Gå til innhold

Forvirra etter utredning


Ele

Anbefalte innlegg

I dag var jeg endelig på utredning, etter 6 SA, på en privatklinikk her i Trondheim. Jeg hadde sett frem til å får litt info og kanskje noen synspunkter, men det fikk jeg ikke i hele tatt!

Synes hele greia var forvirrende! Jeg kom inn og han stilte noen spm med nesa inni pc'n. Så var det bare å dra av seg trusa for innvendig ultralyd uten at jeg fikk noen forklaring på hva som faktisk sjekkes da! Antar at de er om jeg er satt sammen som jeg skal...? :P

Underveis snakka han bare med sykesøstra på et teknisk språk jeg ikke skjønte noenting av. Etterpå konkluderte han med at det så greit ut. Hva så greit ut...? :P

 

Så skreiv han ut masse skjema mens jeg kledde på meg, de fikk jeg levert ut med beskjed om at jeg måtte komme tilbake på dag 3, dag 10, dag 20 og dag 24 for å ta blodprøver. "Dag hvaforno'??" måtte jeg spørre om for å få forklart at det var antall dager etter jeg begynte å blø friskt blod i neste mens! Aha...

 

Også drista jeg meg til å spørre om disse medikamentene vi skriver en del om her, som de fleste får levert ut og skal begynne å ta hvis de blir gravid, sånn i tilfellet. Da fnøys'n bare av nettet å ga meg en tale om at hvis en sever ikke funker så bytter du ikke bare hovedkortet uten å sjekke hva som er galt (jeg er dataingeiør), hva svarte skal det bety da? Er jeg en defekt server lissom? :P

 

Fikk tyda at blodprøvene gikk ut på å sjekke hormoner, stoffskifte og gener, uten at jeg egentlig vet noe særlig om hva noe av det går ut på eller hvordan det kan påvirke svangerskap/ikke svangerskap.

Han mente vi burde la være å prøve i to måneder nå, "i TO måneder? Æh, det var jo lenge..." Og svare jeg fikk var et overlegent "Du må ikke være så utålmodig!!"

 

Når jeg kom ut ble jeg stående på gråten med arkene mine i hånda og lure på hva i alle dager var det DER da!?!? Gynekologen min skal vær kjempeflink og har fått masse skryt! Hadde han en dårlig dag? Er det bare slik det skal være??

Fortsetter under...

Herlighet, for en dustete oppførsel på gynekologen din i dag, jeg skjønner kjempegodt at du ble skuffet. Jeg tror ikke de riktig forstår hvor knusende det er for oss å gjennomgå dette her, og hvor store forventninger vi har til utredningen.

 

Jeg rakk aldri å komme på utredning før jeg ble gravid igjen, så jeg vet ikke hva de sjekker der og hvorfor. Men jeg fikk medikamenter (Crinone og Albyl-E) uten utredning, selv om både vi og gynekologen ikke har anelse om hvorfor det har gått galt de andre gangene.

 

Rådet med å vente med å prøve i to måneder vet jeg ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til. Vi gav blaffen i det, selv om vi fikk beskjed om å avstå fra sex frem til utredningen var overstått. Det er jeg i etterkant glad for at vi gjorde, for nå er jeg i uke 22 i noe som ser veldig ut som et vellykket svangerskap... :) Jeg tenkte som så, at det verste som skjer er at jeg blir gravid, og at utredningen blir utsatt eller at den ikke trengs.

 

Jeg har bare gode erfaringer med min gynekolog, så det er ikke nødvendig å ha det slik som du har erfart i dag. Kan du ikke bytte til en annen praksis i resten av utredningen? Eller i hvert fall ta med deg mannen din som støttespiller på neste time, slik at dere begge kan pushe gynekologen litt og få svar på det dere lurer på?

Jeg glemte å kommentere legenes holdninger til internett. Å ha habituell abort uten tilgang til internett unner jeg ingen! Fastlegen min kunne knapt noe om diagnosen før det hendte meg, jeg har lært ham opp! Skulle jeg kommet meg gjennom denne opplevelsen basert utelukkende på hva fastlegen fortalte meg, hadde jeg nok gitt opp hele baby-drømmen for lenge siden.

Herregud for en idiot av en lege. Får håpe han kompanserer med din sosiale dummhet med å vise seg å være veldig flink!

 

Jeg har vært til utredning, og dette er hva jeg gikk gjennom.

Masse spørsmål og egen og familiens helsehistorie. Gyn. undersøkelse for å se om de kunnes se noen synlige skader/avvik på livmor.

Masse blodprøver som skulle tas dag 3 i neste menstrasjon. Samt en kromosontest (blodprøve) av meg og samboern.

 

Da alle testene kom tilbake (tok 1-2 mnd, med det var fort for denne type prøver har jeg forstått i ettertid) kom vi tilbake til legen. Fikk vite (noe jeg allerede viste) at jeg har Leiden Mutasjon Protein C, samt noen ytterligere avvik på koaguleringsprosessen i blodet. Fikk pga dette utskrevet Fragmin og Trombyl som jeg skal ta når jeg blir gravid.

 

Etter ytterligere en abort fikk jeg gjennomført en gjennomspoling av livmoren for å se etter små skader. Det var ganske så vondt....

 

Min utredingslege (kvinne) er tørr som en pinne. Forsøke å bli litt personlig (fortelle hvordan jeg syns det var osv), men det prellet rett av henne... Men hun virker flink.

 

Jeg har mistet 2 ganger etter utredningen. Om jeg mister en gang til (6 gangen) er neste steg evt kortisonbehandling... Men det er jeg veldig skeptisk til, så vi får se...

 

Lykke til videre. Håper ditt neste møte med legen blir bedre!

Jeg skal ta blodprøve dag 3 i syklusen jeg også, så på dag 10, dag 20 og 24... Vil det si at det tar 1-2 måneder etter det igjen..? Puh, det er lenge til!! Da blir det jo ikke før uti april! Sukk, jaja, han sa jo at "Du må ikke være så utålmodig!!", så jeg får vel bare prøve da! (Mhm, som om det er noe håp, selvfølgelig er jeg utålmodig!!)

 

Fristende å bare prøve å bli gravid allikevel, men jeg har mista to måneder på rad no, tror ikke syken min klarer en til på rappen, så det er kanskje en fordel uansett... Hadde nok ikke klart å la være bare for at jeg vet jeg har godt av det, det må komme som en ordre!

 

Når jeg har fått det litt på avstand så klarer jeg å tenke at jeg takler en oppblåst lege så lenge han finner ut noe og kan hjelpe meg! Hadde vært trøstende å fått noen teorier og at han i alle fall uttrykte at det var håp for meg, menmen!

 

På nettsidene til klinikken så står det om ufrivillig barnløshet, men habituell abort er ikke nevnt med et ord, så jeg spurte om det var sjelden de hadde med det å gjøre. Han sa at det var en del, men at jeg var et spesielt tilfelle siden jeg mista så tidlig hver gang (ca uke 5), det var ikke så vanlig. Men så sa han ingenting om det var et dårlig tegn eller hva det kunne være! I ettertid har jeg tenkt mer og mer på det, hva i svarte innebærer det å være "et spesielt tilfelle" da?? :-O

Legen mente nok bare at det er relativt sjelden at man mister på samme tidspunkt hver eneste gang. Du er nok ikke et spesielt og håpløst tilfelle... ;) Vanligvis har man aborter en eller annen gang i løpet av første trimester, fra uke 5 til 12, helt vilkårlig hvilken uke som inntreffer fra gang til gang.

 

Jeg tipper at du har over middels odds for å få svar etter utredningen, ettersom det virker som at det er samme årsak som gjør at du mister igjen og igjen.

 

Uff, det må være fælt å ville prøve igjen, men ikke kunne gjøre det... Men om noen måneder har du forhåpentligvis fått svar på hva som er galt, og da er det bare å kjøre på! :)

Annonse

Ja, man blir uttålmodig. Men om du kan få et svar på dine aborter er det vært ventingen et par mnd. Forsøk å bare nyt all den maten man ikke kan spise om man er gravid og deilig vin, og vent på svar.

 

Jeg har tatt en pause på 4 mnd og er nå klar for nytt forsøk... Man trenger å tenke på noe annet innemellom.

 

Syns det generelt er mye snakk om barnløshet med fertillitet, og veldig lite om habituell abort. Det er kanskje fordi det er vanskelig å finne en grunn!? Ikke vet jeg...

 

Lykke til med ventetiden!

Hei,

 

Nesten så jeg msitenker at vi har vært hos samme gynekolog.... Jeg hadde iallefall en opplevelse som var svært lik din da jeg var på utredning for habituell abort ved en privat klinikk i Trondheim.

Etter ultralyd sa jeg at jeg hadde et par spørsmål, hvorpå han reiste seg, gikk til døra og holdt den oppe - som om jeg har lyst til å prate om et tema som både er svært privat og veldig følsomt mens en hel drøss med folk går forbi i gangen?!

 

Aner ikke veien videre, hvilke blodprøver som er tatt, hvorfor de er tatt osv. Men jeg tok alt på en gang, ikke snakk om at det måtte koordineres med menstermin. Helt ufattelig at en lege ved en privat klinikk kan være så lite flink på å behandle pasienter (egentlig uavhengig om det er privat eller offentlig, men jeg tror faktisk ikke jeg hadde betalt denne mannen store beløp dersom jeg skulle gjennom IVF-behandling - til det var opplevelsen med han alt for vond)

 

Det hørtes nesten ut som det kunne vvært på samme person ja! Jeg googla han jo i ettertid og da var det flere som skryta av han, og han skal visst være høyt respektert! Det gjør det jo enda mer uforståelig!

Jeg prøver å tenke som så at hvis han er så flink som rykte sier og klarer å "reparere" meg så skal jeg overleve at han er en dust! Men har bør "bættere" finne ut av det også ja! :P

Så irriterende, for hvis jeg hadde fått en skikkelig samtale så kunne jeg kanskje hatt litt mer ro inni meg nå, i stede for å gå å tenke å tenke i et par-tre måneder!

Googla han jeg og, og sitter jo med inntrykk av en svært kompetent person faglig sett, men som er ute av stand til å se, lytte til, og prate med pasientene (han satt jo med nesa i data'n hele tida....)

Forøvrig satt jeg igjen med et bestemt inntrykk av at habituell abort ikke var deres "greie", og absolutt ikke så viktig. Hadde vi kommet for IVF hadde kanskje vi vært litt mer interessante!?

Han var både frekk og nedlatende mot meg, og visste null respekt for at det er vondt å miste - eneste svaret jeg fikk på mine spørsmål var at "dette har vi rutiner på, så det trenger ikke du tenke på".

 

Jeg vurderer faktisk å gå til en annen gynekolog dersom jeg opplever å miste igjen, fordi jeg ikke stoler på at den utredninga som er gjort hos vedkommende gynekolog - og det skyldes jo i stor grad at han ikke var villig til å forklare og ta hensyn til mine spørsmål og opplysninger. Frustrerende!!!

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...