da blir jg samboer:D

[cathrine&emma]

Måtte bare dele det med noen, har virkelig funnet verdens beste kjæreste vi har hatt avstandsforhold i 4 mnd nå, og om 2 mnd ca flytter mg og min datter opp til han, vi har kjøpt hus ca 1 time fra ålssund på landet, og min datter har fått bekreftet bhg plass der oppe og:D:D

 

Og jg har endelig bestått teoriprøven på bil og er klar for oppkjøring, fordi der oppe må jg har lappen og bil...

så dette her er virkelig en helt topp start på 2010.. gleder mg til å fortelle dette til datteren min,..har ikke sagt noe enda fordi det er for lenge for ho å vente.. ho vet jo ikke hva 2 mnd er lissom. (ho har ikke noe far inni bilde) så skal nok bli godt for ho å få en farsfirgur oxo, (ho kaller han ikke for pappa)...

Og han er kjempe flink mg ho oxo..., og det skal bli så digg å slippe den avstadene, selvom vi har sett hverandre bare med 2 ukers mellomrom, så allikevel ....

Men gruer meg litt å flytte fra mamma og pappa da, men kan ikke bygge livet mitt rundt de heller da lissom!.......

[Verbena]

Gratulerer!!! Det blir sikkert fantastisk deilig!

 

Godt å se at det nye året begynner bra for flere enn meg =)

[winneboo]

Gratulerer så mye

Får selv samboer nå i februar, men vi har vært sammen i 2 år og bodd 1 time fra hverandre. Gleder meg masse

 

Jeg bor 2 timer unna mine foreldre og det har jeg gjort i 3 år nå. Ikke noe problem. Det går nok fint

 

Masse lykke til

[cathrine&emma]

Takk

Hadde vi bodd nærmere hverandre, så hadde vi nok ventet lengre med å flytte sammen , men føler det er litt tullete og tungvindt om vi skulle ha holdt på lengre med dette avstandsforholdet..., og det hadde nok slitt på forholdet oxo osv.. særlig når det er 2 flyturer

 

så er gla vi flytter sammen, og det føles riktig oxo.. så i februar skal vi på ikea å handle masse til huset så skal han pusse opp og jg hjelpe så godt jg kan :D:D:D

[winneboo]

Det skjønner jeg

Men så har jeg allerede ett mislykket samboerskap bak meg(etter barnefar) så derfor ville jeg vente en stund for datteren min sin skyld.

Blir liksom stefar nr.2...huff..dårlig samvittighet. Men nå har vi holdt sammen i 2 år så nå føler jeg at dette er verdt å satse på.

[cathrine&emma]

mi jente har ikke noe far inni bildet, og jg har heller ikke vært i noe ordentlig forhold heller etter ho kom til verden, kun 1 før dette, og da var ho så liten at ho skjønte jo ikke det...

 

Jg vet hva du mener jg, men er jo på en måte noe en bare sjanse oxo og når det føles riktig så må en jo bare gjøre det...

det som blir omveltining for mg er å flytte fra "stor" by til landet.. hehe

men det går nok det og

 

lykke til du og da:D

[Anonym bruker]

Ikke for å skuffe deg, men jeg ville ikke dratt så langt avgårde. Viktig å ha besteforeldre i nærheten. Hvis det blir slutt blir det også vanskeligere når du er langt fra foreldrene dine.

[cathrine&emma]

litt negativ eller?? jg kan ikke bygge vårt liv rundt de......vel , slik er det bare,han gir opp mye mere enn dt jg gjør vist han hadde flyttet ned hit, vi hadde blitt lykkelig her nede på samme måte som vi blir der oppe..

og vi ser de ikke så ofte uansett.. , noen få dager i uka, eller mindre enn det.. noen få dager i mnd kan det oxo bli..

og min far er vekke 2 uker i strekk pga jobb uansett... og hvis det blir slutter flytter jg jo bare ned igjen hvor jg bor nå, og hvor de bor.. jg skal ikke flytte sammen med barnefaren og ho har ikke noe far inni bildet så her nede er det igrunnen bare oss to....

[Anonym bruker]

Er ikke negativ, bare realistisk. Det er mye verre med en brudd hvis man flytter langt vekk.

 

Men det er ikke barnefaren så da er det selvfølgelig lettere å flytte igjen, hvis du da ikke får noen barn med den nye mannen....

 

Sier ikke dette for å verre negativ, bare minne deg på at det er dumt å flytte fra et nettverk du har bygget opp.

 

 

[cathrine&emma]

vi har ikke så mye nettverkt her nede, er nettopp derfor vi flytter og ikke han ned hit.. jg har igrunnen kun ei venninne som jg treffer av og til på dagtid... og jg ser igrunnen ikke mine foreldre så mye heller og mine søsken bor ikke her nede.. så er bare mg og min datter, og etter ho har lagt sg, så sitter jg her alene......

og har allerrede mere nettverk der oppe enn jg har hatt her nede, hans familie som er sammensveiset, og hans venner som har barn...

[Anonym bruker]

Hans familie og hans venner som har barn, og hans hjemsted.

 

Du bør ha noe som er ditt. Fungerer ikke forholdet er det mye vanskelige å flytte når du ikke har noe som du har bygget opp uavhengig av han. Du mister hans venner og hans foreldre hvis det ikke fungerer.

 

Dette er ikke for å såre deg, men få deg til å tenke. Kanskje du bør vente litt før du flytter. Du kjenner han knapt.

 

 

[winneboo]

Jeg må bare bryte inn å si at jeg også flyttet fra nettverket mitt og hele familien. Kjente ingen i denne byen, bortsett fra den daværende kjæresten.

Da det tok slutt satt jeg igjen alene, mer eller mindre. Men jeg hadde jobb og barnehageplass så jeg valgte å bli igjen. Nå har det gått 3 år og jeg kunne aldri i verden tenke meg å flytte tilbake til hjembyen, selv om alle vennene mine bor der og hele familien.

 

Jeg mistet hele nettverket som da var eksens netteverk, men jeg løp ikke hjem med halen mellom bena av den grunn.

 

Selv om det ikke funket med min tidligere kjæreste så angrer jeg ikke på valget jeg tok. Fant ut at jeg faktisk kan greie meg helt alene, uten at familien bor i samme by og stiller opp som barnevakt på flekken(de gjorde nemlig det da jeg bodde i hjembyen)

[p-in-the-snow]

er flott at du er så lykkelig hi, men jeg kan bare ikke la være å si hvordan jeg oppfatter ditt innlegg.

 

4 mnd? seriøst? kjøpt hus og? hva var det du tenkte på? hva tenkte du med egentlig? dette høres ut som noe ei ung, naiv og nyforelsket jente ville ha gjort. og det hadde også vært greit. men du er en mor og mødre kan bare ikke ta slike sjanser. vi er ansvarlige for små,forsvarsløse barn som ikke kan bestemme selv.. det er vanskelig å sette ord på det jeg vil si, vil ikke ødelegge gleden din. dere kan selvfølgelig bli lykkelige der, men jeg ville aldri ha gjort noe sånt.

[cathrine&emma]

for det første, så har vi vært sammen nesten 7 mnd når vi flytter, og det er vanskelig å ha avstandsforhold når det er dyrt å fly, og jg ikke har muligheten til å få barnevakt så ofte, og må reise med ho.. vi hadde vært sammen 4 mnd når vi snakket om å kjøpe hus, eller han snakket om å kjøpe huset, det er han som kjøper huset,men når vi bestemte oss for å flytte sammen så betemte vi oss oxo for at jg skulle betale like mye som han på huset og står da som eier, grunnen til at han valgte å kjøpe huset var fordi det var billig, bra og stort og stort område rundt oxo... og det var i det område jg fikk bhg plass til min datter..

jg har seff tenkt masse igjennom dette, og snakket med mange, men ingen har vært så negative som dere er.. jg tok ett valg og valgte å flytte fordi jg har ingen ting som henger mg igjen her nede, ikke jobb, ikke venner, ikke familie.. jg se min mamma og pappa sjeldent, og i helgene er dt KUN meg og min datter som finner på ting fordi jg ikke har noen andre å finne på noe med.. og min datter har heller ikke noe pappa inni bildet , vet ikke hvem han er eller noe.. Og jg vil heller sjanse på at dette går bra, med tanke på min datter at ho faktisk får en fars figur inni bildet og ho får oxo andre barn å leke med utenom bhg tid.. i motsettning til hva hun gjør her nede.. jg er MYE alene her nede , og sitter alene hver enste kveld etter hun har lagt seg oxo.. Og det at det er hans familie og hans venner, ingen som sier at jg ikke får mg venner på egenhånd der oppe ??

Jg har flere historier om folk jg kjenner som ting har skjedd mye tidligere med og det har fungert helt fint.. OG vi valgte å flytte sammen når vi har vært sammen neste 7 mnd pga avstanden mellom oss blir for stor .... og dt er dyrt med fly vist vi skal treffe hverandre ofte nok.... så slik er dt bare, så kan dere sitte der med dere negative meninger, mens jg velger å se på den positive siden at er jg lykkelig og gla så er min datter det, og er min datter det så er jg det...

 

[Anonym bruker]

Noen ganger i livet må man bare ta noen sjanser, og jeg forstår veldig godt at du vil satse på dette. Selvfølgelig fortjener du også noen å dele dagene (og nettene) med, noen å sovne ved siden av, en å dele både sorger og gleder med. Barnet ditt fortjener også at du er lykkelig, og hvis du har troen på at du blir det ved å satse på dette forholdet, så ja, da skal du selfvfølgelig gjøre det.

 

Grunnen til at du har fått flere skeptiske (eller negative, om du vil) svar, er vel kanskje fordi noen har dårlige erfaringer og er litt bekymret på dine og barnets vegne. Men det er nå uansett bare du som tar denne avgjørelsen, og jeg regner med at du alltid velger det som også er best for datteren din. :-)

 

Lykke til, Cathrine!

[cathrine&emma]

takk for svar:)

 

ja jg skjønner at dt er mange som kanskje har dårlig erfaringer, men da kan de igrunnen oxo skive det? ja håper og tror at dette forholdet kommer til å vare derfor velger jg og satse på det..