Hvor vanlig er det å tvile på om mannen er den rette?

[Anonym bruker]

samboeren min har fridd til meg og vi har planer om å gifte oss. Problemet er bare at jeg er så veldig opp og ned i tankene mine. Ikke i følelsene, men i tankene... Vet ikke om dere forstår, men... . Altså, han er min beste venn, min trofaste gode mann, min pålitelige, lojale, snille, flinke mann... og jeg er veldig glad i han.. og elsker han...

 

men i tankene mine kverner det ofte "hvordan skal jeg kunne leve med denne mannen, som ikke virker som elsker meg".. Han er ikke spesielt opptatt av sex, ikke flink til å gi komplimenter eller være veldig kjæreste... Han er ikke opptatt av mine tanker og betraktninger om verden og livet.. Han lever fra dag til dag, er positivt innstilt og humoristisk.

 

Det gjør at jeg ikke føler jeg får det jeg har behov for.. ikke nok sex.. ikke nok bekreftelser.. Han er heller ikke veldig åpen om sitt eget følelsesliv. Ikke slik å forstå at han holder ting skjult, men han har vanskelig for å utbrodere. Sier f.eks at han ikke har noen problemer, ikke behov for å snakke noen gang om noe som helst som er vanskelig.. for han synes visst ingenting er vanskelig.. Det er vel ikke normalt=

 

Burde jeg ikke heller tenke på at han er en fantastisk flott mann?.. for det synes jeg han er... og han sier han elsker meg, men jeg greier ikke helt å tro han, fordi han virker som lever litt på avstand fra meg på en måte!?

 

Hva tenker dere?

[Anonym bruker]

Høres ut som en typisk mann.

Jeg tipper du vil ha det bedre med denne mannen om du tør å satse, enn du får det om du finner en som tilfredstiller alle dine behov. For det vil ikke vare, med mindre du har kjempeflaks.

 

Ellers tror jeg mannen din har ett ganske normalt følelsesliv. For meg høres det ut som om du savner en som er stup forelska i deg, ikke en som elsker deg. Noen menn har ikke evnen til å bli forelska.

[Anonym bruker]

Hei

Jeg er på en måte enig i at han høres ut som en ganske så normal mann. men jeg synes egentlig det er helt uvesentlig i forhold til DEG. Mange menn har mindre behov for nærhet, (jeg syns det er en myte at de vil ha så mye mere sex, de fleste jentene jeg kjenner har større lyst enn sine menn), og især psykisk er de fleste menn litt mindre engasjert. Det jeg mener er at selv om dette er det vanlige så er det ikke dermed sagt at det er godt for deg i ditt liv!

 

Jeg syns ikke du skal la deg styre av "burde vel være takknemlig"- tanken. Absolutt ikke. Men det er alltid noe som er vanskelig i et samliv, så du kan ikke stikke av heller. Jeg syns du skal prøve å forklare ham dette ordentlig, og gi han MANGE sjangser til å forstå. At dine behov for nærhet, forståelse og interesse er viktige, at det i lengden gjør deg ulykkelig å ikke oppleve seg "sett". Ikke bry deg så mye om hvordan han tar det første gang, eller fjerde,femte...si dette over tid, på ulike måter, legg hånda hans et sted du vil ha den og lær han opp og si at jeg syns det er så koselig hvis du holder rundt meg sånn etc etc....Da legger du grunnlaget for et nytt mønster, som han kan venne seg til gradvis. Hvis han ikke er typen som er så nær så vil det kanskje ta han lang tid å lære å behandle deg slik du ønsker, men faktisk, han kan lære det, og det utrolige er at du kan åpne en dør for han som han kan være deg evig takknemlig for. Å tørre å kjenne på sine egne følelser og kommunisere dypt med deg. han KAN lære det, og han kan verdsette det HØYT med tiden. Tro meg, jeg har opplevd akkurat det samme. Og han er etter 10 år nå EVIG takknemlig for at jeg lætre han, røsket han litt ut av likegyldigheten og fikk han til å tørre å kjenne på ting i livet. Da kom vi nærmere hverandre, og fordi vi ikke ha sluppet taket, men tatt tid til å pleie det båndet vi har, så eksisterer det idag.

Det som kan være demotiverende (som det var for meg9 er at det er DU som må gidde å jobbe, for noe som HAN ikke "gjør riktig"...at du er sliten allerede av å ikke bli sett gjør det ikke lettere å motivere seg for en lang "opplæring" som kan være helt uten resultat i en god stund. Men det ER verdt det fordi du elsker han. Elsker man noen kan man være så tålmodig at det er uforståelig til tider. Ikke gi opp, hvis du bytter han ut faller alt du har sammen og du må kanskje starte helt på nytt uansettt. Det er smertefult, så lykke til med den mannen du har, jeg har troa

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar:-)

 

selv om han nok ikke elsker meg slik jeg drømmer om å bli elsket, så tror jeg han elsker meg slik han kan elske.. Det kan jo hende det er en drømmeverden og en prinsessefantasi som gjør at jeg tviler... :-)

 

HI