prøvere juli/august..

[Leah<3Mamma]

Jeg var fast bestemt på å spise sunt sist, men det hjelper så lite når man får alle mulige rare matkikk:P Jeg fikk kikk på bamsemums desverre, og jeg klarte ikke holde meg unna. Og de siste ukene hadde jeg helt dilla på krokanis og dorens (lukten altså). Man styrer jo nesten ingenting selv. Kroppen bestemmer:P

 

Men denne gangen håper jeg at jeg får kikk på epler og wok:p

 

Vi holder på med familiefrokost nå, deilig å våkne til en blid liten snuppe:)

[zassy☆]

Nei det er vel ikke så lett, og blir man kvalm så må man jo bare spise det man får i seg også, kan ikke akkurat velge sunt da. Får ta det som det kommer Dorens til og med, hihi! Skal snart avgårde til søstra mi vi, og passe ungene, er så sjelden vi ser dem så håper det går bra og at de ikke blir veldig skeptiske. Den minste går det nok bra med, verre med hun som begynner å bli litt stor tror jeg, men får bare sjarmere dem rundt! hehe.

 

Virker som alle barn er så blide når de våkner :-D Iallefall de som jeg har møtt, virker så koselig Vi skal stå opp med ungene i morgen tidlig - blir kos!

 

Kjenner jeg blir litt stressa av å lese på sånne gravidsider for det står så mye om at 20-årene er best å bli gravid, kroppen tåler det best, det går bare nedover fra 25 osv..hehe.. jeg er jo 27 og tenker at jeg vil jo ha mer enn et barn, vet jo også at mange får når de er mye gamlere, men er veldig glad vi ikke skal vente lenger iallefall, men slik er det jo bare. Er jo mange fordeler med å få barn "sent" også, blir bare redd for at vi må prøve leeenge.. :S

 

Uff rekker å glede meg mye på denne tiden, men rekker å bekymre meg en del også

 

Ha en fin dag!

[Leah<3Mamma]

Kroppen er jo selvfølgelig mest egnet til å få barn i 20 års alderen, men de fleste får jo friske og sunne barn i en alder av 40:) Så det skal du ikke bekymre deg over. 27 er jo ingen alder, så det går nok helt supert:)

 

Jeg syns det er fordeler og bakdeler med å få barn i alle aldre. Det passer liksom aldri helt:) Man tilpasser seg det man ender opp med. Og i mine øyne hadde jeg ikke byttet ut å være ung mor for alt i verden. Mens de som venter tror jeg er kjempefornøyd med det valget de har tatt:) Sånn er det bare:)

 

Jeg rekker også å bekymre meg litt for mye merker jeg:P Jeg hopper liksom opp og ned på hvor klar jeg egentlig er for nestemann. Og lager meg tanker om alt som blir forandret med tanke på Leah. Men det er jo bare dumme bekymringer:P

[M-81 gravid med førstemann:-D]

Hei på dere:)

Nå er det et par dager siden jeg har fått mulighet til å lese/skrive, så da var det kjekt å oppdatere meg på innleggene deres:)

Leah-kanskje du har sagt det tidligere, men hvor gammel er du?

Når det gjelder dette med vekt er jeg nok litt "redd" for å ese ut under svangerskapet. Har alltid vært tynn/slank, men etter jeg giftet meg ble det mye kos haha, så selv om jeg har en aktiv livsstil så er bmi på 26 nå, hvilket er litt over normalen. Men-det kan jo ikke være fokuset når man skal få et sånt mirakel som en baby sier jeg til meg selv, er verd noen kilo. men må jo prøve å holde meg litt sunn og aktiv under graviditeten ja:)

 

Hørte forresten om sjefen til mannen min-hun fikk en skikkelig rar "matdilla" under graviditeten-hun fikk så sinnsykt lyst på nylagt asfalt :-D Holdt på å le meg i hel, HAHA...

[M-81 gravid med førstemann:-D]

Ellers så snakket jeg og mannen min om det å skulle begynne i juli. Han gleder seg veldig, men har vært hos legen nå pga at han har det tøft for tiden. Har stått ovenfor en del utfordringer over lang tid som gjør at han er sliten og nedkjørt. Derfor er han redd for at han ikke skal klare å være slik som han vil overfor meg hvis vi blir gravide. Han sier at nå er det så vidt han greier å holde sitt eget hode over vannet og hans største ønske er å være helt klar for å være den perfekte "støttende ektemann" for meg når jeg blir gravid. Så jeg får egentlig veldig vondt av han nå, fordi det står ikke på at han ikke vil, eller ikke gleder seg, men rett og slett frykt for å ikke strekke til. Jeg tror jo at han vil være i mye bedre "form" om 3 mnd. Det som dette resulterer i er at jeg på en måte ikke kan "mase" om at jeg gleder meg så mye osv fordi han da får litt panikk for om han ikke er bra til da..skjønner dere- jo mer ivrig jeg blir, jo større opplever han presset og redsel for å ikke være i tipp topp i Juli...Akk, et lite sukk fra meg. Gjett om jeg lengter etter å bare "drømme" sammen, planlegge sammen osv.... Vet jo at du har det på samme måte Zassy, så føler med deg. Når begynte kjæresten din Leah å bli ivrig liksom...? Måtte magen begynne å vise litt eller var han med fra første stund?

Ellers har jeg fått et tips dere- om den perfekte bok å lese. Den heter "babyguiden" og er visst en fantastisk "oppskriftsbok" om hva som kan være lurt som foreldre. Den skal visst være litt bombastisk, men det er essensen som er viktig. Nå har jo du Leah sikkert masse god erfaring fra når Leah var baby, men kan jo være et tips eller to for deg også der:) De 2 som anbefalte meg den holdt et 30 min innlegg om hvor FANTASTISK de mente denne boka var. De hadde fulgt den så å si til punkt og prikke, og hadde hatt en flott babytid. den går mye på hvor viktig det er med rutiner osv. Både jeg og mannen min er faktisk barnevernpedagoger begge 2, men akkurat spedbarnstiden må jeg innrømme at har gått en del i glemmeboka:-D

 

Masse mas fra min side nå, men tenker så masse på alt mulig for tiden vettu...tipper dere også gjør det:)

Klemz

[M-81 gravid med førstemann:-D]

Dere-jeg vet ikke helt med den boken likevel....Jeg bare sjekket den ut på nettet her og det virker som om det er en nokså omdiskutert bok. Han som har skrevet den er visst ikke helt i mot fysisk avstraffelse.i tillegg til en del andre diskutable meninger. Boka er også religiøs. Jeg trodde det bare var en bok som noen leger hadde skrevet, med gode tips.... Så beklager dette! ....

[zassy☆]

Hei M-81, godt du er her igjen, selv om det bare har gått noen dager, hehe. Dumt med den boka, men god ide å se etter gode bøker uansett, jeg elsker å lese! Forresten vet du hva, jeg er også barnevernspedagog! Vi er faktisk like på mange måter M-81, hehe, rart og morsomt! :-D

 

Dumt å høre det om samboeren din da, men husk at det er enda lenge til juli, og kan hende ting endrer seg til da, og du må også minne ham på at når du blir gravid så tar det jo også 9 mnd før barnet er der, går jo ikke over natten dette, kanskje han blir litt roligere av å tenke på det? Skjønner du synes det er en demper da. Men det er bare å "snakke" i vei og glede seg her inne, vi er jo her for hverandre

 

Vært barnevakt i natt vi, og nå er jeg trøøøtt, hehe, jeg og kjæresten snakket om det etterpå, litt om hvordan det blir å få egne barn og måtte stå opp tidlig hele tiden og slikt, måtte opp en del ganger i natt pga han minste våknet, men det var mest kos! Og jeg ble bare enda mer babysyk egentlig

 

Vi er faktisk snart på slutten av april dere! Det går unna! :-D hehe

 

 

[M-81 gravid med førstemann:-D]

Hei Zassy:) Tuller du? Det er rett og slett utrolig morsomt så mye likt det er mellom oss:-D

Det må no være meningen dette at vi sku finne hverandre og oppmuntre hverandre her inne;) Så utrolig spennende med jobb da..... Er det som barnevernpedagog du søker jobb, for du har også jobbet som hudpleier ikke sant? jeg krysser alle fingre...

Vi fikk akkurat vite at mannen min fikk jobben som han søkte på og vi er skikkelig letta for det. Han har drevet og pendlet til Bergen siden vi flyttet så det har egentlig vært litt stress og jeg endel alene her oppe, så det vil jo også være med på å gjøre ting litt lettere når vi skal begynne å prøve.

 

Så flott at du og sambo pratet om det i natt etter barnevakt- høres ut som han er innstilt nå Leste det du og Thea hadde skrevet før her, med hvor slitsomt barnevakt kan være.... jeg har tenkt akkurat det samme. Sist sommer sku jeg og mannen passe min søsters 3 barn en hel uke. Vi var totalt DØDSSLITEN etterpå, Haha. det var bare sånn "hvordan er det mulig å ha 3 barn"...men det må være sånn som Thea sier at det blir på en annen måte med egne barn fordi man finner sin egne rytme og rutiner. Pluss at når jeg er med tantebarna mine skal jeg liksom være sånn "tante kul- hele tida -tante", mens med egne barn kan vi jo ikke være sentrert rundt dem hele tiden liksom.

 

Juli nærmer seg ja:-D Det er så mye gøyere å gå å glede seg sammen med dere enn alene..:-D

snx

[M-81 gravid med førstemann:-D]

Foressten Leah- jeg kjenner også veldig på den der med at han ikke er så "interessert som jeg"... Lurer også på om dette er vanlig med menn, fordi har hørt at de ofte må se magen før de liksom "skjønner at det er virkelig" og begynner å glede seg...

Jeg skal faktisk ta å skrive et innlegg om det her og se om andre har det på samme måte. I dag morges fortalte jeg han om den babyguiden og hvorfor noen var skeptiske til den. Jeg var liksom skikkelig gira, mens han er liksom sånn-stille en lang stund og sier så en liten kommentar og det var det:(

men jeg håper pratinga og forventningene hans kommer når han har kommet seg ovenpå og vi begynner å prøve..:-D

[Leah<3Mamma]

Får håpe det hjelper på med lysere tider og vår:) Hver ligger vell ikke å dupper litt på kanten etter en stressende, mørk og lang vinter?

 

Min kjære backet meg opp med forrige gang fra første stund. Det var han som var fast bestemt på at vi skulle beholde barnet. Men denne gangen vet jeg erlig talt ikke hva som kommer til å skje:) Forrige gang var det jo aldri noe snakk om det før vi plutselig satt midt oppi det. Men denne gangen prater jo jeg ganske mye om hvor mye jeg gleder meg, mens han kanskje ikke virker like gira? Er nok bare sånn menn er:)

 

Jeg er ikke så gira på noen sånne bøker egentlig. Leste om ukene i svangerskapet forrige gang, men svært lite om det som kom meg i møte. Alle har forskjellige meninger, og leser man for mye får man panikk fordi man føler man ikke kan tilfredstille alle krav. Jeg tok det sånn som det kom, og det er jeg veldig glad for. Jeg lærte både av feilene min og av det som jeg gjorde riktig:) Og jeg gjorde alt på min egen måte:) Kommer ikke til å gjøre noe annerledes denne gangen heller:)

 

Jeg er 21:) Så er jo relativt ung mamma, men man vokser mye på å få barn:) Jeg er veldig klar for nummer to:)

[Anonym bruker]

jeg vil bare fortelle litt om min historie, jeg var klar i juni ifjor...og alltid hatt lett for å bli gravid... ble gravid etter 1,5 mnd men endte i sa 3 mnd etterpå, gikk på nnytt et par mnd å så ble graivd på nytt, men endte i sa etter 6 uker det også... så nå sitter jeg her og føler meg mer som en prøver enn jeg noen gang trodde jeg skulle være... ikke alltid man kan planlegge.. så jeg vil si til alle som er klar fra ...dato, sett igang med en gang:-) man vet aldri hvor lang tid det vil ta, ikke utsett... klar blir man underveis... lykke til til dere :-)

[M79+♂08♥+♂12♥]

Kjære anonym. Utrolig trist at du har gått igjennom flere SA og at du sliter med å beholde spirene dine!

Når det er sagt, syns jeg det er unødvendig av deg å skrive her inne at de bare bør starte med en gang, og "skremme" med din historie! De har nok sine grunner til å starte prøving når de har bestemt seg for det...

 

Og de har jo statistikken på sin side.. Det er ikke de fleste som opplever SA etter SA, eller å måtte vente lenge før de blir gravid.. Statistikken sier jo at de fleste par er gravide etter 1 år med prøving, og faktisk er de fleste gravide bare etter 6 mnd også..

Men ønsker deg masse lykke til videre! Håper du slipper å oppleve flere SA, og at du snart får en spire som klorer seg fast i 9mnd!

 

Dere andre her inne: Ikke bli skremt av slike historier! Det finnes noen av dem, og her inne kan det virke som mange, men det er så mange mange flere gode historier heldigvis!'

Hilsen M-79

[M-81 gravid med førstemann:-D]

Trist å høre at det har vært så vanskelig for deg anonym! Håper det går lettere for deg neste gang! Når det gjelder at det er lurt å "sette i gang" så er det nok mye sånn som M-79 skriver at-det er mange her som har vært klar leeenge, men bare ventet på våre trege menn;) Så det er ikke alltid bare, bare. Vi får håpe og tro at det skal gå greit når vi starter opp:)

 

Leah: Jeg er faktisk HELT enig med deg og skal jammen følge ditt råd her. Når sant skal sies så var jeg veldig opptatt av at jeg ikke måtte lese meg i hel på gode råd og avskrekkende "ikke gjør slik og slik" Jeg er definitivt en person som da kan bli litt nervøs og redd for at jeg ikke klarer å gjøre det rette osv. Takk for påminneren:) Ellers så skriver M-79 også i den andre bloggen at hun var mer interessert enn han-så tror nok at det stemmer at vi damer er mer engasjert. Så takk og lov for bim hvor vi kan tyte oss i hel med andre like engaserte:)

[zassy☆]

M-81 ja jeg er utdannet begge deler faktisk, tilfeldig nok at jeg er det samme som begge dere, hehe, men leter for tiden etter en type kontorstilling litt uavhengig utdanning, men får se hva jeg ender på, har følt meg litt på feil plass så går kun etter trivsel nå! Jobber du også? Fint at samboeren din fikk jobben ja! Kan ikke være gøy å pendle så langt så lenge.

 

Jeg ser egentlig for meg at kjæresten min kommer til å være ganske så interessert egentlig, tror det kommer når vi starter prøvingen/blir gravide, og at han tenker litt på det nå merker jeg jo med tanke på alle de små tingene han sier nå og da. Men at han langt fra tenker på det like mye som meg det tror jeg ikke! hehe. Vi får vel bare ta det også som det kommer? Tror ikke kjæresten din ville sagt at dere kan begynne i juli M-81 og så kommer til å være uintr når det først skjer..han blir nok litt spent han også på om det skal sitte raskt osv.. jeg tror gutter ofte tror at det skal skje med en gang når man først setter i gang og kanskje kan bli litt skuffet når det ikke skjer. Kjæresten min tror iallefall at det kommer til å skje med en gang! hehe, men han er jo redd for at det ikke skal gå så lett selvfølgelig..men vi som har lest mer om dette vet jo at det kan gå lenger tid enn som så. Tror det er vanlig (?) at gutter tror de har superskyts! ;p

 

Og til anonym så var det trist det du fortalte og jeg håper du får en spire som sitter snart, men jeg er litt enig med at det kan virke unødvendig skremmende å fortelle slikt inne på et "snart klar"-forum..er nok av andre steder der man kan dele sin historie. Skjønner du bare vil hjelpe og tenker ut fra din egen situasjon at man aldri burde vente med tanke på dette, men alle har som sagt sine grunner og må få velge selv når de skal starte prøvingen. Lykke til videre til deg!

[Anonym bruker]

det var ikke for å skremme i det hele tatt, ville bare dele mine tanker, for det ble ikke som jeg planla da jeg startet, det er ikke bare så enkelt som å si at nå starter vi å så vips så er man gravid og alt går bra, .... for noen så tar det faktisk litt tid å bli gravid, og sa er noe mange opplever, det er en realitet, og veldig mange opplever det... det er faktisk mange som har hatt det og uten å være klar over det og... så beklager, var ikke for å skremme, men at å planlegge barn fra den å den mnd el dato, det er ikke så enkelt, men jeg øsnker alle lykke til ... og jeg ønsker ikke sympati for hva jeg har opplevd, det er faktisk naturens gang å ordne opp når noe er galt med fosteret...

jeg fr min del kunne aldri tenkt meg å vente... hva er riktig tidspunkt å f¨åbarn på egentlig? jeg hadde priset meg lykkelig hvis jeg hadde blitt gravid nå snart, for en glede å kunne få en slik gave en gang til...

igjen vil jeg øsnke dere alle riktig lykke til når dere setter igang:-) og håper alt går bra fra første stund :-)

[zassy☆]

Men det er vi jo også klar over, jeg kan jo bare snakke for meg selv, men jeg er selvfølgelig klar over at det kan ta lang tid, og det at jeg har en dato når vi skal begynne å prøve er jo kun fordi vi reiser på ferie da og jeg og kjæresten har blitt enige om å starte prøvinga da. At det kan ta lang tid er noe jeg skjønner og er klar over, men som jeg velger å ikke fokusere på før det er reellt! Foreløpig ønsker jeg å drømme og håpe om at det skal gå raskt og fint, og velger å ha en positiv forventning. Andre ting får jeg ta som de evt kommer. At jeg velger å tenke positivt og tro og håpe på det beste betyr ikke at jeg ikke er klar over at negative sider eksisterer.

 

Og som det er nevnt flere ganger over så er det jo flere grunner til at folk venter. Her er det noen som har ventet på at mannen også skal bli klar og som er overlykkelig fordi han endelig vil starte prøvingen! Man er ikke alene om å lage barnet og da blir det nødvendigvis litt mer venting enn man kanskje hadde ønsket i utgangspunktet. Og hva er riktig tidspunkt? Vel, det må være opp til hver enkelt å bestemme!

[Leah<3Mamma]

M-81: Tror det er best å holde seg til egne erfaringer:) Er mange som har noe de skulle ha sagt både underveis og etter at babyen har kommet:) Men det må vi bare prøve å glemme:) Er skikkelig bra at vi har denne siden, slik at vi kan bable i vei uten å plage de stakkars mennene våre:)

 

Og Anonym, denne diskusjonen syns jeg egentlig er litt unødvendig å ha i her. Er veldig trist det du har opplevd, men for oss som ikke vet hvordan det kommer til å gå er det skremmende. Dette er unødvendig å komme med da vi nesten bare må ta det som det kommer. Jeg vil ikke starte prøvinga før august fordi jeg da tenker at barnet ikke må komme før det tidspunktet jeg da i første omgang kan få termin. Det vil ikke si at jeg tror at jeg kommer til å få det til på første forsøk, men at det ivertfall ikke kommer før jeg er klar.

 

For den del kan det faktisk komme før vi begynner å prøve en gang. En vet aldri. Eldstemann kom jo uten prøving i det hele tatt. Det finnes egne forum og innlegg rettet til folk som sliter med å bli gravide. Om det er noe du ønsker å snakke om så ta det opp der. Om vi opplever det samme kommer vi nok etter. Dette er ikke frekt ment, men vi vil gjerne glede oss før vi ser hvordan ting går:)

[Leah<3Mamma]

Tenkte forresten jeg skulle si ifra om at jeg blogger:) Om dere har lyst til å se litt mer om hvem jeg er:)

 

http://denlillesorte.blogg.no/

[zassy☆]

Leser i bloggen din nå! Så søt du er! hehe, fin blogg! Morsomt å bli litt bedre kjent med deg ja Selv har jeg ikke blogg, er ikke en gang på facebook (til irritasjon for alle jeg kjenner tihi)

 

Skal lese videre nå! :-D Så utrolig søt Leah er også!!

[zassy☆]

Ntååååh! Søte Leah som synger bæ bæ lille lam! Skikkelig hjerteknuser jo <3

 

Og barnerommet var veldig fint! Fikk meg bare til å glede meg enda mere til vi skal flytte og kan lage vårt eget barnerom om en stund :-D wee!

[Leah<3Mamma]

Hehe:) Tenkte bare at det er jo litt gøy å vite litt mer om hverandre:)

 

Tusen takk:) Hun er mammas lille hjerteknuser, noe som fører til at hun tvinner meg rundt lillefingeren noen ganger:P

 

Barnerommet var helt utrolig gøy å pusse opp, og endelig har snuppa funnet ut at det er gøy å sove der. Vet ikke helt hvor vi skal gjøre av nestemann da:P har bare to soverom:) Men jeg bare tuller det bort med at vi får male en lyseblå vegg om det blir en gutt, for så å stable de i høyden:P

[zassy☆]

Hehehe, ja du kan jo prøve! :-D Superfint var det rommet, ser veldig gøy ut å lage i stand ja. Er såååå babysyk nå merker jeg..åh! tiden går ikke fort nok

 

Men får fokusere på å få meg jobb nå så jeg har det i orden. I dag sendte jeg en mail til et sånt vikarbyrå, får høre om kanskje de kan få meg inn noe sted. Målet mitt er jo å få meg jobb før mai så jeg har ikke så lang tid på meg nå.

 

Ellers har jeg vært på trening i kveld, step&pump B75 - deilig sliten nå

 

Forresten så har jeg skrevet ned alle syklusene mine det siste året eller så, funnet ut at jeg har ganske lange sykluser, varierer fra 28-40 dager..dumt at det ikke er mer regelmessig, blir lenge å vente i 40 dager når den tid kommer. men men

 

 

[Leah<3Mamma]

Jeg merker at jeg syns tiden går sakte jeg også, men på en annen måte så er det ingenting som haster etter vi har kommet i gang:) Bare det ikke tar flere år liksom:P

 

Krysser fingrene for at de kan hjelpe deg da:) Du må jo være i fast jobb minst 6 mnd før fødsel, og det er ingen kjære mor med noen...Jeg harr en vennine som fikk seg jobb etter at hun var gravid, desverre fødte hun en dag innen de seks månedene og endte opp uten en krone...

 

Jeg trener zumba jeg:) Er helt forelsket i det:)

 

Jeg har også slitt med uregelmessige sykluser, men nå når jeg har gått på p-plaster har det vell egentlig normalisert seg:) blir spennende å se når jeg kaster dem:P

[zassy☆]

Ja jeg har gått på p-piller i alle år, så har jo vært regelmessig da, sluttet på pillene for over et år siden..har bare hoppet av i svingen og slikt siden Så de første gangene det gikk 40 dager trodde jeg jo at jeg var gravid hver gang! hehe. Nei det er akkurat det, man kan jo ikke vite om man føder for tidlig heller, derfor hadde det vært deilig å fått jobb før jeg ble gravid så jeg har litt tid på meg. Men må jobben være fast altså? Nytter ikke med vikariat liksom? Så kjedelig for venninna di da..da er systemet bra firkanta!

 

Har hørt mange har snakket om zumba, kanskje kan det sammenlignes litt med afro som de har på 3t her? Det er iallefall veldig populært også, tenkte å prøve det neste uke Trener på treningssenter jeg så er godt å kunne variere en del

 

Men nå skal jeg sykle på et møte! Ha en fin dag!

[Leah<3Mamma]

Jeg tror du må ha vert i fast stilling, vet ikke helt. Men står mye om det på nettet:)

 

Her har vi bare et treningsenter uten barnepass, så jeg må gjøre det jeg kan hjemme:) Men det funker helt supert:)

 

Lykke til på møte:)