Da ser det ut som om jeg blir alene... vet ikke hva jeg skal gjøre...

[Anonym bruker]

min kjære har vært innblandet i noe dumt, og igår smalt det tilbake på han. Han blir nok varetekt fengslet i 3 mnd i første omgang, og kan risikere fengselstraff på inntil 3-15 år. jeg skal ta keisersnitt 22 februar.. hvordan skal dette gå? jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. jeg vil ikke være alene om dette.. jeg kommer ikke til og takle det.. hva gjør jeg... gleden har blitt til sorg rett og slett...vi var to om barnet.. jeg er helt totalt knekt..

[Samanta Fox]

Så utrolig trist å høre og jeg forstår så veldig godt hvordan du har det. Nå trenger du all den hjelpen du kan få, slik at du ikke står alene med dine tanker og din bekymring. Har du gode foreldre eller venner du kan reise til eller snakke med? Du bør ihvertfall snakke med jordmor eller lege om dette så fort det lar seg gjøre, slik at du ikke blir gråtende fram til fødsel og i tiden etterpå. Din baby har bare deg og det er veldg viktig at du klarer å ta vare den til tross for alt.

 

Og du kommer til å takle dette. På ett eller annet vis. Det vil babyen din sørge for uansett. Morsinstinktet ditt vil sørge for at du overlever for barnets del. Men det trenger kjærlighet og nærhet også for å utvikle seg best mulig.

 

Det er vel ikke så mye du kan gjøre med situasjonen annet enn å ta hver dag om gangen og se hva som vil skje med deg og din kjære. Om du ikke vil være alene med barnet etter fødsel, vet jeg ikke om det finnes steder man midlertidig kan flytte til, hvor det kanskje finnes andre mødre som brått har blitt alene eller som ikke klarer å være alene. Jeg tipper jordmor vet alt om dette.

 

Det viktigeste er uansett det å bare vite at livet går videre og at langt der framme vil det være endringer i livet ditt som vil være til det bedre enn slik du har det akkurat nå, selv om du ikke klarer å se hva dette kan være. Du vil på sikt finne løsninger for deg og barnet, selv om du ikke kan se de nå.

 

Mange gode ønsketenkninger sendes til deg gjennom dagen.

[kimigirl87]

Du må tenke positivt og ikke glem at ungen får det nok bra..er ikke veldig vansklig og være alene mor.. du vener deg til det..

[Anonym bruker]

Du må søke all den hjelp du kan få. Snakk med lege, jordmor, venner og ikke minst familien din! Å bli foreldre er en overgang, ingen tvil om det. En forstår ikke hva det vil si å ha en unge før en er oppi det. Å være alenemor kan ikke være lett ( er ikke det selv). Å ha en unge er MYE jobb - til og med når en er to. Jeg tenkte f,eks ikke på at jeg nesten ikke skulle få sove de første 3 mnd....det går jo i ett døgnet rundt...Hadde jeg vært deg ville jeg bodd hos familie den første tiden.

 

Du kommer til å bli så vannvittig glad i ungen din - mer enn du aner. Det går ikke an å forestille seg det - det må oppleves! Du må bare glede deg, tross alt...!

Håper virkelig du har familie, besteforeldre som stiller opp!

[Anonym bruker]

kjip situasjon, men det å være alene klarer du nok fint.

synes mest synd i ungen som kommer til verden med en kriminell far og i verste fall er 15år før faren slipper ut av fengsel...

[Anonym bruker]

Det er kjipt, og det var ikke det som var min fremtid.

Jeg har et familiemedlem som gjerne vil hjelpe meg,og støtter meg 100%. Er hun som nå mer eller mindre tvinger meg til å handle til barnet.

 

Jeg har ingen glede.. kall meg egoist eller hva som helst, men den gleden jeg har gått med i 8 mnd, har snudd. jeg ser INGEN glede i å kjøpe babyting. Jeg føler ingenting når jeg går i butikken å ser på klær,babyvogner,senger etc. føler rett og slett bare tomhet.

 

hvorfor måtte dette skje 1 mnd før han kommer til verden? hele livet mitt er snudd på hode. Der jeg tenkte jeg skulle dekorere og innrede og kunne nesten ikke vente med det, der kan jeg ikke bo lenger.

dette er så feil.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre? hvem kan jeg kontakte? evig takknemlig for det familiemedlemmet som gjør allt dette for meg, men fortsatt har jeg ingen glede. hun prøver og si ting å tang som gledet meg før, hjerte mitt var i ekstase når jeg tenkte på babyen i magen, men nå er jeg så tom. har ikke lyst til noe. vil ikke handle baby ting, vil ikke tenke på det mer. vil bare forsvinne.

 

fra lykke til sorg!

[Anonym bruker]

Åh, vet akkuratt hvordan du har det... Nøyaktig slik ser det ut til og bli for meg også... Nå har jeg aldri hatt et VELDIG godt forhold til han som er barnefar, men var allikevel aldri i tvil om at jeg ville beholde barnet.

Skjønner at du har vært i ett fast forhold som ser ut til og ha vært bra, men tror allikevel jeg skjønner litt hvordan du har det. Far til barnet mitt er også satt i fengsel så jeg vil bli helt alene om ansvaret. Men, dette skal jeg selvfølgelig klare- og det kommer du og til og gjøre!

Ville bare skrive så du ser det er flere enn bare du som er i denne situasjonen... Klem!