Til dere unge prøvere =)

[Verbena]

Jeg fikk selv eldste sønnen min noen måneder før jeg fylte 19år og det føltes ikke så rart å være 18år å mamma. Har klart meg veldig bra selvom det ble brudd mellom meg og barnefaren når elstegutten var 4,5år og minste var nesten 3år. Så man klarer det man vil.

 

Men jeg har en ting jeg har lyst til å si til dere som prøver. Tenk igjennom hvordan det vil bli fremover. Det å være 18år å ha en baby var ikke så rart, men nå er eldstegutten min 6år og begynner på skolen til høsten. Faktisk rarere å være 24år å mamma til en 6åring. Og jeg får mange flere rare reaksjoner nå enn da han og broren var mindre. Så jeg regner med at det bare blir flere.

 

Venninna mi fikk også barn tidlig. Hun blir selv 29år i juni og i juli blir eldstegutten hennes 10år. Når jeg er 36år er eldstegutten min 18år og like gammel som det jeg var når han var født. Om han begynner like tidlig som meg blir jeg bestemor som 37åring. Og det er ungt det!

 

Mitt råd er værtfall, tenk 3 ganger ekstra på om dere vil dette nå. Er så mye som er så mye enklere å gjøre uten barn. Men samtidig så er det meste gjennomførbart med barn, det bare krever enda mer av deg.

Du kan aldri være sikker på at forholdet til barnefaren holder. Og du vet aldri hva som skjer. Har du i værstefall økonomi til å ta vare på å gjøre livet til et sykt barn så bra som mulig? Har du resurser til å kjempe for at ditt barn skal få det det har krav på?

 

Vi har ingen garantier på noen ting i livet bortsett fra at vi alle skal dø en gang. Om jeg kunne fått de samme ungene som jeg har i dag ville jeg ikke vært i tvil om å vente noen år ekstra og ikke minst fått barn med en mann som jeg hadde mer fremtid med.

 

Å ha en baby er mest bare kos, om den babyen ikke får kolikk eller andre problemmer. Men den vokser fort å blir et barn med veldig klare egne meninger! Er du klar for å ha en liten en som dikterer hverdagene dine? Det er nemlig ikke alltid like enkelt å komme seg ut å være sosial å gjøre sine egne ting, det må planlegges godt og ofte må det avlyses pga uforutsette ting. Og ikke minst ALT tar minst 3ganger så lang tid som det gjør uten barn. Bare det å komme seg ut døra er en prøvelse enkelte dager.

 

Uansett: Lykke til! Jeg vet det er tøft, men dere vil vokse med den store oppgaven det er å oppdra barn =)