Gå til innhold

Hvorfor føler jeg meg mislykka??


Ele

Anbefalte innlegg

Det er jo ikke noe jeg kan noe for eller kan gjøre noe med, men for hver gang jeg mister føler jeg meg bare mer og mer mislykka!! Jeg har en bror med 3 barn, en annen bror med 5 og ei søster med 3, det er vel slik at jeg sammenligner meg med dem. Hvorfor får jeg ikke til dette? Hva er galt med meg da...?? Er dette en valig følelse eller?? Ah, jeg er så lei, så lei, så lei av å føle så masse dumme følelser! Har dere noen triks for å overleve dette i lengden...??

Fortsetter under...

Hei kjære deg. Det er en VELDIG vanlig følelse. "Alle" andre får barn, ingen forstår hvordan vi som har mistet mange ganger har det (ikke engang mennene våre), og det er et ordentlig tabubelagt tema å snakke om. Det sucker skikkelig å måtte gå gjennom dette, men du er ikke alene - VI her inne på forumet vet hvordan du har det.

 

Jeg synes det har vært utrolig frustrerende å fungere optimalt på alle andre måter (super mamma (har en datter fra før), super kone, super arbeidstaker, supert hus) og likevel føle meg så utrolig mislykket, bare fordi jeg ikke har klart å få flere barn. I det vi bestemte oss for å få barn, kunne det liksom ikke skje fort nok. Og når vi hadde prøvd i over to år og mistet tre ganger på rad holdt det på å ta fullstendig knekken på meg.

 

Men nå er jeg over kneiken, gravid i uke 22, føler meg super på bære-frem-barn området også, og kan ikke annet enn å oppmuntre dere til å fortsette å prøve - for plutselig kommer det et svangerskap som går bra, og som endrer alt.... :)

Skjønner godt følelsen men tenk litt mer på det. Dette er kanskje en av de få tingene i livet du ikke skal føle deg mislykket over. Dette er ikke noe som du kan styre. Jeg satte meg et nyttårsfortsett i fjor å klare å komme over 12 uker. Jeg skjønte senere at det var det dummeste jeg kunne gjøre. Noen ting kan vi ikke styre og hvorfor å føle seg mislykket over noe vi har ikke noe kontroll over? Jeg har mange andre følelser igjen. Spesielt sinne over at jeg er så uheldig at jeg muligens ikke kan få unge. Akkurat nå føles det bedre å være sint enn å føle seg mislykket. Nok andre ting i livet jeg kan føle meg mislykket over. Vet ikke om dette hjelper i lengden men jeg holder fortsatt i håpet at denne gangen går det bra. Jeg håper også at du klarer å holde i håpet!

 

Skulle gjerne ønske at det var litt mer informasjon og hjelp på nett til de som sliter med dette her!

Tror dette er kjempevanlige følelser å slite med. Man blir mer og mer bevisst på alle med barn , alle som "får det til" på første forsøk osv... Det er ikke så rart når man blir gravid, får opp håpet, for så å bli sparka tilbake til null, gang på gang.. Noe triks? Nei desverre.. Men forsøk å vær så åpen som mulig med problemene, du vil se at veldig mange rundt deg har opplevt om ikke fler så i alle fall en abort, det er mye mer vanlig enn man tror, desverre :-( Lykke lykke til!!!

Sliter veldig med dette selv.... Har en gutt på 4 fra før, ble uplanlagt gravid med han og skulle egenltig ikke skjedd men han er en gave! Nå så prøver vi, og nå går det ikke! Er frustrerende! Tror nok det er veldig mange som har det sånn....

 

Sender den en kjempeklem!

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...