Hva gjør jeg?

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min har fått en vakker datter! Hun er 3 år. Da hun kom ble det ganske dramatisk for min del. Vi har hele tiden snakket om at vi skal ha 2 barn, og ikke ønsket enebarn. NÅ har han tydelig ombestemt seg... Han vil ikke ha flere barn sier han. Jeg har så lyst, og føler meg sveket. Han kan ikke bare bestemme det sånn uten videre.. Han bestemmer også at han ikke ønsker å flytte, selv om jeg ønsker det. Jeg ønsker å flytte nærmere familie,slik at jenta vår kan ha søskenbarn rundt seg. Jeg synes ikke at det er riktig at hun skal vokse opp helt uten jevlig kontakt med familie eller søsken. Videre så er jeg 37 år, han 5 år yngre. Han sier at han ikke kan få barn bare fordi min klokke tikker... Uspiselig sagt synes jeg. Vi hadde da en plan, hadde jeg vist dette hadde jeg ikke fått nr en med han.

 

Hva kan jeg gjøre? Dette kværner rundt i mitt lille hode nesten hele tiden..

[Anonym bruker]

Trenger så sårt noen gode råd...

[Anonym bruker]

Uff, du er i en lei situasjon.

Det må jo være lov til å ombestemme seg, men jeg synes ikke mannen din tar hensyn til deg og dine meninger eller følelser.

Dere var enige om å få to barn, og dersom det skal endres, må dere være enige om det også!

Er det noen gode grunner til at han ikke vil flytte nærmere din familie? Eller er han redd for at han ikke kan overkjøre dine meninger dersom du har dem nær deg?

 

Jeg vil råde deg til å tenke nøye gjennom hva DU ønsker, hva som er viktig i DITT liv, og ta det valget som DU kan leve med.

Du har ikke all verdens tid til å få flere barn, og jeg er enig med deg i at hans argument er uspiselig. Ønsker du virkelig å være sammen med en person som ikke tar hensyn til deg på et så viktig område?

Han har helt sikkert gode egenskaper som ikke kommer frem i innlegget ditt, men er de verd det du nå må gi opp?

Livet går faktisk videre også uten den personen man egentlig hadde tenkt å dele resten av livet med.

Og det er ikke nødvendig å vente på neste drømmeprins, donorsæd kan man få i Danmark :-)

 

Ikke vær redd for å stille ham et ultimatum! Det var der jeg gikk i fella... Når tenkepausen hans er over, så forlang et svar!

Du kan lese min historie i tråden "Jeg ble lurt!".

 

Lykke til! Skriv gjerne hvordan det går!

 

*klem*

[Anonym bruker]

Grunnen til at han ikke vil flytte er for at han vil bo i Oslo. Han kommer fra landet, og ønsker å leve et urbant liv.. Jeg kommer fra en litt minde by. Jeg er veldig lei meg og såret for at han på en måte bare turer frem og tar avgjørelser på vegne av oss begge. Det verste av alt er at jeg ikke er sånn som lar andre styre meg, men han tar seg sånne friheter. Donorsæd er i så fall mitt alternativ:-) Skal oppdatere jeg:-) Takk for fint svar!! klem igjen