Eldste i barnehagen eller begge hjemme??

[Cupcake!]

Har i utgangspunktet tenkt å begge hjemme sammen med meg til høsten kommer. Men bekymrer meg litt for hvordan det skal bli.

Først er vi jo avhengig av at nr to er en "enkel" baby slik at jeg hvertfall får noen timer søvn i døgnet (hurra). Hvis dette funker greit og baby nr 2 er frisk og fin så er det utfordringene med nr 1 som er ca 17 mnd når nr 2 kommer. Han trenger jo stimulans, utfordringer, frisk luft etc. ellers så kommer han jo til å bli rabiat. Men hvordan i all verden skal man få det til med en liten en som henger i puppen og bæsjer hele dagen? (satt litt på spissen da;))

 

Noen med erfaring eller en ide om hvordan dere skal løse det hele?

[papoyo]

Har litt erfaring med dette ja, har to med 15 mnd imellom :-) Nå er mine to jenter 5 og 6 år, men jeg hadde begge hjemme til storesøster var 2 år og lillesøster 9mnd.

 

De første ukene var utfordrende. Hadde keisersnitt m nr 2, så jeg måtte ha litt hjelp de første par ukene. Har en mann som driver for seg selv, så han har lange dager og sene kvelder. Også den gang.

 

Med stue og soverom oppe, og bad nede ble det mye tråkking. Lillesøster bæsjet MYE, og storesøster måtte være med ned og opp hver gang. Det var ikke lett å få slappet av på dagtid. Storesøster sov 1 gang og lillesøster 2, så de overlappet hverandre stort sett hele tida. Kan huske noen få ganger hvor jeg fikk mer enn en halvtime for meg sjøl....

Det var heller ikke lett å komme seg ut av huset. Lillesøster er født i november, så det var mye klær og en lang vinter... Innen nr 2 var ferdig kledd, hadde nr 1 sparket av seg div.

Det å få vært ute og lekt med storesøster var også vanskelig, for lillesøster sov ikke mer enn 15 av gangen i vogna. Så fort jeg liksom startet noe med storesøster, skrek det i vogna. Minstejenta var en del syk første året, og i de periodene ble det jo ingen turer ut på noen av oss.

 

Ellers pakket jeg ofte med meg begge og reiste til foreldrene mine. Da kunne jeg eller mamma være litt ute med storesøster, jeg kunne gjøre et par ærend, eller vi kunne alle trille tur.

 

Høres kanskje både slitsomt og negativt ut dette her, -og ja, det var slitsomt. Men det er ikke det jeg husker i etterkant liksom. Vi lekte og koste oss mye her hjemme. Sang, danset, tegnet osv. Jeg måtte bare innstille meg på å være tilgjengelig for dem. Storesøster var veldig grei, og det var aldri noen problemer når jeg ammet minstejenta. Hun var i grunnen veldig snill og hjelpsom.

 

Vi har alltid vært nøye med leggetider, og det er jeg glad for. Må si at når ettermiddagen kom, så så jeg fram til at ungene var i seng. Begge sov stort sett før kl 20, og etterhvert før 19.30. Timene etter dette var gull verdt!!

 

Savner ikke den tiden, men ser heller ikke tilbake på det som bare slitsomt og krevende. Tvert imot. Lykke til!!

[onam * mai 07 + september 08]

Har 16mnd mellom mine to guttene. Har de hjemme begge to fult:-)

 

Ja, begynnelsen var slitsomt. Helt til jeg kjente lillebror og hadde fått på plass rutinene. Å komme seg ut var vanskelig i begynnelsen. Ikke pga været eller påkledning eller sånt. Nei, pga soving. Fra 9,30 til 16.00 hadde jeg alltid en som sov. Derfor vente jeg lillebror til å sove i vogna, da var det lettere å komme ut igjen.

 

Ellers var det deilig å ha en stund med bare en også. Da kunne jeg gjøre ting som er tilpasset alderen. Tid for meg selv hadde jeg ikke i begynnelsen, men følte heller ikke behov for det. Det har jeg nå som begge to løper sin vei. (De sover 1 time samtidig så jeg får en god pause midt på dagen.)

 

Alt så sin måte er krevende. En vokser med oppgaven og det blir en vane for en :-)

[Tante Gustava]

For oss har det vært helt riktig at storebror er i barnehagen. Jeg vurderte også å ha de begge hjemme, men så bestemte vi oss for å ha barnehageplass og heller bruke den mindre.

Men storebror trives så godt i barnehagen. De dagene jeg bestemmer meg for å la han få en "være-hjemme-og-kose-seg"-dag så ser jeg at det er mest for min skyld...

I barnehagen får han stimulering, mye ute-tid og utløp for all energi. Tror jeg konstant hadde hatt dårlig samvittighet for alt jeg ikke rakk hvis han var hjemme. Siden storebror er i barnehagen nyter også lillebror tiden alene med mamma, for når eldste kommer hjem tar han det aller, aller meste av oppmerksomheten... Jeg nyter også tiden alene med lillebror, samt at jeg får tid til husarbeid, div ærend og å slappe av hvis jeg har behov for det. Så da er vi opplagte og fornøyde alle tre (+pappaen er også fornøyd da...).

Storebror har ikke lange dager i barnehagen da, vi stresser ikke om morgenen så vi er der gjerne ca 9.30, og jeg henter han ca 15-15.30.

 

Så for oss var dette riktig. All ære til de som føler de greier å dekke alles behov ved å ha begge hjemme

 

Sånn, da har du min erfaring også

[magedans]

Vi har også valgt barnehage for den eldste (22 mnd mellom) og angrer ikke! Hvis økonomien ikke er en stor brikke i puslespillet bil jeg faktisk anbefale deg å ha en bhg-plass, om enn bare 50%. Vi har ingen familie i nærheten som kan hjelpe til med avlastning, så barnehagen er gull verdt når det skal handles, vaskes, ordnes ting, slappes av osv + både liten og stor får masse god omsorg og stimuli + en glad og litt mer opplagt mamma

[lillelamm]

ca14 mnd mellom mine jenter. har begge hjemme, og det funker foreløpig bra. prøver å benytte meg av åpen bhg. har tenkt å ha begge hjemme til eldste er tre og minste er to. da har jeg ikke lenger råd til å være hjemme med dem. men da er ihvertfall eldste gammel nok til å fortelle hvordan dagen har vært i bhg. angrer ikke på å ha dem hjemme. men nå er jeg fremdeles i den "rolige" perioden. minste er bare fem mnd.

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

Det spørs litt hvordan du er innstilt på det hele. Når jeg skulle ha nr.2 jobbet jeg deltid og ville ha mest mulig tid hjemme når hun skulle komme. Derfor ble det 80% lønn og det gjorde at det lønte seg i stor grad økonomisk å velge kontantstøtte for hun eldste som hun mottak frem til permisjonstiden min var over med nr. to. I tillegg kommer jo barnetrygden på dette og da satt jeg igjen med like mye som ved enn full jobb minus barnehageutgifter. Nå så jeg heller ikke det store behovet for barnehage når hun bare var to år, men når hun var tre år ble det helt annerledes. Jeg fikk dagene til å fungere til tross for at hun eldste ikke sov mer på dagtid. Jeg pleide å pakke opp søskenvogna og legge avgårde på tur. Jeg hadde bl.a. fast mor-barn-trening med babyen èn dag i uken og da ble hun eldste passet av treningssenterets park. I tillegg var vi en del på turer, prøvde å møte venner som var hjemme på dagtid, mye på lekeplasser rundt omkring osv. Men jeg skal innrømme at jeg savnet barnehageplass til hun eldste innimellom. Jeg følte jo ikke at jeg dekket alle hennes behov hele tiden og det var jo ikke så mye selskap i babyen på den tiden. Når hun eldste ble tre år fant vi en barnepark i nærheten som har åpningstid fra kl.10-14 og de har fokus på lek ute i all slags vær. Dette ble vår redning når jeg fant ut at nr. tre skulle komme og jeg i utg.pkt. bare jobbet deltid natt igjen og ikke hadde barnehageplass til noen av de.

 

Nå som nr. tre har kommet venter jeg bare med glede på at hun eldste skal få begynne i barnehage til høsten. Jeg kommer til å beholde hun på to år hjemme slik jeg gjorde sist og er innstilt på at det krever en ekstra innsats fra meg som forelder. Men jeg satser denne gangen også på å være mye ute på tur, på trening, gjøre diverse aktiviteter hjemme osv. Det blir liten tid til meg selv den første tiden, men det vet jeg kommer senere. Det er bare for en bitteliten periode i livet og du vil nok bare se tilbake på det som gode minner. Selv om du ikke har søkt barnehageplass nå, så kan du jo prøve på det senere hvis du ser at det overhodet funker for deg å ha begge hjemme.