Gå til innhold

Dere som har mista etter uke 12...


Mamma's Magic

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Fosteret hadde nok sluttet å vokse tidligere, men kroppen oppdaget det ikke før i uke 13. Tror det er mest vanlig med MA og ikke SA såpass sent i svangerskapet.

 

Fikk skikkelig sjokk da det hendte. Hadde hatt et perfekt svangerskap før dette, og magen vokste og jeg var kvalm, akkurat sånn som det skulle være. Jeg var over de "sikre" 12 ukene, og så BANG, møtte jeg veggen. Det var knalltøft å ikke være forberedt. Andre aborten gikk bedre, da var jeg forberedt på at det kunne skje. Tredje var like ille som den første igjen. Da tenkte jeg at det ikke lenger var uflaks og at jeg kanskje ikke klarte å få flere barn. Men her sitter jeg nå med stor mage i uke 21, og alt er bare fryd og gammen. Føler på mange måter at det er lenge siden jeg slet med abortene, og samtidig er det jo bare fem måneder siden sist gang. Merkelig så fort man omstiller seg... :)

Så flott at du har kommet så langt denne gangen:)

 

Rart hvor fort man omstiller seg, ja, helt enig. Men det er vel en grunn til det. Hvis vi skulle vært lei oss for aborter hele livet, hadde vi jo aldri kommet noen vei. Og egentlig, hvis dette med abort hadde blitt mer ufarliggjort, dvs dersom det hadde vært like vanlig å snakke om en abort som om en fødsel, tror jeg kanskje ikke vi hadde blitt like lei oss over en abort som vi blir i dag. Fordi vi hadde skjønt hvor vanlig det er, og at det stort sett vil gå greit ved neste forsøk, eller neste der igjen. Stort sett, ikke alltid, naturligvis.

 

Men satser på at både du og jeg klarer oss denne gangen:)

Hei

Ja, var fullt liv på UL i uke 12... Alt var bra, men de syns den var noen mm for liten så derfor tilbake på duo-test 2 uker senere. Da var den lille jenta død.

Obduksjonen viste at hun hadde kromosonfeil som heter triploidi. De tror den er årsaken til mange SA, men at de dør mye tidligere enn i mitt tilfelle.

Annonse

Da jeg mistet i SA da jeg var 12+0 hadde jeg sett hjerteaksjon fire ganger, senest dagen før det gikk galt. I mitt tilfelle banket forsatt hjertet i flere minutter etter at gutten vår kom ut.

 

Ved de to andre abortene mine (begge MA rundt 9 uker på vei) hadde jeg også sett hjerteaksjon på forhånd og alt så fint ut.

Huffameg, jenter, så forferdelig trist å lese. Det viser bare at man aldri kan ta noe for gitt. Jeg er nå 14 fullgåtte uker, og hørte hjertelyd for en uke siden, men man kan virkelig aldri vite, altså...

 

Sender dere mange gode tanker, og håper det skal gå bra med oss alle sammen denne gangen.

 

Klem fra

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...