Ung og det å bli 2 barns mor???

[Anonym bruker]

Er mor til en på snart 2, og mistenker graviditet, jeg og sambo har snakket om hva vi skal gjøre hvis jeg er gravid... han mener vi ikke bør beholde fordi vi har hatt det vanskelig i forholdet etter første fødsel og jeg har slitt med depresjoner. I tillegg er økonomien litt dårlig, men det går greit. Er også redd for om jeg/vi klarer å ta hånd om 2 barn... sååå usikker... så lurer på om noen kan fortelle meg hvordan det er å få barn nr 2 når barn nr 1 er 2 1/2 når evt. barn nr.2 kommer til???

Og har vi rett på mer økonomisk støtte når nr 2 kommer??

Er heller ikke ferdigutdannet, men skal jobbe litt først.

[Anonym bruker]

Jeg har ingen erfaring med å være tobarnsmor. Jeg har kun ett barn. Men sett deg selv og din egen helse først er mitt råd.

Om du sliter med depresjon, har dårlig økonomi og problemer i forholdet kan det kanskje være en løsning å vente med nr. to?

Det er en avgjørelse bare du kan ta.

Men ikke la skyldfølelse styre deg til å gjennomføre et svangerskap du ikke vet om du klarer. Jeg vet som sagt ingenting om å være tobarnsmor, men jeg vet noe om depresjon. Har du en psykolog eller terapeut du kan snakke med?

Økonomisk ordner det seg alltids. Men om dere sliter i forholdet kan du kanskje ikke regne med at samboeren din blir den støtten du trenger. Har dere familie som kan hjelpe til?

Håper du finner ut av det. Uansett hvilken løsning du velger så hold fast ved at det er den beste. Tenk først og fremst på deg selv.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har 2 barn og det går greit, men så er ikke jeg i din situasjon (eldre, gift, mann har en god jobb, jeg er hjemme men har utdanning). Jeg vet ikke om hva slags økonomisk støtte dere kan få. En nyfødt baby trenger ikke så mye, og så er det mange muligheter å få kjøpt billige utstyr på Fretex og finn.no. Og skulle du få samme kjønn, så har du kanskje klær igjen etter førstemann? Kanskje vogn enda? Akkurat den biten tror jeg kan ordne seg. Hvis du kunne begynt å jobbe nå, så kunne du muligens rekke å få opparbeidet rett til permisjon.

 

Men kan uttale meg om depresjon og barn. Jeg fikk også alvorlig depresjon etter mitt første barn og måtte til behandling (samtaler, medisiner) i mange år. Ble gravid 2 ganger etterpå og mistet i spontanabort begge ganger. Dette gjorde depresjonen min enda verre da jeg følte det var min feil siden barna egentlig ikke var ønsket. Fikk virkelig problemer med dette. Min erfaring var, at det å miste gjorde depresjonen verre. Jeg kan tenke meg det samme *kunne* skje hos deg (men trenger ikke gjøre det, heller).

 

Og til slutt, du sier ikke hva du ønsker, bare at han ikke vil beholde. Hva ønsker du inni hjertet ditt? Ønsker du barnet, eller vil du helst ta abort? Dette er vesentlig. Du gjør det som er best for DEG. Du kan også snakke med Amathea - der kan du få noen gode råd.

[Anonym bruker]

 

Ikke ta abort om du ikke føler 100 % sikker selv...

Jeg venter selv nr 4 og er 29 år, jeg ville ikke ta abort, men det ville mannen.. Nå er jeg i uke 34 , og nå gleder vi begge oss til nr 4 og sistemann i barneflokken...

 

Men jeg er i en liten annen situasjon, jeg er gift, hus, og forholdsvis bra økonomi...

Men uansett, ikke ta abort om du ikke føler 100% sikker...

 

 

[trebarnsmor21år]

er 21 år, har en sønn på 8 MND å venter TVILLINGER. Er i uke 12. Foreldrene mine prøvde si på en pen måte at det ikke egnet seg å få flere barn nå, for det ville gå utover sønn min. Jeg var imot dem innerst inne, men dem gjorde med også usikker på det valget jeg selv ville ta!

Jeg valgte å stå på mitt og beholde dem! Å jeg merker nå at jeg hadde angret meg grønn om jeg hadde hørt på dem. Ei venninne av meg tok abort på st. olavs trondheim, å endte opp steril etter en komplikasjon! tenk, det kan skje alle.

Vi er selv ansvarlig for det vi gjør, men er såklart ikke imot abort, om det må til så må det til. Men mitt råd er å IKKE ta det om du ikke er helt sikker på at barnet er uønsket! Barnefamilier i norge sulter ikke, det er 120% sikkert, dere får støtte!

 

Stå på, det valget du ender opp med er det riktige for nettopp deg

ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg var i samme situasjon som deg, bortsett fra at jeg ikke har depresjoner da. Jeg ventet unge, kjæresten ønsket abort siden forholdet er så nytt osv osv osv. Foreldrene mine mente også at jeg burde ta abort, mente ett barn til kunne gå utover ungen jeg har fra før av og alt annet rabbel de kom med for å få meg til å ta abort.

Jeg ville beholde, men alle mente abort var best, så kunne vi heller får barn om ett år eller to (deres ord).

Jeg tok abort da, vel vitende om at jeg faktisk ville ha ungen, og jeg angrer utrolig mye, jeg føler meg tom, det mangler noe. Tenk nøye gjennom det før du tar abort og gjør det kun om det føles riktig for DEG, det er du som skal leve med dette etterpå.

[Anonym bruker]

Jeg er også 21 og venter nr 2.. Blir litt mindre enn 2 års forskjell på dem. Jeg har bare fullført videregående.

Meg og barnefar er ikke sammen og han skal studere i utlandet fra høsten av.. så blir jo ganske aleine.. + mine foreldre bor også i utlandet.

 

Jeg også vurderte abort en stund, men er livredd for å angre, så derfor beholder jeg:) Å det angrer jeg ikke på... enda:P

Så jeg sier det samme, Hvis du tar abort, så vær 100% sikker på at det er det riktige valget.

Lykke til:)