HJELP TIL TOLKING AV SPERMIEANALYSE

[gilgi]

Uff, er så utrolig trist i dag. Fikk brev fra K. Purvis og sædanalyse til mannen. Det står følgende:

 

Totalt antall 349,8 mill/Ejak Normale verdier 100-500

Andel som beveger seg 4% Normale verdier >50

Andel som svømmer fort 2% Normale verdier>25

Normalt utseende 6% Normale verdier >10

Andel levende 59% Normale verdier>80

Betennelses celler<1.0 mill/ml Normale verdier 0 - 1

 

Også står det spermiekvaliteten var dårlig. Også står det du bør henvises til ass. befruktning.

 

Vi er så deppa. Først mistet vi prinsessa våres 6 uker før termin i oktober og plutselig kommer dette brevet slag i trynet.

 

Vi som hadde tenkt å prøve nå. Nå virker det som om vi ikke har nok med sorg i tillegg skal vi streve med å bli gravide.

 

Er det noen som har hatt så dårlig sædkvalitet og allikevel ha blitt gravid på egen hånd.

 

Evnt. ved prøverør er det jeg eller han som skal da ha behandling? Hva slags da ICSI eller IVF?

 

Håper noen kan ta seg tid til å svare en som er ordentlig ordentlig deppa.

[MK73]

Ja, dette var en trist beskjed å få, skjønner at du ble nedfor av dette. Som du ser av resultatene har mannen din færre levende sædceller enn normalt, og av de han har er det relativt få som beveger seg og heller ikke mange av dem som svømmer fort.

 

Sædkvalitet kan variere ganske mye med bare noen måneders mellomrom. Det handler selvsagt om hva slags kvalitet mannen din har under optimale forhold, men så kan kvaliteten bli redusert etter sykdom, hvis man har utsatt seg for varme (boblebad f.eks), etter behandling, pga mangelfullt kosthold etc. Det jeg skal frem til er at kvaliteten ikke alltid trenger å være slik som den var da prøven ble tatt, og for noen kan det gjøres tiltak for å bedre kvaliteten. For mer hjelp til dette og for å finne ut om det er noe din mann kan gjøre for å bedre kvaliteten ville jeg ha tatt en time til med Purvis.

 

Ved prøverørsbehandling er det dessverre alltid kvinnen som går gjennom de aller fleste delene av prosessen. Ved vanlig IVF/ICSI (altså når det ikke er slik at mannen må ha et inngrep for å hente ut sædceller) er det eneste mannen gjør å levere sædprøve. Alt annet er det du som må gjennom.

 

Ved redusert sædkvalitet er det ICSI som brukes. Da vil bioingeniøren analysere sædprøven, plukke ut de beste cellene og manuelt injisere dem i eggene dine. Det er denne injeksjonen som skiller ICSI fra IVF (der man rett og slett blander egg og sæd i en skål og lar sædcellene gjøre befruktningsjobben selv).

 

Som sagt så ville jeg ha sørget for en gjennomgang av prøveresultatene og så vurdert alternativene etterpå.

Lykke til - dette trenger ikke være så ille som du føler det akkurat nå.

[Mazza**]

Vil bare si at prøvene til mannen min var ennå dårligere enn deres og vi fikk en gutt på 2 forsøk ( frys), tok 3 mnd fra vi begynte med icsi til vi var gravide...så det er masse håp for dere.... Lykke til

[Gjest]

Vi prøvde i ett år, så tok han sædprøve. Resultat 0 sperm funnet... Tro vi var deppa!!! Vi tok kontakt med hausken, fikk time der i november, og er nå 7 uker på vei.

Han måtte ha pesa/tesa og deretter icsi. Alt gikk overraskende bra.

Lykke til.

[gilgi]

Tusen takk for svar jenter, dere er gode å ha når man er så deppa. Vi har ennå ikke fått snakket med Purvis. Han har visst ikke time før om 3-4 uke.

Uff, det er lenge å vente. Vi er jo ikke så unge heller runder oss 35 og 36.

 

Lurer på hvor mye det evnt. koster privat og om ventetiden.

[Søskenhåp adopterer]

Så lenge ikke mannen er fullstendig steril så er det like mye håp med icsi som ivf. De har blitt så flinke nå, at så lenge det er bare noen sædceller som er bra så greier de fint plukke ut disse og så befrukte eggene. Det positive her er at du har bevist at du kan bli gravid, eggene dine er det antagelig ingen ting i veien med. Det er faktisk å foretrekke at det er hos mannen "feilen" ligger og ikke deg sånn sett. Fatt mot, som sagt over her så er ikke dette så mørkt som det kan fortone seg for dere nå.

[gilgi]

Det er tung tid vi går igjennom, går også og venter på obduksjonsrapport og jeg skulle ønske jeg var gravid nå liksom.

[Søskenhåp adopterer]

6 uker før termin var veldig seint å miste. Greier ikke en gang å forestille meg hvor grusomt dette måtte ha vært. Håper ting ordner seg for dere. Dere er jo ikke så unge lenger nei, så har i grunnen ingen tid å miste må dere i gang med ivf. Dette kan også ta tid og mange skuffelser, så kanskje lurt sånn sett å vente litt sånn at dere får bearbeida denne sorgen dere er i nå først. Dere må begge utredes før dere går i gang, dette kan du ta opp med fastlegen så henviser hun deg videre. Det vil uansett ta litt tid skal dere i gang i det offentlige, for der er det litt ventetid. Men kanskje denne ventetida kan gjøre dere godt.