Vi som ammer store barn og til dere som syns dette er ekkelt.Hvorfor?

[Anonym bruker]

Og stror jeg faktisk at de så ammer kjempelenge, har en egoistisk agenda bak det - de vil holde seg slanke på den måten. Det har mange venner/bekjente faktisk sagt rett ut, og det har jeg i bakhodet selv også - at det er bra for både meg og babyen å amme et par år.. Hvem tenker vel ikke på alle kaloriene babyen suger utav oss?

[lille sprelle]

De internasjonale OG nasjonale anbefalingene er å amme til 2 år. Det var en nedgang i ammingen på fra 50-tallet og utover. Vi er snart tilbake på samme nivå som før det så vidt jeg har skjønt.

 

Jeg tror jeg har vært innom tråden tidligere. Det er greit å gjøre så ammingen ikke sjenerer andre uansett. Når barna har bikket året, så er ikke behovet så stort mer enn at man kan foreta amming innenfor husets fire vegger. Selv har jeg ammet på de utroligste steder pga pre/dysmatur baby med kolikk. Dette gjalt imidlertid de første 6 mnd, deretter var det lettere å planlegge, men morsmelk var hovednæringen til ca13-14 mnd, så da måtte jeg amme også offentlig. Etter det har det vært lite behov for det, da hun ikke fikk så ofte lengre.

[Anonym bruker]

Romeren: Tror du må ta på deg lesebrillene.

Det er ingen som har sammenlignet det å amme med å spise søppel på bakken.

 

Det sammenlignes med å sette grenser. At hun ikke sier "nei" fordi ungen hennes bare får lyst på mere pupp om hun gjør det...

 

 

[salide]

Det er delte meninger om alt her i verden. Det er derfor det er krig i verden...hehehe. Litt sånn som her i ammedebatten...

 

Jeg tror det er viktig at alle passer på seg selv, og aksepterer at ikke alle er helt like.

 

Jeg har en sønn på snart 6 mnd.

Han har jeg tenkt å amme til rundt året som jeg ser det i dag.. Synes det er litt slitsomt, selvom det selvfølgelig er koselig også. Men lengter etter å kunne drikke litt vin og øl uten å måtte tenke på pumping og erstattning.

Har vært inne på tanken om å amme morgen og kveld etter 1 år pga hysterien om svineinfluensaen med tanke på antistoffene. Men vet ikke om det har så mye å si... pluss at det har jo roet seg betraktelig..

Men aldri lenger enn 1 1/2 år...

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Da jeg fikk mitt første barn for snart 9 år siden fikk vi aldri dreisen på denne ammingen. Sugesvakt barn og overproduksjon førte til gjentatte brystbetennelser osv.

 

Denne gangen tenkte jeg som så at jeg fikk amme sålenge det gikk - så for meg et par mnd som med førstemann. Nå er hun 10 mnd og puppegal! Satte først som mål å komme til 3 mnd deretter 6 mnd. Ved 6 mnd hadde jeg bestemt meg for å slutte fordi jeg egentlig syntes det var litt ekkelt å amme store barn.

 

For å si det sånn, jeg har forandret mening. Har ikke hjerte til å nekte jenta mi hennes daglige dose med kos, nærhet og antistoffer. Hun skal få holde på til det ikke er mer igjen (noe som tydeligvis er snart), eller hun selv velger å avslutte. Ikke at jeg har tenkt å holde på frem til skolealder, men jeg synes ikke det er noe galt i å amme litt større barn så lenge man gjør det hjemme i sin egen stue.

[syngejente]

Lar ungene mine bestemme selv når de vil slutte med pupp!

Har ikke noe sexuelt forhold til puppene mine. Puppene er der for maten.Har et naturlig forhold til kroppen min.

[Bifrost 2 barn<3]

Jeg mener også at de som synes det er ekkelt, må ha et veldig seksualisert syn på bryst, og jeg synes faktisk det er ekkelt at de tenker på denne måten om kontakten mellom mor og barn i ammesituasjonen. Det handler om omsorg og nærhet som ikke har noe med sekualitet å gjøre. Jeg har virkelig ikke noe seksualisert forhold til brystene mine, for meg har de en viktigere hensikt.

 

Men jeg kan skjønne at de som ikke har fått barn selv enda, eller de som bare har små babyer ikke kan forstå det helt. Det er noe man opplever selv. Jeg trodde ikke jeg kom til å amme utover første året, men det har nå engang bare blitt slik, og nå er barnet mitt 1,5 år. H*n er veldig glad i pupp, og jeg synes det er koselig å amme. Da er det litt trist at den eneste grunnen til at jeg føler jeg må slutte snart, er fordi det oppleves som tabu og ubehagelig for andre, og noe jeg må forsvare. Meget spesielt samfunn, spør du meg. Først skal man på død og liv måtte amme første leveår, stakkars dem som ikke får det til. Og straks barnet er blitt et år, så er det plutselig kjempeekkelt og unødvendig. Jeg synes vi må bli mer tolerante begge veier, ikke ha så snevre "normalgrenser".

[chipmonkey]

Godt svar, Bifrost.

Jeg synes også det var utrolig mye usaklig her, så jeg orker ikke kommentere sånn direkte på alle disse anonyme svarene.

 

Jeg synes det er en interessant diskusjon siden jeg bor i England nå, og her borte er det mange som synes amming er ekkelt, uavhengig av barnets alder. Det er vel fordi morsmelkerstatning har blitt det normale her borte, og fordi mange ser på bryster kun som noe seksuelt, og klarer rett og slett ikke å innse at den primære funksjonen er å livnære barn.

Her borte er de som ammer mest sannsynligvis høyere utdannet, er gjerne litt eldre enn gjennomsnittet, eller kommer fra andre kulturer - som jeg har inntrykk av og også lest statistikker på.

Myndighetene har kampanjer for å få flere til å amme da det har så stor innvirkning på folks helse, men til syvende og sist er det mors egen oppfatning, støtte (eller mangel på sådan) fra sine nærmeste, og hva som er normalt i mors familie, som er avgjørende.

 

Her borte kan man risikere at folk kjefter om man ammer en nyfødt baby i offentlighet.

For meg ser jeg ingen forskjell på holdningene til de som synes all amming er ekkelt og deres her inne som synes det er ekkelt etter en viss alder. Jeg synes det bør være deres problem, og at de som fortsetter å amme til deres barn er eldre, bør få gjøre det uten å bli dømt pga at andre ikke klarer å være mer åpne i tankegangen.

 

Vi er alle tross alt forskjellige, så alle må få gjøre det som passer best for dem. Det burde ihvertfall ikke være noe å hisse seg opp over.

 

Jeg har selv ingen personlig erfaring siden min (første) baby er bare noen måneder gammel, men vi vil nok holde på så lenge det er naturlig for oss.

[Anonym bruker]

Vet dere noe om hvordan det påvirker så store barn å få bryst??

 

Jeg synes det er veldig unaturlig, men hver og en får ta egne valg.

 

Får meg likevel til å stusse ved at der velger å amme barn eldre enn tre år.

WHO anbefaler amming til er to år.

 

En seksåring, altså et barn som er begynt på skolen, ammes??

Hvordan vil denne seksåringen oppfatte verden?

Som eneste gutt i klassen som får pupp?

Han ser på det som vanlig og naturlig, men det vil jeg ikke tro at at klasekameratene synes. Må han da skjule at han får pupp?

 

 

 

 

 

[chipmonkey]

Interessant artikkel om emnet her: http://www.guardian.co.uk/lifeandstyle/2010/jan/09/breastfeeding-older-children

 

Interessant å lese kommentarer også. For den som finner tid

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Gjennomsnittlig alder for selvavvenning i kulturer som praktiserer selvregulering (altså at ungene bestemmer selv når og hvor lenge de vil suge, og at mamma er tilgjengelig det meste av tiden (altså ikke i jobb borte fra barnet) er rett under 4 1/2 år. Det er få barn som vil ønske å die til de er 5, 6, 7 år. Og selv om barnets immunforsvar har nytte av morsmelk til de er 7 år, er det vel ekstremt få barn som vil ønske å die så lenge. Poenget er at morsmelk er nyttig lenge, mye lenger enn man normalt sett ammer.

 

Grunnen til at jeg ammer lenge er enkel: Ungene har villet det, jeg synes det er greit og de har godt av det. Ingen egoistisk grunn. Selv om det er rart når de slutter, er det helt greit - jeg ønsker ikke at de skal fortsette lenger enn de selv vil. Og jeg lever etter prinsippet om å la de regulere det selv, "Don't offer, dont't refuse" - altså ikke tilby, ikke avvis - men jeg må jo si at når de blir store kan jeg be dem om å vente til det passer bedre. Jeg ammer ikke treåringen i kassakø på Rema liksom - det kan jeg gjøre med et spedbarn. Toåringen kan vente til jeg har tatt middagsmaten til side (om det er lenge til den er ferdig) eller til den er ferdig (om det er ganske fort gjort).

 

For oss handler det om naturlig nærhet, og jeg ammer lenge av samme grunn som jeg bærer babyene mine, samsover med ungene mine så lenge de ønsker det og behandler de med den respekt en voksen ville fått, unngår straff og unaturlige konsekvenser. Rart? Ja, for mange er det det. Men om du treffer oss vil du ikke se at vi er så "rare". Ungene er trygge, normale barn, og de er veldig utadvente, sosiale og selvstendige.

 

OK, dette ble en grundig avsporing på slutten her, men jeg lar det stå likevel, jeg.

[Anonym bruker]

Dere som sier pupper er seksuelle eller dere som sier de er mat. Hva gjør dere det første året barnet ammer da, er det ikke sex da. Man må jo skille. Jeg har ammet små barn samtidig som jeg har hatt sex, jeg digger å bli tatt på puppene av en mann jeg elsker. Men jeg skiller det. Jeg kobbler ut barnet på puppen og det er ikke seksuelt, men det er veldig seksuelt når jeg er med en mann og han tar på de. Jeg har foresten ammet til barna er 3-4. skrev tidligere i denne debatten om det første barnet jeg fikk i england og hvor ekkelt jeg syntes det var når jeg så en mor amme sitt 2 år gamle barn, men endte opp med å amme ti 3-4 års alder selv

[Anonym bruker]

Er i grunnen veldig greit og ikke stort å diskutere, i mine øyne.

 

Mennesket er et pattedyr (bare det burde gi motstandere et clue).

De pattedyrene som er mest lik oss er primatene.

Primatene ammer til avkommet får sine første, faste jeksler (i vår verden er det seksårsjekslene), hvilket også er omtrent det samme tidspunktet som avkommets immunforsvar er fullt utviklet.

 

Og så kan du spole fast farward til vår tid, etter at kristendommen kom og fortalte oss at kvinnebryster ikke skulle blottes og en hel masse annen bullshit.

 

Nå har vi stadig voksende allergistatistikk, stadig flere antiimmune lidelser, stadig mer tilknytningsproblemer hos små barn, stadig flere spiseforstyrrelser og så videre i det uendelige.

 

Tenk på det litt, og så fortell meg at det er feil å amme barn over et år.

[Anonym bruker]

Jeg har ingen problemer med at folk ammer ungene sine lenge (innen rimelighetens grenser). Men hadde engang et kurs der det var en dame som spurte om hun kunne ha med barnet sitt fordi hun ammet. Joda selvfølgelig! Jenta var 4år og ammet 2 ganger på en 3timers teori kveld. Det var ikke gjort diskre i et hjørne, men full oppdraging av genser midt i rommet. -tror det vippet både oss som holdt kurset og andre kursdeltakere av pinnen. - Kurset varte også så lenge at ungen burde vært i seng før vi var ferdig.

 

Så når amming går utover ungens sosiale liv (ungen hadde ikke noe på dette kurset å gjøre), legge tider etc synes jeg det går for langt. Folk skal få amme 4åringene sine uten problemer for meg, men da synes jeg det er på tide å ta det innenfor husets fire vegger.

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Jeg kjenner mange langtidsammere, og å amme til ungen er over fire er ikke uvanlig blant de jeg kjenner (eller meg). Men en fireåring klarer seg uten pupp hos alle jeg kjenner på en tretimers kveld, altså... Så det der var et ganske ekstremt eksempel som jeg - som langtidsammer - forstår at man blir litt satt ut av