Trenger bare litt støtte............

[Med Søtepi i magen;-)]

Jeg føler bare jeg trenger litt x-tra støtte av og til. No er jeg gravid igjen. Det vil si at det er 4 gangen på to år.

Den første graviditeten endte i senabort i uke19 pga alvorlige missdannelser. Noe av det værste jeg noen gang har opplevd. Vi mistet ei lita jente, men som vi heldigvis har ei grav å gå til.

Dette er snart to år siden no. Blir litt x-tra tungt å tenke på når dagen nærmer seg.

Har etter det hatt to MA. En i uke 9 og en i uke 8.

No er jeg kommet til uke 9 igjen. Var på UL i går. Alt såg bra ut foreløpig. Prøver å være positiv, men det er virkelig ikke enkelt:-(

Har fått time i Trondheim på St.Olavs i ca uke 12. Så får jeg bare håpe det varer så lenge denne gangen.

Haddebare vært kos om noen ville skrive noen trøstende ord til meg. Trenger noen positive tanker inn i hodet mitt!!!

Hadde vært glad om noen med lignende erfaringer hadde skrevet til meg;-)

[A.S]

Hei )

Har ikke opplevd noe så tragisk som det du har vært igjennom. Men følte bare å sende deg masssssse gode tanke og støtte, for denne gangen går det nok bare bra ) Ei veldig fattig trøst er at kroppen vår er laget slik at de støter ut de som har misdannelser, for det er ikke noe liv for barnet å leve hvis der er av så alvorlig karakter. Så det er nok en grunn for alt, har jeg troa på. Skal krysse fingrer og tær for at det skal gå bra for deg denne gangen )

Mange klemmer fra meg og lille i magen på 12 uker )

[Med Søtepi i magen;-)]

Takk for trøstende ord og tanker>;-9

Men du har egentlig rett i at det er ei fattig trøst at kroppen vår støter ut det som har alvorlige misdannelser. Med jenta vår hadde jeg abortblødninger i uke 8, 10 og 12. Var på Ul alle gangene. Men det vart ikke oppdaget noe gale med fosteret:-(

Først på Ul i uke 19 vart det heldigvis ei våken jordmor som såg at det var noe alvorlig feil. Vart da sendt til Trondheim som kunne fortelle meg at hun aldri ville overleve utenfor livmoren. Jeg fikk valget om å sette igang fødselen eller vente til det event skjedde av seg selv. Kunne risikere å måtte gå til termin.......

Dette var så sjelden diagnose at det skjer 1 til 2 ganger i året.

Og de to andre var som sagt MA. Der støter heller ikke kroppen det døde fosteret ut:-(

Men velger å krysse fingre og tær;-)

 

Masse lykke til til deg og den lille også

[Leen]

uff...veldig trist historie....kan tenke meg at det er vanskelig å gå gjennom, og at det er mye usikkerhet.

 

Vi får bare krysse alt vi har og håpe på at denne gangen er det din tur!!! Så må du slappe av og ta vare på deg selv og babyen inni magen!!!

[mammaløve]

Fikk også så vondt av historien din. Skjønner godt at du ikke klarer å lene deg tilbake å slappe av denne gangen, men du får forsøke å tenke på at det er størst sjanse for at alt er bra denne gangen. Det er mest sannsynelig en bitteliten sunn og frisk gutt eller jente som spreller i magen din.

 

Krysser fingrene for dere og den lille!

[emilie 24]

Jeg føler skikkelig med deg! Har ikke opplevd noe av det du har opplevd,så kanke sette meg i dine sko Jeg mista dattern min i sommer,det ble ks i uke 36 +2 pga hva legene hadde sett på UL på riksen og hun hadde en hjertefeil,som bare 10-12 barn i året blir født med og desverre er det ett dødlig utfall for de fleste

Nå er jeg også gravid igjen og er super redd...men vi skal stå sammen og for at dette skal gå bra Bruke hverandre i tider derhvor ting er vanskelig...blir lettere da

Men skjønner seff skeptisen din og føler virkelig med deg på alle måter

 

Krysse fingre og tær på at dette går bra

 

Klem

[vurdere1til]

heia..

har selv vært igjennom 4 spontanaborter nå, dette er 5 gang jeg er gravid.. er 9+2 i dag. har vært på ul å kunne se hjerte slå og alt så fint ut foreløbi.. men skrekken sitter framdeles dypt i meg oxo...

men nå syns jeg vi har vær igjennom nok.. nå er det våres tur å lykkes ikke sant? vi må bare holde sammen, støtte hverandre å være dær for hverandre det får da være grenser for hva man skal være nødt å gjennom gå!!

 

nå må vi bare tenke positivt å be til vår herre om at alt går seg til

 

(ikke at jeg er noe videre religiøs, men har begynt å be om kveldene, det kan i allefall ikke skade )

 

[Lenelill]

Hei kjære deg!

 

Tårene triller og har fryktelig vondt av deg.

Det første som slår meg er hvor utrolig sterk du er. Tenk å vært gjennom noe slikt, og så gir du deg ikke - fantastisk.

Kroppen vår er en merkelig maskin, og den har vi desverre/heldigvis ikke alltid kontroll over. Den har jo utviklet seg i tusener av år for å føre oss videre inn i fremtiden på best mulig måte.

At noen må gå gjennom flere aborter enn andre er jo helt fryktlig trist, nærmest umenneskelig - men en gang skal det jo gå bra - og krysser alt jeg eier og har for at det skal bli denne gangen for deg.

Har en bekjent som har gått gjennom samme leksa som deg, men hun ga heller ikke opp drømmen sin, vi kvinner er så utrolig sterke, og nå sitter hun med verdens søteste vellskapte datter, og vonde følelser er med ett glemt.

Håper du vil fortelle videre hvordan det går med deg:-)

 

Beste lykkeønskninger

 

 

[Med Søtepi i magen;-)]

Tusen takk for mange fine tanker og ord.

No har det jo faktisk gått enda en dag;-) Hehe....

Grunnen til at jeg ikke klarer å gi opp er vel hovedsaklig vår sønn. Har en utrolig kjekk og fin gutt på 5 år. Han er det ikke noe som feiler, så vi vet at vi skal få det til sammen igjen,-)

Det han ønsket seg aller mest til bursdagen sin var en Baby. Han vet selvfølgelig om jenta vi mistet. Men vi hadde heldigvis ikke fortalt han om de to andre graviditetene. Har så lyst å fortelle han no, men tror jeg bare må vente til etter Trondhem!

Og så har jeg ei venninne som har vært gjennom prøverørs-forsøk 16 ganger............. Tro det eller ei,-)

Hun har no en fantatisk liten gutt som nærmer seg 1 år!

Krysser fingre til alle, kankje jeg skal begynne å be jeg også;-)

(Jeg har vel kanskje lagt inn noen ønsker til høyere makter noen ganger allerede;-)

[Lenelill]

♥ Det finnes virkelig mange flotte kvinner å beundre der ute, det er helt sikkert:-)

Lykke til i Trondheim, gleder meg til å høre hvordan det er gått.

Ellers håper jeg du greier å finne noen lyse stunder og glede deg over dagene som går, prøve å la deg selv glemme graviditet og bekymringer innimellom..vanskelig, men helt sikkert bare godt for dere alle sammen.

Lykke til ♥

[Med Søtepi i magen;-)]

Uff dagene går og jeg syns det bare blir tøffere og tøffere.

Var jo UL på Tirsdagen, alt var bra. Men føler jeg har mistet alle symtomer siden da. Føler også magen "forsvant" på en måte. Noe faktisk ikke går med den magen jeg har, fett................

Men i dag våknet jeg og var litt kvalm igjen;-) Så jeg burde vel ta det som et godt tegn??

Som ei veninne av meg sier: Du er gravid helt til det motsatte er bevist!!

 

Men det er det at sist jeg hadde MA forsvant også symtomene. Og da hadde jeg rett når jeg tenkte meg redd:-(

Tror jeg kanskje ringer Gyn på Mandag og får sjekket meg. Har heldigvis en avtale om at det er bare å ringe om jeg føler det er noe spes. Men vil jo liksom ikke være hysterisk eller mase heller!!

 

Klemmer til alle som gidder å lese mine tanker!!!!!!