Da Tarjei ble født. 11.01.2010

[Lisa,Vegard&Tarjeis*mor]

Han er helt ærlig verdens deiligste baby! Han er nydelig! Jeg er den lykkeligste mor i hele verden. Sitter og ser på de tre barna mine og kjenner at det verker av kjærlighet i hjertet mitt.

 

Jeg hadde gått med maserier i flere uker og gikk hele kvelden og deler av natta uten å tørre innrømme for meg selv at jeg hadde rier og at fødselen var i gang. Jeg pakket alle tingene ungene trengte til barnehagen dagen etterpå, betalte regninger, pakket ferdig bag'en og tok et bad.

Kl halv3 vekket jeg mannen min, kl3 kom svigermor for å passe Lisa og Vegard og kvart over 3 reiste vi inn til sykehuset. Da vi kom inn til føden satt vi og ventet en liten stund. Da jordmoren kom og bad oss komme inn på undersøkelsesrommet. Akkurat i det jeg reiste meg fra sofaen og skulle gå inn i rommet, hørte jeg et knekk og vannet sildret ut av meg. Da var klokken 4.

Jm undersøkte meg og babyen. Alt var fint og jeg hadde 4 cm åpning. Riene begynte å bli skikkelig vonde og jeg bad om epidural. En time seinere hadde jeg 6 cm åpning. Riene kom ekstremt tett, og denne timen var helt forferdelig!

Anstesilegen kom og stakk meg, men måtte stikke meg igjen, for første gangen fikk jeg bare effekt på den ene siden. Det var rart å bare kjenne riene i ene halvdel av magen og ryggen, men ingenting i andre halvdel. Andre gang han stakk meg, virket det skikkelig. Åh, himmel! De neste timene satt jeg i senga og kjente at kroppen jobbet. Jeg hadde rier med mye nedpress, så jeg visste at de virket, men de ble mildere.

Etter vaktskifte sjekket kom det inn en jm med student. De var veldig behagelige og flinke begge to. De sjekket åpning, og de milde riene hadde virket godt, jeg hadde full åpnning.

Da pressriene startet like etterpå, fallt hjertelyden til babyen. Jeg måtte prøve forskjellige stillinger, men det ble ikke bedre. Da kom det inn en lege. Han ville jeg skulle presse litt og se om babyen kom fort ut, men de bestemte seg for å ta frem sugekoppen ganske raskt. Begge de andre to er tatt med sugekopp, og jeg håpte jeg skulle slippe det denne gangen, men da hadde jeg det så vondt og ville jo at babyen skulle ut fort pga den dårlige lyden, så jeg var bare glad til. Jeg klarte ikke la være å presse mens legen gjorde seg klar. Jeg presset alt jeg orket. Akkurat i det legen hadde festet koppen på hodet til babyen (som var komt helt ned i åpningen), presset jeg Tarjei ut selv.

 

Åh for en lettelse da alt var over. Jeg kan ikke huske det har vært så vondt med de andre to. Men med de andre presset jeg i 1time og 15 min. Denne gangen presset jeg i 9min! Jeg er veldig glad jeg klaret det selv denne gangen.

 

Tarjei var 3858 gr, 53cm lang og 37 cm rundt hodet.

 

Jeg har vært i overraskede fin form etterpå. Jeg har vært trett og hatt etterrier, men bortsett fra det, har alt vært fin. Blødningen gikk ned allerede etter første døgnet. De få stingene jeg måtte sy, kjenner jeg lite til. Melken er her for fullt, og Tarjei har lagt på seg det han tok av det første døgnet.

I dag har vi komt hjem til storesøster og storebror. Herlig:) Nå skal jeg bare nyte den flotte mannen min og de nydelige barna mine. O lykke:)

[Skattimagen<3]

Gratulerer masse med den herlige gutten din!! Jeg håper også inderlig å få slippe sugekopp neste gang!!!