Leker dere med barna deres?

[Anonym bruker]

Hei

 

Vi har en gutt på 3-år (vår eneste så langt), som er en herlig gutt med godt humør. Vi har vært igjennom en period med endel trass, men føler at vi har håndtert det ganske bra, og at ting stort sett går veldig fint nå.

 

Det vi allikevel "jobber" med nå, er å få han til å bli flinkere til å leke mer på egenhånd. Fra han var liten har han fått full fokus hele tiden. Han hadde kolikk som baby og det kan det nok tenkes at vi har vært litt for lite flinke til å lære han at han må aktivisere seg selv. Vi diskuterer endel hva som skal til for at han skal bli mer selvstendig. En periode nå har vi kuttet ut all "lek" sammen med han som lego, bygge tog, leke rollelek med han etc. for å se om det blir bedre. Til en viss grad fungerer det, men han tar ikke særlig initiativ til å sette igang leken selv og holder seg helst igang med noe som innebærer dialog med oss.

 

Det jeg allikevel sliter med er at jeg ikke i det hele tatt skal kunne sitte sammen med han å bygge lego lengre eller være med han når han leker med bamser/dokker etc. Som mor føler jeg det er fint å delta i leken sammen med han, og jeg tror det kan bidra til at han kan fungere godt sosialt sammen med andre. Samtidig synes jeg også det er slitsom at han hele tiden vil ha meg med på leken. Må forøvrig legge til at han er med på mange andre huslige gjøremål og at vi tegner og maler etc sammen.

 

Jeg skulle ønske jeg kunne få til en kombinasjone hvor jeg både kunne leke med han og han kunne aksepterer å leke på egenhånd også. Vi får liksom ikke til begge dele. Håper noen kan dele sine erfaringer på dette området. Leker dere i det hele tatt med barna deres eller er det best å kun la de holde på for seg selv?

[Anonym bruker]

Hei

Blir litt opprørt og lei meg på vegne av gutten din. HAn er i en fase av sitt utviklingsstadiet hvor han trenger å leke med deg. Husk det at det er ikke mange år, før han foretrekker sine venner / eventuelt søsken til å leke med.

 

Hvis han kommer til deg for å leke, for gud skyld ikke avvis han på en eller annen måte.

 

Vis at du liker å være sammen med han, også på hans premisser (hvis han vil kjøre bil etc) og ikke bare under dine premisser (bollebaking etc).

Vis interesse for det han interreserer seg for.

 

Jeg forstår at du som mor blir opprørt (antageligvis), men trust me, får de avvisning på noe et par ganger, så lærer de seg å både leke og fikse til selv.

Hilsen en som arbeider i barnevernet hvor vi omsorgsvurderer foreldrene,

[Anonym bruker]

Enig med anonym 0835. Kuttet ut all lek med han??

 

Jeg har også en 3-åring, foreløpig enebarn. Det blir endel leking på oss når ikke kompiser etc. er på besøk. Vi bygger lego, togbane, leser bøker og mye rollelek osv. Han kan sitte for seg selv å leke en stund, men foretrekker selvfølgelig å leke sammen med noen.

 

Ville aldri avvist han hele tiden, eller aldri lekt med han. Han trenger noen å bryne seg med, ikke bare sitte for seg selv.

[*3 prinsesser*]

Hei!

Jeg er mamma til to prinsesser, vel i alle fall en 100% prinsesse på 3 1/2 år og en fornuftig sædeles oppegående og omsorgsfull 5 åring:-) Disse jentene trives veldig godt i barnehagen sin der de går på to forskjellige avdelinger. Hun eldste har to bestevenninner i bhg og en bestekamerat og to andre venninner i gaten. Hun yngste er sammen med ganske mange i barnehagen og et par stykker i gaten. Men hun har en bestevenninne som hun både går i bhg med og er nabo. De er begge mer stille og rolig en veldig frempå. Og de er begge veldig sosiale, akkurat som foreldrene sine. Og dette med sosialt samvær, og det å være trygg på seg selv er noe vi vektlegge veldig i vår famile.

Vi leker med barna våres, men de leker også med hverandre og andre barn og alene. Jeg tror de har godt av en mix. Også tror jeg at de har godt av å både høre nei og ja når de spør om vi vil leke med dem. Min eldste spurte meg i går om jeg ville være med å leke med Barbie dukker. Da sa jeg nei, for det syns jeg er utrolig kjedelig!. Etterpå kom hun med et Memo spill, og det sa jeg entsiastisk ja til, for det syns jeg er litt artig, og jeg føler heller ikke at jeg må gjøre meg dårligere enn jeg er, for min datter er veldig flink i dette spillet.

[Amelia*Okt06+juni09*]

Må si meg enig i innlegget over som sier at hun blir litt opprørt og lei seg på vegne av gutten deres. Tror ikke det å nekte å leke med ham er veien å gå! En treåring som er enebarn vil naturligvis søke til foreldrene når han vil ha noen å leke med - og de fleste treåinger jeg kjenner er slettes ikke særlig flinke til å leke alene (inludertt min egen gutt på 3 år og 3 mnd).

 

Det vi har gjort er å gi ham masse ros de gangene han faktisk leker alene - og vi sier også fra til ham de gangene det ikke passer, men da er vi også flinke til å fortelle ham hvorfor og oppmuntre ham til å gå og leke selv en stund så kan vi komme og være med ham når vi er ferdige.

 

Å ikke delta på lek som man selv synes er kjedelig synes jeg ikke er noe god unnskyldning, lek bør alltid skje på barnas premisser. Prøv å tenk på at om noen år vil ha antageligvis ikke leke med deg i det hele tatt - da er det bare kompiser som gjelder....

[*3 prinsesser*]

Jeg er til del enig med deg med at man ikke alltid skal si nei fordi man syns leken er kjedelig. Men av og til syns jeg det er greit. Barna skal ikke styre familien, men være en viktig del av den. Jeg tror av og til at de dessuten merker hvis mor eller far later som det er gøy. Jeg er i den heldige situasjon at jeg er veldig barnslig av meg så jeg syns stort sett alt av aktiviteter og lek med barna er gøy:-)