Noen erfaring med mye fysiske plager av angst over tid?

[Anonym bruker]

Har i flere år slitt med angst. Da helst helse.og dødsangst.

I høst vært ekstra ille.

Jeg har vært mye syk. Fått alt som går.

Lurer på om det er fordi kroppen brukt så mye krefter på det psykiske, at jeg har vært mottakelig for alt..

 

De 4 siste ukene har jeg vært helt rar. Veldig svimmel, rar og anstrengt på øynene, til tider verk i kroppen, nummenhet.

Ekstremt stiv i skuldre og nakke.

Har ikke klart å slappe av i hodet og ansiktet, og følt meg elendig.

 

Vært jos legen et par ganger. Tatt blodprøver. De var ok. Bittelitt forhøyet hvite blodlegemer. Ingenting å si på i følge legen.

Testet for krystallsyke, men er ikke det.

 

Legen fant ut jeg har ørebetennelse på ene øret, og mest sannsynlig virus i kroppen. (CRP normal).

 

Legen tror disse plagene jeg har hatt de siste ukene, er angst.

Jeg tråler nettet etter sykdommer, og blir ikke bedre av dette.

Føler meg syk rett og slett.

 

Prøvd en angst medisin de siste dagene som heter truxal, men ble helt dopa. Legen anbefalte meg å kutte de ned, og slutte helt.

 

Vet fysisk aktivitet har hjulpet meg mye før, men nå føler jeg meg syk, så kommer ikke i gang,

 

Noen som har erfaring med disse kroppslige symptomene over lengre tid som viser seg å være angst?

 

[Anonym bruker]

Noen leger mener man får nedsatt immunforsvar av psykiske plager.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. jeg har selv slitt med helseangst i mange år og har vært til mange undersøkelser. Det er lett å la seg lure fordi de fysiske symtomene føles helt reelle. Det vil si, symptomene er jo reelle, men de bunner ikke i noen sykdom.

 

I tillegg til svimmelhet, tunghet i kroppen og nummenhet har jeg også til tider pusteproblemer og hjertbank.

 

Jeg er mye bedre nå og det kan gå flere dager mellom hver gang jeg tenker på dette. For meg er det kun en ting som har hjulpet - og det er å jobbe knallhardt med meg selv. Hver gang disse tankene om sykdom kommer, tvinger jeg meg til å tenke på noe annet. Det føltes veldig rart til å begynne med og angstfølelsen var jo der uanstt. Men gradvis kom disse tankene mer skjeldent og som en følge av det kom også angsten mer skjeldent. Istedet har jeg blitt mer klar over hvor "kjernen" til at dette kommer fra. (mange andre reaksjoner kom istedet)

 

Angst er ofte et symtom på noe underliggende. Mange bærer på sorg som ikke har blitt bearbeidet eller sinne som de ikke har fått uløp for. Angsten kan da fungere som en slags alarmklokke for å gjøre deg klar over på at noe i deg trenger din oppmerksomhet.

 

Min forestilling om at jeg er syk er en illusjon som jeg har skapt i mitt eget hode. Jeg måtte først gjenkjenne og avsløre illusjonen før jeg kunne begynne å jobbe med å snu tankemønstret mitt. Da oppdaget jeg hva som var det egentlige problemet mitt var og som angsten var et symptom på. Angsten er laget slik at den sjelden er i "fri flyt", men finner seg objekter å henge seg på. I mitt tilfelle ble det helseangst.

 

Klem

 

 

 

 

[Anonym bruker]

du beskriver mine plager....jeg har smerter i øynene, stiv nakke vonde skuldre, svimmel osv...men legen finner ingen forklaring...

 

det jeg ikke har fortalt legen er at jeg er livredd for å dø...

livredd kreft spesiellt....svineinfluensa nå i sommer...

 

åh jeg er så sliten.................

 

du er ikke alene om det iallefall

klem fra L

[Anonym bruker]

jeg sliter også med helseangst etter jeg fødte sønnen min for tre år siden. Aner ikke hvorfor og hvordan jeg har utviklet det. Noen dager kan være bedre enn andre.

Vil ikke si at jeg går å får angstanfall men mer generalisert angst og redsel. Vet ikke helt om jeg er redd før dø. Selve døden. men går å grubler hele tiden. kreft, spesielt hjernesvulst.

 

har vært hos legen ang stive muskler. nummenhet, spesielt i leggene og hånda. Litt ilinger her og der. plutselig stikkende smerter i forskjellige muskler. var også litt nummen i øyelokkene en periode, men det gikk over av seg selv.får litt hjertbank i ny og ne. kan kjenne at panikkangsten kan komme, at jeg blir helt varm men jeg klarer å kontrolere angsten slik den "går tilbake".

på toppen av alt har jeg hatt leamus 6-7 mnd.

 

har jeg noe å bedrive tiden min med, f eks gå på cafe med venner, på fest og tar meg par drinker avtar absolutt ALT av symptomer og jeg har selv skjønt at det er psykisk. Hadde det vært noe alvorlig hadde ikke det gått bort fordi jeg hygger meg med venner. Det sa selv legen. men når jeg er stresset eller grubler over blir det forsterket. merkelig kropp. nå som jeg har akseptert at det er bare helseangst jeg har går det litt lettere. Tenker ikke så mye på kreft og diverse.

 

har hatt en tendens til å lytte på kroppen, alt av fysiske symptomer og har merket at det forsterker seg. Leste om en undersøkelse av en lege som forsket på dette og hvis en går å "lytter" til kroppen blir ting bare værre. Akkuratt nå har jeg det ganske bra, men lei av å "falle" tilbake på en måte. Blir det værre skal jeg oppsøke en psykolog. Hvem vet kanskje det gjør ting lettere.

 

noen av dere som har vært i kontakt med psykolog?

 

 

[Anonym bruker]

Åjada, kjenner meg godt igjen her. Har også helseangst og generell angst. Har tatt alle slags prøver og til og med ct av hodet, men alt er fint. Men klarer fortsatt ikke helt å tro på at jeg ikke er fysisk syk. Har hatt utrolig mange fysiske plager, vondt i magen, hetetokter, svetting om natten, pustevansker osv. Siste uken har jeg vært veldig plaget med svimmelhet, at jeg på en måte ser uklart og som du sier ikke klarer å slappe av i øynene. Det er veldig ubehagelig, men det er typisk angst og stressreaksjoner.

 

Jeg går til psykolog en gang i uken pga min angst.

[-Lady Godiva-]

Jeg kjenner meg også igjen i det meste av det som blir skrevet i innleggene over her.. Vi er tydeligvis mange som sliter med helseangst...

Har gått noen runder med meg selv om at jeg skal være fullstendig åpen om dette,så jeg får vel være det her inne også da - og signere med nick..)

[Gjest]

Jeg og. Slitt med det i flere år, og kroppslige plager som kanskje forårsakes av angsten,forsterker angsten og deretter blir værre pga sterkere angst. Men har fått god hjelp av kognitiv terapi. Han sier at årsaken egentlig er et stort kontrollbehov og at vi med helseangst ofte prøver å "kreve" å få være friske og leve evig... Diskutert dette maaange ganger med ham:) Det hjelper veldig og anbefaler andre å skaffe hjelp også. Det er veldig slitsomt å ha det sånn. Vanskelig å nyte nuet, og det er jo det livet EGENTLIG handler om! Nyte øyeblikket og ikke la noe plage deg. Og være frisk til det motsatte er bevist;P

[Anonym bruker]

 

Helseangst, det er vel et penere og mer nymotens ord for hypokonder?

 

Dere er altså en gjeng hypokondere alle i denne tråden???

Trodde ikke det var så mange av dere på et sted...

[Gjest]

Ikke helt det samme, men omtrentlig. Og så?

[Anonym bruker]

Det må være slitsomt å ha det slik over tid. Det høres ikke greit ut.

 

Har ikke angst selv, men flere av mine pasienter har det. Det som er interessant med angst er at det krever ganske stor innsats fra den som lider av det. Som du selv forteller leser du om sykdommer på nett, og bruker noe tid på å "dyrke" angsten. Mye av problemet ligger her, tror jeg.

 

Om man blir opptatt (en annen skriver at hun har lite symptomer når hun er ute med venner) minsker angsten, rett og slett fordi den ikke får like mye næring. Så å holde seg aktiv vil for de fleste fungere angstdempende.

 

Prøv å finn noe du interesserer deg for utenom sykdom. Ta en liten jobb, eller meld deg på et kurs, for eksempel. Svært travle mennesker rekker ikke å kjenne så mye på angsten sin. Ei heller har de tid til å kjenne så mye på kroppslige symptomer.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Kjenner meg godt igjen:) og er bare de siste par årene jeg har innsett at det faktisk er en angst jeg har.

 

Har slitt med dødsangst og redsel for alvorlig skkdom siden jeg gikk i 7. klasse. Jeg er 36.

Aldri gått i terapi, men mens jeg utdannet meg til sykepleier og leste om psykiske lidelser, fant jeg vel egentlig årsaken til at dette startet.

 

Min mormor som jeg hadde et veldig godt forhold til, fikk plutselig hjerteinfarkt en morgen i en sider av 63. Hun døde samme dag, uten st jeg fikk snakket med henne. De første symptomene jeg fikk var smerte i brystet. Ikke helt vanlig hos en 12-13 åring, men mamma tok det på alvor og tok meg til legen. Da alt var fint med meg gikk vi hjem lykkelige. Helt til jeg la meg samme kveld. Plutselig dukket det opp i hodet mitt: men tenk om jeg har blodkreft? Hm. Aner ikke hvor det kom fra.

 

Nå er jeg flinkere til å "fortrenge" disse tankene og jeg kan fleipe med at jeg er en ekte hypokonder, men for tia sliter jeg med at det "durer" i hodet ig jeg har hodepine.

Så nå går jeg til legen etter helga, for jeg orker ikke å bekymre meg, er fryktelig slitsomt.

[Anonym bruker]

du som har vært på kognitiv terapi. Hvordan fikk du det? Var det via fastlegen som henviste deg videre?

[Anonym bruker]

ser at det er en som har tatt ct osv av alt, og ingenting feiler deg. Det viktigste er at du ikke blir utredet for sykdommer, men for angsten du har.

 

 

[KristineMed2Sønner<3]

Jeg fikk kramper i musklene rundt hjertet som føltes som jeg fikk hjerteinfarkt pga. angst og noe stress over lengre tid..

Jeg har også ett forferdelig lavt immunforsvar som de tror er pga. mine psykiske plager som gikk over flere år. Sliter med immunforsvaret enda selvom jeg har vært angstfri i over ett år nå, så det henger i meg enda. Heldigvis kvitt krampene.

[blond]

Har du sjekket synet i det siste?