På gråten hele tiden :(

[Guttebaby-august]

Det går greit når jeg er hjemme med samboeren min, men med en gang jeg kommer på jobb, kjenner jeg at tårene kommer til å sprette ut når som helst. Vil virkelig ikke være på jobb! Er 12+5 i dag..

[Gjest]

Det hørtes ikke bra ut..hva jobber du med? trives du ikke på jobben generelt? vet de på jobben at du er gravid?Kan du ikke få omplassering eller noe? sykemelding en stund?

[Guttebaby-august]

Jeg jobber som økonomimedarbeider. Trives faktisk veldig godt i jobben min. Veldig kjekke kollegaer. De vet at jeg er gravid ja. De fikk vite det da jeg var 11 uker på vei. Har nettopp vært 50% sykemeldt pga. at jeg har vært så trøtt og kvalm, så er så dumt å bli sykemeldt igjen. Har jo ingen grunn for det. Er vel bare disse hormonene som gjør det tenker jeg. Flere som ikke klarer å styre hormonene sine? :S Er vel litt den der at jeg ikke vet om alt er som det skal. Blir kanskje bedre etter at jeg har vært på UL å sett den lille?

[Gjest]

Huff de hormonan ja.merka ingenteng ennu tel de då men det kommer vel...

Du har jo rett på UL hvis du er bekymret da...det kan lette mang en bekymret mor..:)Men det er jo bra at kollegaene dine vet at du er gravid og da kansje ikke hever et øyenbryn om du skulle begynne å gråte:)

Du får høre om du ikke får en UL så kansje det bedrer seg:)lykke til da:) stor klem:))

[Guttebaby-august]

Ja, kollegaene mine er veldig forståelsesful. Heldigvis

Jeg skal til lege 3. februar, og han har UL.. så bør klare å vente 2 uker til Hvis ikke han hadde hatt det, så hadde jeg garantert bestillt privat UL time på flekken

Takker for svar Tutta83! Det er veldig godt å "få det ut" her inne på BIM, og få svar av noen som forstår

[mammaløve]

Huff, du er ikke alene om det! Skal ingenting til før jeg faktisk begynner å gråte. Bare jeg sitter på bussen og lar tankene flyte, kan jeg plutselig kjenne at tårene presser på. Tror det er naturlig at man får et skikkelig tankekjør på grunn av hormonene som herjer i kroppen. Blir redd for at jeg har gjort noe som kan skade fosteret, at noe ikke er som det skal, eller generelt bare på tuppa av hva som helst...

 

Ikke lett dette her! Kanskje greit å alliere seg med noen på jobben din da, som har litt forståelse for hva som er på gang med deg? Kanskje greit å ha noen å snakke med når du kjenner du blir nedfor?

[Guttebaby-august]

Godt å høre det ikke bare er meg Nå sitter jeg hjemme og er kjempe glad Slapper av med samboeren og koser oss. Men jeg merker jeg trenger mer nærhet nå. Og vil som sagt ikke være på jobb, da det er mye å gjøre for tiden.

Har et par stykker som er innom kontoret mitt ganske ofte for å høre hvordan det går med meg. Da er jeg ærlig og sier akkurat hvordan jeg føler meg. De forstår meg heldigvis veldig godt, og sier at de hjelper gjerne til med mine arb. oppgaver når det trengs. Jeg må i hvert fall ikke stresse sier de

[mammaløve]

Huff, er jo kanskje i en litt lik situasjon. Er i gang med siste semester på utdanningen min, og har masse masse som skal gjøres. Føler egentlig jeg aldri kan ta meg fri med god samvittighet. Når jeg setter meg ned med en av de mange oppgavene, ender det som oftest med at jeg griner. Får en sånn avmaktsfølelse, som om jeg aldri kommer til å klare å bli ferdig. Har heldigvis også snille og gode studievenner som trøster og støtter. Tror og håper at dette er en følelse som går litt over etterhvert som vi kommer lenger i svangerskapet. Håper i allefall at vi er godt normale begge to