse lykke til:-)

 

 

Fikk tårer i øya jeg nå. Skjønner godt det valger du har tatt.

Syns det er helt utrolig at du/dere har holdt ut så lenge i denne prosessen.

Ønsker dere masse lykketil i fremover.

 

Sender en stor klem.

Jeg ble på gråten her jeg også....Du har gått igjennom SÅ mye,,,mye mer enn jeg noengang hadde maktet.

 

Masse lykke til me adopsjonen.:))))

 

Du kan vel titte innom å gi en liten rapport når du veit mere?

 

 

Klæm fra trøndelag

Annonse

Godt å høre at du/dere har tatt et endelig valg:o) Må jo være en stor lettelse! Høres ut som om adopsjon er det rette valget for dere. Tror kanskje jeg hadde valgt det samme som dere hvis jeg hadde hatt et biologisk barn, hadde hatt så mange forsøk og hadde vært på din alder. Sammenlignet med deg har jeg jo bare hatt 5 usle forsøk, så er fortsatt klar for å kjempe litt til;o)

 

Ønsker deg masse lykke til videre, og håper du fortsetter å "titte" innom for å gi gode råd og informere oss om hva som skjer videre i forhold til adopsjonen:o)

Da blir det jo søsken uansett:) Jeg forstår deg veldig godt, perfekt aldersforskjell blir det også. Håper dere ikke må vente i evigheter, men det er vi jo veldig trente på i dette gamet,,, hva er vel 2-3 år når dere er garantert en datter eller sønn. Ønsker dere lykke til:)

Gjest Bjørnen Collargol*gravid

Gratulerer med valget om adopsjon. Skjønner veldig godt at dere nå velger å gå for adopsjon i stedet for å hoppe på nye runder med IVF.

 

Dere får nyte Edvart og hverandre i ventetiden på søsken :)

 

Masse lykke til!

Ja, jeg er nå sikker på at dette er det riktige for oss. Men det var rart med det, trodde alt var så veloverveid osv. og at det ikke skulle bli noe problem å legge ivf bak oss - men så står man der i alvoret og det går opp for en at "toget går/har gått", da var kke valget så lett som jeg hadde trodd. Det som avgjorde det er at jeg vet at jeg ikke hadde greid å gå på nok en smell til hvis vi hadde satset alt på ett kort med privat og mislykkes. Da hadde grensa vært nådd for meg for hva jeg kan tåle å gå igjennom. Ventetid på 3 år avskrekker ikke meg. Som dere sier, vi er vant til å vente, og når en vet premien er der blir det noe annet. Skal nok poppe innom her innimellom allikevel :-)

Kjære Søskenhåp for Edvard!

Gratulerer med valget du har tatt :) Nå blir det garantert barn!! Har selv hatt 4 forsøk + 1 frys, så vet hva du har gått igjennom. Kjenner veldig godt igjen følelsen du skriver om at det er en lettelse å ha bestemt seg for adopsjon og gå videre i livet (vil gjøre det samme selv etter en tre-pack til med ivf først). Tror du definitivt har tatt det rette valget, og veloverveid er det også. Vil ønske deg all lykke til med adopsjonsprosessen og nytt barn om ca tre år eller så. Stor klem.

Vil bare gratulere deg med valget! Vi har en herlig sønn på 3 år fra Thailand. Ventetiden var en stor opptur etter flere SAer. Mye spennende som skjer underveis også. Først godkjenningen, så tildelingen og tilslutt reisebeskjed. Og ikke minst den STORE reisen ned til barnet. Dere kan bare glede dere!!!

 

Vi opplevde å få to jenter selv i sommer, og jeg kan med hånda på hjerte si at alle tre barna føles like fullverdig som våres. Hvilken måte de kom på har ingen ting å si. De er høyt ønsket, og vi elsker de sånn som de er.

 

Masse masse lykke til! Skjønner veldig godt at nå var det "nok". Dere kommer ikke til å angre!

 

Stor klem :o)

Annonse

Å, så gøy å høre fra ei som har adoptert fra Thailand! Vi har nå helt bestemt oss for dette landet så håper det ikke er "fulltegnet" for året før vi får registrert oss, har vært der selv og min søster og mor flere ganger da min søster har ferieleilighet der nede (Pattaya). Så bra dere har positive opplevelser med dette. Hvor lenge måtte dere vente? Vet det uansett er litt individuellt hvor fort man får tildeling, fordi man "matcher" foreldre til barna. Ja jeg er veldig letta nå når vi har tatt valget :-)

Hei :-)

vil også bare ønske dere lykke til med adopsjonen! Det må være en lettelse å ha tatt en avgjørelse - og det høres da absolutt ut som den rette! Både for kroppen din, resten av familien og det lille barnet fra Thailand - som er så heldig å få bli en del av din familie!

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...