Kolikkbarn og en far som ikke stiller opp

[Anonym bruker]

Nok en hard dag er snart over. Tårene triller her jeg sitter alene. Min 6 uker gamle datter ligger endelig og småsover litt nå. Lillepia har mye vondt i magen, så hele dagen går til byssing. Hun sover ikke i løpet av dagen stakkars.

Mannen min er i utlandet og jobber. Og jobbet har han virkelig gjort siden lillepia kom til verden. Til og med dagen etter fødselen jobbet an dag og kveld. Permisjonen var perfekt tid til å bygge garasje.

Har ingen slekt eller venner i nærheten siden vi er nyinnflyttet til nytt området.

Selv har jeg ikke sovet mer enn 2-3t sammenhengende de siste 6 ukene.

Tilsammen blir det kanskje 5-6t søvn i løpet av døgnet.

Begynner å bli "gal" i hodet. Er blitt glemsk, svimmel, trist og irrasjonell.

Skjenner litt på at jeg har lyst å forlate mannen min nå, han skuffer meg så utrolig mye når han stiller så lite opp som han gjør. Lurer på om jeg tenker slik fordi jeg lider av søvnmangel?

Kan man forvente at mannen tar i et tak hjemme?

Skjønner ikke hvordan jeg skal klare dette.

Huff for et syteinnlegg, men måtte bare få det ut her, siden jeg ikke har noen jeg kan snakke med.

 

Hilsen sliten

[Høygravid i sommer!]

Uff, dette hørtes tøft ut. Tror du må ta en prat med mannen din og fortelle han korleis du har det. dokke er jo to om å få jenta. Han må nok stille opp litt elles så kommer du til å knekke sammen. Og skjer det blir det ekstra mykje på han. Bror min og dama fikk nummer to med kollikk. Dei delte på "jobben" men dei var ganske sletne etter tre månder. Så eg er imponert over deg som har klart det aleine. Kan du reise hjem til foreldrene dine litt når han er vekke på jobb? Viss det er mulig å få litt avlastning der.

[b77h]

Jeg tenker også at du må ta en alvors-prat med mannen din! Ikke sikkert han forstår hvor mye du må gjøre når han ikke er der og ser det.

Du må KREVE at han også stiller opp. Og tydeliggjøre hvor sliten du er.

Jeg syns det høres helt utrolig ut at en mann i 2010 ikke stiller mer opp! Men jeg er nok bare bortskjemt med min...

Første uken etter fødsel var han hos oss på barselavdelingen hver dag - og da vi kom hjem ryddet han og fikset og laget frokost og middag til oss. Skifter bleier og bader babyen gjør han også. De nettene han skal på jobb etterpå sover han på gjesterommet, men i helgene og etter barsel sto han også opp og skiftet bleier om natten.

Og de dagene jeg er ekstra sliten når han kommer hjem fra jobb, så passer han baby, så jeg får sove i fred en time på soverommet.

 

Kjenner jeg nesten blir trist når jeg leser at mannen din prioriterte garasje når dere hadde en nyfødt i hus. Var det kun du som ønsket barn? For at han skal forstå hvor mye arbeid det er så må han også få noen oppgaver.

Du må bare be han tydelig om å gjøre det og det - eks skifte bleier eller støvsuge. Og ikke minst ta turer med baby for å roe den - trenger ikke pupp for det.