Er det riktig å presse barn til å gjøre noe de ikke vil? Når mener du det er riktig og galt?

[blond]

Det finnes en rekke må-ting som ikke kan velges bort og de fleste er nok enige i at barn må gå på skolen selv om de ikke har lyst, de må spise ved bordet og ikke på gulvet, de skal sove om natten og ikke legge seg når det passer dem osv. Mange slike ting er åpenbare, men når det gjelder aktiviteter som bidrar til fellesskap er det vanskeligere å si hvor grensen går.

 

Et barn som ikke vil delta i fellesaktiviteter som barnehagen organiserer, f.eks opptredener, er det ok å la ungen få slippe? Eller mener du man bør prøve å få ungen til å opptre/kle seg ut/lage julepynt/annet i regi av barnehagen? Får ungene velge selv om de skal pynte seg til bursdager, 17.mai, bryllup? Hvor går grensen og hvordan håndterer dere det hvis ungen er uenig med deg om dette?

[blond]

Åpent for diskusjon!

[Jojo x3]

Kommer an på barnet. Min eldste liker ikke fokus på seg selv. F.eks at han må opptre foran andre i kostyme, være fokus (pga bursdag eller andre ting) i fellessamling. Da presser jeg han ikke. Vi snakker om det på forhånd slik at han er forberedt på hva som skal skje, men som regel backer han ut. han må føle seg trygg på det og helst ha sett på en gang først før han tør være med. Jeg føler at det er riktig å ikke presse han på dette da jeg håper at det kommer etterhvert. Barnehagen samarbeider godt med oss om dette og kjenner han så godt at når de ser at dette blir for mye så tar de han ut av situasjonen og finner på noe annet. Han har blitt litt modigere med årene.

 

Når det gjelder skoleopptredener presser jeg ikke elevene mine. Men jeg gir dem ofte utfordringer i form av korte rollespill/mimespill og lignende foran resten av klassen for å venne dem til å stå foran større forsamlinger. Tror det kan være sunt så lenge en får tatt det i sitt tempo.

Hm, svarte jeg på spm dine nå?

[lillesøster skal bli storesøster]

Jeg ble provosert en gang når jeg leverte lillemor i barnehagen, hun var kanskje 2-3 år da, de var ute å lekte. En ansatt kom bort til henne å ba henne med i leken, og sa du MÅ leke med de andre barna eller noe i den duren. Jeg hadde lyst å si fra til henne eller styreren at min unge MÅ ingenting som hun faktisk ikke MÅ. Men jeg fikk meg ikke til å så fra da.

 

Her får ikke ungene velge om de skal pynte seg til bursdager, men lillemor får velge hvilken kjole hun vil ha. Om det er kaldt ute får hun velge hvilke ull undertøy hun skal ha på. men ikke om hun skal ha det eller ikke.

 

Jeg mener man bør prøve å få alle ungene med på opptredener og julepynt laging i barnehagen, men mener jo også at om de ser at barnet er uvel i situasjonen med å opptre for mange, så kan man finne noe annet det barnet kan gjøre.

[❤ mamma til 2 ❤]

Dette var et kjent tema... og gjenstand for mange diskusjoner her i huset...

Men dem vet at d mamma sier,slik blir d som oftest... både ang hva man skal ha på og hva man ska gjør.. Men jeg har 2 barn som helst ikke vil være med på noe.. i bhg slapp han om han ikke ville, men i skola er det litt mer du må...

Vil helst ikke ha på fin klær når vi ska feire noen eller noe.. helst bare ei tøff bukse og skjort. Synes d egentlig er helt greit jeg da.. Jenta mi vil helst ha på ball kjole uansett hva vi skal :-) men hun er også veldig blyg som ikke liker å stikke seg frem.. å få for mye fokus på seg selv. Men det blir vel d også.

[yasmina]

Det er avhengig av saken, men mine har til sluppet unna opptredner i skolen regi,sluppet aa bli tatt bilder av i skolens regi, i fjor slapp eldstemann svoemming i bhg regi osv saa verken vi eller skolen presser paa noen som helst maate paa disse omraadene.

Vil de ikke lage julekort saa rtenger de ikke det, er saa masse en maa gjoere hele tiden at det som er mindre viktig trenger man kanskje i presset gjennom.

Her gaar tross alt baade 3 og 4 aaringen paa skole saa det er nok av ting de maa gjoere.

Her skal skolen paa teateret i skoletiden neste uke og da har vi latt eldste velge selv om han ville bli med eller ikke. ( han ville det da).

[metaMORfose]

Jeg tenker at man må snu tankegangen litt jeg. I stedet for å "slippe", så skal barne få verktøy nok til å glede seg over ting som for eksempel å pynte seg til anledninger. Litt entusiasme og positiv oppmerksomhet fra oss rundt gjør ofte susen. Ungene får ikke velge, vi har alltid vært entusiastiske til pynting, og at det er en ære å få pynte seg for seg selv og andre. Likeså er det hyggelig å se at andre kommer i finstasen til egen bursdag.

 

Å tvinge barn til å opptre er ikke greit. Men det er også feil å "la dem være". Et barn som sier at det ikke vil, er kanskje redd. Da må man jobbe for å fjerne redselen.

 

Jeg er ikke for at barn skal ta ting i det mange kaller "sitt eget tempo". Vi voksne rundt skal kjenne barnet så godt, og ville det så vel, at vi tør å pushe. Man trenger ikke å synge solo, men man kan så bak i koret.

 

Ofte ser jeg at barn som er sjenerte blir behandlet direkte dårlig i det at de får lov til å slippe alt mulig som gjør at de blir sjenerte. Da blir de aldri bedre. Jeg har snakket med flere som var plagsomt sjenerte da de var små, men aldri ble pushet, så de ble stående utenfor hele tiden. Det syntes de jo heller ikke var spesielt hyggelig - å være det barnet som alltid stod utenfor og så på at de andre har det gøy. De ville så gjerne være med, men ble tatt så på "alvor" at de aldri fikk muligheten.

 

Å slippe mørket fordi man er mørkeredd er heller ikke å gjøre barnet et tjeneste? Å la det ligge i foreldresenga istedenfor å lære det å være trygg i sin egen? Å la det slippe alt det er redd for gjør barnet ingen tjeneste! Men man skal være varsom, anerkjenne følelsen, men passe på å drive det videre.

 

Å være modig er å gjør ting man egentlig ikke tør. Barn som vokser opp i dag har ganske mange valg, men noen ganger kan de ikke få velge. Når det gjelder oss voksne så må vi også huske at hvis en metode ikke fungerer, så må vi endre den, finne noe som fungerer. Vi har ikke lov til å "gi opp".

 

Og ja, noen ganger er tvang helt greit også )))) man må bare velge slagene sine. Det handler ikke om prinsipper, slik jeg ser det, det handler om å sosialisere barna sine. Å ha sosial kompetanse er et viktig redskap for å takle verden slik den er nå.

[Jojo x3]

Men om man tilrettelegger for barnet på en måte som gjør at han/hun kan ta ting i eget tempo så vil det skje forandringer. Det tror jeg på for det har jeg sett. Om jeg presser skjer det motsatte å han blir enda mer utrygg. MEN barn er forskjellige og må møtes på forskjellige måter!

 

[metaMORfose]

Tilrettelegging er jo alfa og omega, og i det legger jeg det at vi kan gjøre ulike ting som får barnet til å "fremskynde" prosesser som kanskje ellers ville tatt årevis. Kanskje gjøre tiltak som gjør at barnet føler seg tryggere og på den måten gjør fremskritt. Jeg tror vi mener det samme, Jojo x3. )) Jeg forstår veldig godt hva du sier!

 

 

[metaMORfose]

Det forsvant et avsnitt!!!!!!!!!!!!!! Jøsses!

 

Det jeg også skrev var at jeg kaller det press å gjøre om på omgivelsene slik at barnets trygghet eller aversjon eller hva man skal kalle det, økes/reduseres, og man får barnet i den "tilstand" man ønsker.

Poenget mitt er kanskje at man ikke alltid skal ta et nei for et nei, eller et ja for et ja, men kanskje lese mellom linjene og se at barnet faktisk ønsker å være med i klassens skuespill, selv om det sier at det ikke vil.

 

Å se barn mestre noe de ikke trodde de ville mestre (eks kan være å lære å sykle, svømme, hinke osv) er jo ren lykke for både barn og voksne!

[Jojo x3]

Men da er jeg enig med deg:-)

[blond]

I noen tilfeller vil ikke ungen fordi h*n ikke vil. Det ligger ingen åpenbar redsel eller sjenerthet. Ungen har bare ikke lyst. Hva mener dere er riktig å gjøre f.eks når barnehagen arrangerer karneval og alle kler seg ut, bare din unge som ikke vil. Det blir dumt å tvinge en sta 5-åring til å bli kanin (eller noe annet) fordi alle andre kler seg ut. Samtidig tror jeg det er bra å være en del av "de andre" ved, i dette tilfelle, å kle seg ut. Utkledning kan ses på billetten til festen.

 

Noen unger er mer bestemte og bevisste enn andre og jeg synes det er vanskelig å vite om dette er et område vi skal presse på/bruke kreativitet på å få overbevist poden. Det handler i en større sammenheng om å gjøre ting andre ønsker av deg for å glede dem og være en del av et fellesskap. Å sette andre foran deg selv.

[Gjest Filifjonka]

Jeg er veldig enig i det siste innlegget ditt her.

 

En annen ting jeg også tenker på er at før eller senere må alle gjøre ting de ikke har så veldig lyst til, eller rett og slett ikke vil. Noen ganger fordi jobben krever det, eller familien, eller samfunnet. For barn, skolen. Og da tenker jeg at hvis de hele livet har fått slippe unna alt de ikke vil, da blir livet veldig vanskelig på et eller annet tidspunkt. Når de altså kommer i den situasjonen at de MÅ.

 

Noen ganger er det også slik at det å "melde seg ut" betyr at de faller utenfor sosialt. Og det kan være vanskelig for et barn å se, fordi de ikke greier å se konsekvensene av valgene sine så langt framover. Og da er det de voksne rundt barnet - foreldre, barnehageansatte, lærere - som må hjelpe dem litt på vei.

 

Av og til innebærer det tvang.

 

Men det er også en grenseoppgang. Hvilke kamper skal man ta? Og det er ikke alltid like lett å vite, selv for voksne.