Elendig behandling på sykehuset!

[Anonym bruker]

Jeg ble endelig gravid, etter mye frustrert prøving.

 

Var på tidlig ultralyd for ca to uker siden. Da fant de ingen hjerteaktivitet(uke 8), men de sa at det var fortsatt håp, så jeg fikk en ny ultralyd en uke senere for å skjekke om det var hjerteaktivitet å finne da.

Ingen hjerteaktivitet ved neste ultralyd, og MA ble konstatert. Fikk utskraping fire dager senere. og det var de verste fire dagene i mitt liv. Gikk rundt hele tiden og tenkte på at babyen min lå død i magen min.

 

Når jeg var på vei til sykehuset, i god tid før jeg skulle møte, ringte de fra sykehuset og spørte snurt hvor det ble av meg. Jeg sa at jeg var på vei, men det var da fortsatt lenge til jeg skulle møte. Da hadde hun sitt feil i papirene sine. Hun flirte det vekk, og sa "Jeg trodde faktisk du hadde ombestemt deg, at du ville beholde babyen din". Jeg svarte med å si "Beholde babyen min? Babyen min er død, det er ikke noe selvbestemt abort jeg skal få utført!". Da ble hun helt stille, og la på!

 

Når jeg kom på sykehuset, ble jeg møtt av en overdrevet smilende sykesøster, som førte meg til rommet mitt, et familierom på fødeavdelingen. Sykesøsteren begynte med en gang å fortelle om p-stav og annen prevansjon, og jeg måtte faktisk be henne om å gå, og hente meg når jeg skulle inn til utskrapingen.

 

Etter utskapingen ble jeg lagt på gangen på fødeavdelingen. Der trillet det flere nyfødte babyer forbi meg, og en gravid dame som sikkert skulle føde snart. Og der lå jeg og føle meg ganske sårbar og utsatt, og kjente at jeg hadde virkelig behov for å gå på do, både for å tisse og for å skifte bind. Etter en god stund kom den smilende sykesøsteren forbi igjen, og sa "Ligger du her? Du skal jo være på overvåkningen.."

 

Når jeg ble trillet ned på rommet mitt igjen, fikk jeg enda en lang forelesning om prevansjon. Prøvde å få forklart at jeg faktisk vil ha baby, men var ikke lett å få sagt noe slik som hun maste. Sambo ble skikkelig irritert, og måtte bare gå ut derifra.

 

Sitter her og lurer på hvorfor alle gikk ut ifra at dette var en selvbestemt abort? Står det ingen plass at dette var en MA? Og hvorfor antok sykesøsteren at jeg skulle begynne på prevansjon nå, jeg har da vel tenkt å prøve igjen! Arh, jeg blir så ekstra lei meg og oppgitt av hele greiene..

[Anonym bruker]

Vilket sykehus var dette!?

Jeg har hatt 2 MA med utskrapning, og føler vel at jeg har fått ganske grei behandling men tanke på den utrolig vonde situasjone. Men jeg har alltid følt at jeg har måttet forklare at dette er en MA og ikke selvbestemt...

 

En venninne opplevde å få følgende kommentar når hun gråt på operasjonsbordet rett før utskrapningen: "Angrer du nå eller?".... Helt hårreisende! Skulle tro de ikke leser de medisinske dok. før en operasjon.

 

Synd å lese at du opplevde dette. Empatien blandt sykehusfolk er ikke alltid så høy.

[Anonym bruker]

Var på Stord sykehus..

 

Må da være mye bedre om sykehuspersonell ble opplyst om at det er en MA når det er det, slik at de kan ta litt hensyn, og unngå at slikt skjer. Det forventet jeg egentlig. En allerede grusom situasjon for de det skjer med, blir ikke akkurat bedre av denne behandlingen.

[helixxx]

Huff. Stakkars deg. Skam på Stord!!!!!

[Anonym bruker]

Helt forkastelig!!

Jeg ønsker at dere skriver KLAGE!!! Jeg er operasjonssykepleier og blir helt rystet når jeg leser! Alle som har en funksjon i fht en operasjon/kirurgisk inngrep har selv ANSVAR for å sette seg inn i den aktuelle pasient sin journal - og slik oppførsel bør rapporteres!

 

Håper dette ikke gjentar seg for NOEN!!

[mamma til twins]

Dette var ikke noe bra nei. Stakkars deg som måtte gjennomgå slik behandling i tillegg til det du ellers måtte gå gjennom.

 

Jeg hadde nok en bedre erfaring da jeg tok kirurgisk abort i uke 12 fordi barnet ikke var levedyktig. Jeg måtte ligge på fødeavdelingen pga plassmangel, men fikk enerom og god pleie. Mannen min fikk til og med servert middag på rommet. Da jeg kom til kirurgien visste de veldig godt hva det var jeg skulle og de spurte om jeg hadde visst det lenge etc, det samme gjorde sykepleieren som tok vare på meg.

 

Det var faktisk et alternativ å reise til A-hus pga plassmangelen på Riksen, men er veldig glad jeg slapp det. Det er ikke noe særlig å være en del av et samlebånd når man opplever noe sånt.

[Drømmen om 2 små oppfylt]

Dette høres grusomt ut! Jeg har opplevd 1 MA og 1 SA, men begge gagene har de vært følsomme og fine på sykehuset. Håper du klager så flere slippe å gå gjennom det samme som du måtte! Mange klemmer til deg og måtte ny spire sitte snart og hele veien frem!

[vimsa .-) på overtid]

fryktelig at sånt kan skje! De glemmer jo helt at det er mennesker og følelser inne i bildet her. vanvittig. jeg syns så absolutt du burde skrive en klage, skriv hva du opplevde, og navngi de du kan navngi, send det til sykehusledelsen, med kopi til fylkeslegen. så kan vi kanskje unngå at sånt skjer igjen. de skal da ikke kunne "get away" med sånn behandling av mennesker i sårbare situasjoner i livet.

 

håper forøvrig du blir fort gravid igjen,. og at alt går bra neste gang!!!!

[Anonym bruker]

herregud så dårlig! Jeg har selv fått utskraping etter ma, på ullevål, og alle jeg var i kontakt med på sykehuset var fullstendig klar over at det ikke var noe valg. Den eneste formaningen som ble gjentatt var at jeg måtte vente en mens før jeg prøvde igjen og at jeg ikke måtte klandre meg selv fordi dette var så vanlig. Jeg VET derfor at det står i papirene hvorfor! Utrolig dårlig at de ikke gidder å lese, men bare gjetter på hvorfor du er der!

Klage til fylkeslegen!